Studieskjelett Rester Grave Monument, kaste bakke, Amphipolis
Som rapportert i pressemeldingen av 19. desember 2014, fullføring av makroskopiske undersøkelsen benmaterialet fra graven på bakken kastene, som har gjennomført tverrfaglig team av Aristoteles og Demokrit universitet, Det ville være ferdig i januar 2015. Departementet hadde begått, en oral oppdatering, Som vist i disse publikasjonene, at kommunikasjon av studien resultater ville ha en frist til 20 januar 2015.
Oppsummeringsbilde
Skjelettrestene av gravminnet, fra Kasta Amphipolis-bakken tilsvarer 550 om bein, knust og hel, en hodeskalle i ganske god stand, hvor beinene mangler, som utgjør ansiktet og en nesten intakt underkjeve. Ingen tenner funnet, bortsett fra en kariesrot av en høyre andre premolar, som var inne i underkjeven og viser en avansert apikal abscess.
fra 550 bein, som ble telt, den 157, som resulterte etter forsiktig tilbaketrekking fra forskjellige fragmenter av spredte bein, ble systematisk registrert i en database og det ble forsøkt å henføre dem til enkeltpersoner.
Ekstra, dyrebein ble identifisert, noen av dem ser ut til å tilhøre lange bein av hestefamilien. Dyrebeinene vil bli studert av en spesialist i zooarkeolog.
Minimum antall personer, identifisert fra de diagnostiske skjelettrester tilsvarer fem individer, fire av dem tilskrives begravelser og en til kremasjon.
De døde av begravelsene skilles: Til en kvinne (atom 1) (Fig. 1-2), til to middelaldrende menn (enkeltpersoner 2 og 3) (Fig. 3-6) og hos en nyfødt person (atom 4) (Fig. 7, 8).
Atom 1: Kvinne
Kvinnen, kan trygt plasseres i aldersgruppen over 60 år. Kjønn ble bestemt basert på spesifikke indikatorer, vedrørende:
1) i bekkenbenene (bekken) (venstre store isjiassnitt, høyre primær sulcus, venstre og høyre ischial tuberosity iliac crest, kropp og ischial ryggraden),
2) i beinene i hodeskallen (mesofryo, supergrå sløyfer, skråningen av fronten, frontale svulster, nedre tidslinje, mastoid prosesser, occipitallapp),
3) i underkjeven (geni, mandibular vinkel, grener),
4) i den morfologiske strukturen til beinene (lange beinmålinger).
Aldersbestemmelse var basert:
1) i en del av venstre skambensymfyse (fremre del av bekkenet),
2) til graden av synossifisering av kraniale suturene,
3) ved uttalt premortem tap av bakre tenner på begge sider av underkjeven,
4) i nærvær av metabolske sykdommer, som osteoporose og frontal hyperostose (Hyperostose Frontalis Interna: fortykkelse av hodeskalleveggene, inne i frontalbeinet, som vanligvis er asymptomatisk og er assosiert med hormonelle lidelser som ofte oppstår hos postmenopausale kvinner),
5) ved alvorlige degenerative forandringer, hovedsakelig i ryggraden og i forbening av innlegg og brusk i lange bein og ribbeina.
I det,hva med den gamle kvinnens vekst, etter kombinert bruk av forskjellige metoder for målinger av lange ben, estimert til 157 fra. De fleste knoklene som ble funnet i boksgraven ser ut til å tilhøre kvinneskjelettet, fra den 7,8 m. fra toppen av kammeret og ned, dvs. 1 m. over kassegulvet.
Atomer 2 og 3 : To menn, 35 før 45 år.
De to personene (2 og 3), av fire, som hadde fått begravelse, kan trygt tilskrives menn, basert på:
1) av de anatomiske punktene på bekkenbenene (bekken) (venstre og høyre kjønnsbein og spesielt bukbue, subpublic hulrom og medial overflate av bein, venstre primær sulcus, venstre og høyre ischial tuberositet, venstre og høyre acetabulum, sacrum morfologi for individet 2 og høyre ischial tuberositet og korsbenet morfologi for faget 3)
2) av den morfologiske strukturen til de lange beinene (lange beinmålinger).
De to mennene er relativt nære i alder, i kategorien 35 før 45 år: Den ene, i begynnelsen og den andre, mot slutten av denne kategorien.
Bestemme alderen til personen 2 var basert:
1) i de to kjønnssammenhengene (fremre del av bekkenet),
2) i de degenerative forandringene av øreflaten til venstre bekken (området av bekkenet som artikulerer med korsbenet),
3) i den fullstendige synossifiseringen av epifysene til brystendene i begge klaviklene.
Bestemme aldersspennet for den enkelte 3, var basert på høyre symphysis pubis.
Det bemerkes at den relativt yngre av de to mennene (atom 2) bærer spor av kutt (kuttmerker) i venstre øvre thoraxdeling, på to sider og nakkevirvel, (Fig. 9-11) samt på den nedre overflaten av brystenden av venstre krageben. De er trolig identifisert med aggressive slag-skader, som burde vært gjort ved kontakt med et skarpt instrument, f.eks. liten kniv, og forårsaket hans død, da ingen tegn til helbredelse kan sees.
Den andre mannen (atom 3), litt større enn den første, har tegn til et kors, fullstendig helbredet, brudd i høyre talerstol, relativt nær høyre håndledd. Ekstra, begge menn har degenerative forandringer av slitasjegikt og spondyloartritt i forskjellige deler av skjelettet.
I det,hva med menns statur etter kombinert bruk av ulike metoder for målinger av lange ben, estimert til 168 fra. for personen 2 og kl 162-163 fra. for personen 3.
