Malamatas, det var han som samlet gull fra bekkene i området: Sør for Terpni fra Sarpouvnos-elven, Chrysorroi av Nigrita, og vest for Terpni fra elven. Samlingen av gull i Sarpouvnos-elven overlevde fra antikken til i dag. Det er bekreftet eldgamle rapporter for produksjon av alluvialt gull sør i Terpni1, men også moderne2, samt muntlige vitnesbyrd om samme emne.
Fortellere i Nigrita refererte ved navn til gullsamlerne fra Chrysorrhoei på begynnelsen av forrige århundre, til malamatas. Men også i Terpni husket vår foreldregenerasjon den siste malamataen i Sarpouvnos-elven, som sanket gull like før midten av forrige århundre. Historiefortellerne ga, også, informasjon om teknikken fulgt av de siste malamatades av Terpni. Noen vasket elvesanden til grunne metallkar og gullklumpene, fordi de var tyngre enn sandkorn, de holdt seg sist i redskapene sine. Andre hadde grunne trekar med hakk i bunnen, hvor gullklumpene av samme grunn slo seg ned.
Er, skjønt, kjent siden antikken og en annen metode for å samle gull fra rennende vann i elver. Kort oppført, som hentet fra internett. I følge opplysninger etterlatt av geografen Strabo3, "gull ble samlet i elveleier med saueskinn (sau, epletrær, epler = sauer). Gullklumper båret av vannet festet seg til ullen til et strukket epletre på bunnen av elven. Epletreet ble deretter hengt fra et tre for å tørke og deretter brent, slik at med vaskingen av asken forblir gullet ulegert. Så, ifølge Strabo alltid, myten om det gylne fleece ble født".
I årene av vår generasjon var det ikke flere "gullgravere" eller "metalljegere". Utgave, skjønt, gjenopplivet da de startet fra Institute of Geological Studies of Greece (I.G.M.E.) søkene etter gull i Paliokastro-området4. Undersøkelsene varte i fem år, fra den 1976 til og med 1980. Aktiviteten til I.G.M.E. fortsatte imidlertid. i området og etter 1980, har som mål forskning på alluvialt gull. I.G.M.E., installasjon- testet en anrikningsenhet i Agios Mandilio-området, hvor prøver fra mange regioner i Makedonia og Thrakia ble beriket.
Malamatadene
Nigrita auksjonerte retten til å samle gull fra Chrysorrois-elven. Constantinos Routos og Giorgos Ioannou-Youvantsios ble nevnt som budgivere, som ble tildelt andre i- medianer til ondartet, som Ioannis Koutharis fra Nigrita. Når det gjelder Terpni, vet vi at i mellomkrigstiden ble mange Terpni-beboere malamatisert, og noen av dem er nevnt i P.E.. De sang i landsbyen River, i bekken som ligger ved siden av bygda, men hovedsakelig i Sarpouvnos-elven, nær Paliokastro, hvor, ifølge fortellerne, malamatene hadde bedre avkastning.
Det har også blitt hørt i gamle fortellinger, at en ukjent utlending også gjorde det samme arbeidet i okkupasjonen ved siden av kapellet til Agios Mandilios. De var alle de siste malamatadene i landet vårt. Malamatades av Terpni, fra de profesjonelle tabellene: Dimitrios Kanarakis, Panagiotis Ev. Macias, George Michaelas, Malamas Felias.
Fra den nye boken av Nikos L. Paschaloudis "Tradisjonelle yrker i Nigrita og Terpni". MALAMATAS - AVIS “Tålmodigheten”
© www.visaltis.net
* 1 (a)) N. Pa. 5 [Terpni, referanser til i går og i dag], p. 218. I Paliokastro, en inskripsjon ble oppdaget til minne om kjøpskontrollen av alluvialt gull, hvilken koll- det ble kalt fra naboelva".
(b)) N. Pa. 5, p. 218. I notatet 167 refererer: "...som også kjent, at gullet i Visaltia, sammen med Pangeus, finansierte Alexander den stores kampanje". 2 N. Pa. 5, p. 218.
"Det er også kjent at arbeidet som ble utført brakte frem ulike typer metaller og spesielt rent gull...", deretter «...pålegger for regnskapsåret 1923-24 ekstra samfunnsbeskatning på utnyttelsesfortjenesten av gruvene i regionen Tserpistis-fellesskapet med en skattesats på ti cent på statsskatten".
