THE PROELLINES
(DIALEXIS påbegynnes i Hall av selskapet MAKEDONIKON STUDIER)
Ein ol’ Disse tingene er veldig gammel, de Proellines og o sin kultur og sitt språk, men ikke så fratatt’ dette av interesse.
I vitenskapen det gamle og det nye er likeverdige og like.
Hvorfor gammel er den nye stiftelsen, og den nye basert på gamle og bestemt det ugjenkallelig og evig.
Det er derfor jeg er ikke redd, snakker om Proellines foran kultivert publikum, si ting som er fremmede for hans interesse.
den indo-europeisk, at segmentet er den greske rase, var som den femte tusen f.eks. X. en av de mange språklige stammene som levde i Europa.
Men dette løpet synes å ha blitt utstyrt med en erobrende og assimilerende kapasitet, at resultatene kan være overraskende kvalifiseringskamp.
Når etter 5 tusen f.eks. X. begynte å gå i oppløsning og danner de enkelte indo-europeiske folk, dvs.. grekerne, Indoiranous, Thrakoillyrious, Italokeltes, Germanere, Valtoslavous Mr.. a., og strekker seg i alle geografiske retninger, andre språklige stammer Europa og Asia som finnes i trinn, andre sakte og andre raskt, De kunne ikke unnslippe undertrykkelse og språklig assimilering av indoeuropeisk.
Tyrsinon, Τυρρηνοί Tomb of the Leopards, Tarquinia
Så asiatiske indianere assimilert de mongolske folks bebor den enorme indiske landet pentapotamou.
hetittene, dets M eldste folkeslag. Asia. I Europa Den tyske assimilert eldste folkene i Nord-Europa, Ligyes kelterne i Gallia og Pritu, dvs.. gamle britiske England,
Italiensk etruskerne og så.
Grekerne, etter å ha krysset Protohellenic, som vi sier, periode på slettene i Ungarn og Serbia, og plithynontas numerisk spredt geografisk langt som n ° begynne sitt språk til å differensiere til dialekter, Det oppsto rundt 20 ° århundre f.eks. X. dagens nordlige grensen forutbestemt til å berømt enn’ Hellas og de Gini definitive historisk vugge på 4 000 år kontinuerlig, fra da til nå.
Deres adgang til Hellas var ikke på en gang, men i tre bølger, med tre suksessive seire.
Første Ionians ned 1 vekke, rundt 17 ° århundre f.eks. Ch., Achaioi, og sist, rundt 12 ° århundre f.eks. Ch., Dorians.
Den nye og siste hjem ikke funnet det ubebodd gresk.
Landene rundt Middelhavet er, som vi alle vet, gamle folks hjem og føde av gamle sivilisasjoner.
Og selvfølgelig ikke kunne skje ellers med landets mest midtre og mer foretrukket av natur og klimatiske forhold, til Hellas.
Det ble de kulturelle aktører i arkeologi kalt minoiske Egeerhavet. Kultur med sine enorme og rike kongelige palasser, malt med liljer og gre hagen og eggeplommene over fjellene, de hengslete unge menn og damer yperkompses.
Angiografi med vannplanter, dyr og skjell, likevel utstråler en kjedelig skyggen av vython4.
Når århundrer bleknet fra minnet hver erindring av gresk herkomst fra nord, o enkle greske folk tenke lenger som alltid har vært urfolk til dette landet, og innførte nå bevilget av helleniserte forgjengere, lokalbefolkningen cosmogonic myter, som hadde en naturlig født og oppvokst på land.
For folk som er bare Proellines antediluvianske forfedre, og oppfatningen av dette finner sted en gang, og at poesi ekko folk tro, som l. x. Hesiod og Aeschylus Iketides, og den forenklede Historiografi Herodot (1,56), Ioner som identifiserer dem med Pelasgians, dvs.. med Proellines 5.
Andre greske forfattere, spesielt historikere, Det var ikke fra’ de som kunne unnslippe sin oppmerksomhet til en viktig hendelse, selv om de nå hadde gått så mange århundrer siden første katode. Heller ikke var det mulig å unngå inntrykket av at fat som sin tid spart her og der blant innvandrer forblir prehellenic. Allerede 'Odyssey poeten sa om Kreta :
Beboere har numerators og nitti land.
Kaveh folk og dets språk.
ACHAIA bor på stedet, Kretere Islanders leve, trofaste spurv, og Kydonians og Dorian, og Pelasgians modig 6.
Herodot sier at den greske nasjonen var opprinnelig tynt, men så vokste, De fusjonerte med Pelasgians og mange andre barbariske fyla7. Han sier i Attica som tidligere var pelasgere, at språket var varvari8, som deretter hellenisert og endret glossa9, at Imvros og Limnos eldste bebodd av Pelasgians 10, og at hele Hellas tidligere kalt Pelasgia 11.
Thukydid vitner om at på halvøya Athos i den tiden av, bortsett fra greske kolonister fra “Andros og Chalkis, og andre byer ble bebodd av en blandet befolkning av tospråklige barbarer, som var i stor grad pelasgere og kom fra de samme Tyrsinon tidligere bodd og Lemnos og Athen Tash 12.
Strabo skrev at den eldste av Hekataios av Miletos sier Peloponnes før grekerne levde barbarer, og o Strabo legger til at hele Hellas var lang oppholdstid barbarer 13.