Atomer 4 og 5
Den fjerde personen er et nyfødt spedbarn (nyfødt). Aldersbestemmelse var basert på lengde- og breddemål av venstre humerus og venstre underkjeve. Kjønnsbestemmelse hos denne personen er ikke mulig da de kjønnskjennende morfologiske trekk i beinene til de nyfødte ikke er klare.
Den femte personen er representert med få fragmenter, bare ni (9), hovedsakelig lange bein, (Fig. 12, 13) som bærer alle forvrengningene (tverrgående mikrosprekker og noen ganger kraftig deformasjon) men også misfarginger (off white og blå/grå) som finnes i tilfeller av fullstendig kremering av et balsamert lik og trolig tilhører en voksen person.
Det generelle bildet av å finne skjelettrester taler for at de forstyrres ved menneskeskapt intervensjon, som ser ut til å ha berørt både det indre av rommet 4, samt inne i den boksformede graven.
Utsikter
I skjelettfunnene til gravmonumentet til Kasta-bakken, bortsett fra makroskopiske metoder, en rekke analytiske metoder vil bli brukt for bedre dokumentasjon og for å komplettere mer fullstendig informasjon, relatert til patologiske endringer, i ernæring, i slektskapet og opprinnelsesstedet til disse menneskene, dvs. om det handler om mennesker som er født og oppvokst i Amphipolis eller om personer som flyttet fra et annet sted i løpet av livet og ble gravlagt i det spesifikke gravmonumentet.
Disse analytiske metodene inkluderer:
radiologisk studie av bein for å oppdage patologiske endringer, som ikke er makroskopisk distinkte men også for den mer fullstendige beskrivelsen av de allerede registrerte f.eks. frontal hyperostose av person 1, kutt-skader (kuttmerker) person 2, helbredet bruddperson 3.
- histologisk-mikroskopisk teknikker f.eks. tilfelle av frontal hyperostose, og hvor det ellers anses nødvendig.
- karbon- og nitrogenstabile isotopanalyser for å bestemme typen proteiner som konsumeres av de spesifikke individene.
- strontium analyser som på grunn av fravær av tenner bare vil være begrenset til verdiene oppnådd fra benprøvetaking.
- paleogenetiske analyser (gammelt DNA) med det formål å beskrive den biologiske og genetiske historien til individer. Som en del av analysene vil det mulige blodforholdet til de tre individene undersøkes. Imidlertid den tafonomiske tilstedeværelsen av de lange beinene, fraværet av tenner og deler av hodeskallen hos individer 2 og 3 brukt i eldgamle DNA-analyser, muligens ikke tillater å skaffe en tilstrekkelig mengde endogent kjernefysisk DNA for å lykkes og nøyaktig identifisere slektskap. Til enkeltpersoner 4 og 5, på grunn av den begrensede prøvemengden, men også effekten av høy temperatur på grunn av forbrenning, til den enkelte 5, metodene ovenfor vil ikke bli brukt.
- Anvendelsen av AMS-datering til både menneskelige bein- og dyreprøver, vil fullføre bildet av rekkefølgen av begravelser, som ikke kan rekonstitueres gjennom graveprosessen.
Både makroskopiske og analytiske metoder vil bli brukt på et stort antall skjeletter, om 300, fra kirkegårdene i Amphipolis, innenfor rammen av et toårig forskningsprogram, finansiert av innenriksdepartementet og utført av et stort forskerteam ledet av S. Rose, Adjunkt i forhistorisk arkeologi og osteoarkeologi, Institutt for arkeologisk historie, AUTH og X. Papageorgopoulou, Adjunkt i fysisk antropologi, Institutt for etnologisk historie, Laboratoriet for fysisk antropologi, DPTH. Teamet består av studenter, doktorgrads- og postdoktorstudenter ved universitetene i Aristoteles og Demokrit, samt internasjonalt anerkjente eksterne samarbeidspartnere.
På denne måten vil man få et verdifullt sammenligningsmateriale, slik at:
1) de spesifikke skjelettrestene, fra det ekstremt viktige gravmonumentet til Kasta-bakken for å slutte seg til en bredere befolkning,
2) resultatene av analytiske metoder på arkeologiske samlinger som skal tolkes i forhold til resultatene av den makroskopiske studien av en befolkningssammensetning,
3) å gjøre det klart at de antropologiske funnene må studeres innenfor det arkeologiske, deres sosiale og historiske kontekst, som tilbys kun gjennom den systematiske studien av konjunkturene og periodens overordnede tilnærming.
Bildetekster:
Bilde 1: Veiledende representasjon av menneskelige bein 1
Bilde 2: Veiledende representasjon av menneskelige bein 1 med bilder av bein
Bilde 3: Veiledende representasjon av menneskelige bein 2
Bilde 4: Veiledende representasjon av menneskelige bein 2 med bilder av bein
Bilde 5: Veiledende representasjon av menneskelige bein 3
Bilde 6: Veiledende representasjon av menneskelige bein 3 med bilder av bein
Bilde 7: Veiledende representasjon av menneskelige bein 4
Bilde 8: Veiledende representasjon av menneskelige bein 4 med bilder av bein
Bilde 9: Atom 2, venstre første side med spor 3 seksjoner (kuttmerker) (Beinnummer, #31.1)
Bilde 10: Atom 2, venstre forside, detalj fra sideseksjonen (kuttemerke) på halsen (Beinnummer , #31.1)
Bilde 11: Atom 2, venstre side med snittmerke (kuttemerke) på overleppen av kroppen
Bilde 12: Atom 5, bein som har gjennomgått effekten av høy temperatur, etter forbrenning
Bilde 13: Atom 5, bein som har gjennomgått effekten av høy temperatur, etter forbrenning
