DEN Astrolabe det er et eldgammelt verktøy. Det ble opprettet siden mer enn 2000 ΧΡΌΝΙΑ, da folk trodde at jorden er universets sentrum. Mange hevder å være “første datamaskin” som noen gang har eksistert, faktum at, selvfølgelig, er omstridt, hovedsakelig på grunn av Antikythera-mekanismen. I alle fall dog, astrolabbene er mystiske gjenstander og uoverkommelig skjønnhet.
Hva brukes, skjønt, ett astrolabe; Først og fremst ble problemløsning verktøy. estimert, eksempel, eksempel tid på dagen, i henhold til posisjonen til solen og stjernene på himmelen. Akkurat som på en datamaskin, den mottok data slik at den kunne gi data. Han var en astrolabium, vanligvis, laget av kobber og hadde en diam 15 cm – selv om det var en del eldre.
Himmelen er "malt" på forsiden av astrolabiet, basert på 20 lysere stjerner. En av de første spørsmålene hadde å "svare" de astrolabium for sin nytteverdi ble som følger: Hvis våre forfedre trodde at universet var i sentrum av jorden, hvordan kunne astrolabiet gi korrekt informasjon hvis, Angivelig, vårt solsystem har solen i sentrum;
Og likevel visste våre forfedre størrelsene i forhold til jorden og solen, men også avstandene mellom dem. Etter hva vi kan se med øynene, det er ingen forskjell mellom et heliosentrisk system eller et jordsentrert system, i hvert fall i,hva med matematikk.
De bevegelige delene av astrolabben ble også justert til et bestemt tidspunkt, på forsiden av instrumentet, himmelkartet ble vist på den tiden. Hva er nytten; Mange astronomiske problemer kan løses med en astrolabium. Hvilken tid er den fra?, som vi skrev tidligere, til når solen ville stå opp eller gå ned. Med astrolabium kan også være orientert én. For muslimske lærde, Dette instrumentet var verdifullt fordi de kunne beregne retningen som deres hellige by ligger, Mekka og be.
Opprinnelsen til, Som andre vitenskaper, tar oss tilbake til det klassiske Hellas. Vi vet at Apollonius studer projeksjonen med astrolabium i det minste to hundre år før Kristi fødsel. Teorien bak instrumentet, utviklet seg enda mer, senere, fra den Hipparchus, som ble født i Fint av Lilleasia. Alle studier av Hipparchus – rundt 180 f.eks. – fant sted på øya hennes Rhodos hvor han bodde og i samme periode hjalp han til på utvikling av trigonometri.
Men når teori av astrolabiet ble gjort handling; Når det var en sann astrolabium i menneskehånd; Den første omtale av et organ med navnet astrolabium gjort i hans verker Vitruvius som døde i 26 f.eks. og beskrev en klokke i Alexandria, som hadde et roterende felt av stjerner bak en metallramme.
Selv om det ikke er noe bevis, den Claudius Ptolemaios (som sies å ha dødd 168 e.Kr..), han antydet sikkert i sine skrifter (fra sin base i Alexandria), at han hadde et instrument som ligner på de vi kjenner igjen i dag, i det minste som man kan se av hans beskrivelser av geometrien til Jord-Sol-systemet, som brukes i utformingen av astrolabiet. De fleste historikere av vitenskapen om astronomi ser datoen 150 e.Kr.. som et realistisk rettferdig anslag for konstruksjonen første astrolabium.
Tidene endrer seg. Igjen, i Alexandria, nesten tre århundrer etter Πτολεμαίο, en “hedensk” kvinnelig matematiker og filosof, den Hypatia, vil bli anklaget av byens kristne fellesskap for sataniske ritualer som involverer (blant annet) og astrolaber. Mobben angrep Hypatia, han voldtok henne og til slutt ble han henrettet 415 e.Kr.. En student fra, Theon av Alexandria, etterlatt innholdsrik notater om bruk av astrolabium men bruken i Vesten for nesten tusen år kommer til en avslutning.
Ikke rart etter hennes død Hypatia, Europa mistet astrolabiet, etter hennes fall Romerriket, da det var i full gang for perioden av historien kalt middelalder. Mye av hellenistisk kunnskap gikk tapt for Vest-Europa, siden, for den daværende befolkningen, alt relatert til relatert teknologi, ble vurdert “hedensk”. Men, den ble bevart og holdt i live i den islamske verden, hvor det er mye bevis på bruk og utvikling.
Astrolabium og teknologi vil komme tilbake til Europa, gjennom andalusiske arabere. Mange historikere hevder det uten islamistene i Spania, den Renessanse det kan like gjerne aldri ha skjedd. Det er sant at ideer fra al-Andalus også hadde spredt seg over hele Europa på 1100-tallet, mange vesteuropeiske intellektuelle samlet på steder som f.eks Cordoba, som ble ansett som sentrum “tapt kunnskap“. Mange av de gamle greske tekstene, som ikke var å finne i Europa, hadde blitt oversatt til arabisk og undervist i disse kunnskapsrommene igjen. I disse “utdanningssentre” Vesteuropeere oversatte til latin og astrolabiet ble kjent igjen i det meste av den vestlige verden.
Selv om astrolabiet ble erstattet av mer presist og spesialisert utstyr på midten av 1600-tallet, fortsatt brukt i dag i astronomi, spesielt for pedagogiske formål. De astrolabium er ikke bare gjenstander av respekt for sin historie, men også for deres potensial. Men mye mer, astrolaber er verdsatt i dag som eldgamle instrumenter for astronomi for deres magi og skjønnhet.
Kilder: Nysgjerrighet, Wikipedia
http://www.digitallife.gr