Kommentator av Apollonius Rhodius (Jeg 608) Den sier at eldre innbyggere i Lemnos var pirater Tyrsinon, dvs.. Proellines14 som stemmer overens med Homer kaller innbyggere Sid agriofonous 15.
Og de andre øyene i Egeerhavet gamle innbyggere grekere utmerket dem fra sin egen etnisitet.
Og innbyggerne på øyene, skriver Thukydid, var pirater, Kares og fønikerne fordi de levde de fleste nisia16.
Og Strabo legger:
"Fra det som har blitt sagt om Kares, at de får mest er at Cares….deretter fortalt lelegere og bebodd øyenes 17.
Så stå av gamle greske forfattere sine Proellines av ekte grekerne, tidligere kalt Pelasgians 18, og Tyrsinon de Tyrsenians, noen ganger med Kares og lelegere navn og noen ganger med lokale, nasjonale navn, kompleks med etternavnet ETEC (= true, mors): Eteocretans, Eteokarpathioi.
men hva,hva som ble ansett som svært gamle i Hellas preget pelasgere. gamle murene, den er bygget av steinblokker, tanke pelasgere.
Larissa Thessalia kalt pelasgere Argos. Svært gamle helligdommer, som Zeus ved Dodona av Epirus og Thessalia Hera, Redusere tiden av Pelasgians :
Oh Zeus of Dodona, pelasgere, bosatt bort vår! 19
Ytterligere bevis for diskriminering Etnisk gresk og pre-gresk, det var før den tid som utarbeidet de homeriske epos fortsatt følte, er at i’ disse Pelasgians, som selv ved ekstreme punkter lagret så ufordøyd, presentert som allierte trojanere, sammen med andre kurs ikke-greske folkeslag M. Minor og Thrakia.
Disse er bare referert til inventar :
1) Det greske forfattere var usikre på om’ hva vitenskapen i dag med sin egen arkeologisk og språklig bevis vitnet, dvs. at. før’ de som bor i Hellas annen, fremmed for dem, og innvandrer stamme, og
2) Hvordan den etnologiske og språklige absorpsjonen av proto-grekerne av grekerne tok lang tid å fullføre i alle regioner av landet, siden til Herodots og Thukydides tid, dvs.. til det 5. århundre. X. århundre, det var rester av proto-grekere som ennå ikke var blitt assimilert, selv om det var gått femten århundrer siden grekernes første nedstigning.
Sivilisasjonen som den første greske rasen brakte til Hellas var uforlignelig underlegen sivilisasjonen til den proto-hellenske.
Og som det vanligvis skjer når et usivilisert folk erobrer et sivilisert folk, grekerne ødela den førhellenske sivilisasjonen.
Men en sivilisasjon er ikke helt tapt med plyndring og brenning av palasser og helligdommer.
Dens viktigste del, det animerte materialet, som var den levende bærer av kulturgoder, det brant ikke, men han ble igjen med all sin åndelige kultivering, rasesammensatt, religiøs, selv språklig med erobreren, og fra dette krysset, som i ettertid ser ut til å ha vært en av de mest biologisk gunstige sammenslutningene av folkeslag, to fantastiske resultater kom ut :
Den første var en ny, biologisk fornyet, sterk og vakker rase, utstyrt med utmerkede åndelige gaver, som kombinerte den fysiske kraften og friskheten til erobrerne med den estetiske og intellektuelle raffinementen til et folk biologisk utmattet av en lang avansert livsform.
Den andre var begynnelsen på en ny sivilisasjon, som ikke starter fra null, men med fornyet styrke fortsetter han, forvandler og bygger en ferdig, ferdig religionskultur, legender, tradisjoner og kunst, og gir den den grove formen, som den første greske sivilisasjonen presenteres for oss i sin fulle blomst i bygningene og kunstverkene fra mykensk og sen-minoisk tid og i de homeriske eposene.
Dette åndelige skjæringspunktet er best symbolisert av det greske pantheon, hvor de indoeuropeiske grekernes mannlige guder vises sammen med de kvinnelige gudene, som nesten alle er før-greske.
Det er mange eksempler i historien til nasjoner på erobrere som ble etnologisk og språklig assimilert av nasjonen de gjorde til slaver., spesielt når, slik det vanligvis er, erobrerne er numerisk og kulturelt underlegne de erobrede.
Så f.eks. det skjedde med russere av skandinavisk opprinnelse(ører), som ble slaveret av sine slaviske undersåtter.
Det samme skjedde med frankerne av tysk opprinnelse (fransk), som, da de erobret det latin-talende Gallia, var jublende.
Det samme skjedde med den mongolske rasen og turko-tatarisk talende proto-bulgarere, som ble slaveret av vasallene mellom Aimos og Donauslavene.
Det samme skjedde med normannerne av skandinavisk opprinnelse, at da de erobret B. Frankrike var glade, og da de erobret England derfra, ble de anglisert.
Den samme slutten skjedde med de romerske erobrerne av det greske østen, dvs.. av Byzantium.
Det ville derfor ikke vært rart om grekerne ble assimilert av de tallmessig og kulturelt overlegne pre-hellenerne, og faktisk siden de ikke dro ned til Hellas alle sammen, men av tre bølger som skilte dem i århundrer. Og likevel skjedde ikke dette.
Den første greske rasen som ble funnet blant pre-hellenerne, jonerne, de ble ikke assimilert, men de assimilerte en stor del av proto-grekerne, slik at, når etter tre århundrer, kom akaerne ned, de fant et stort sett gresktalende land, og enda mer, da dorianerne etter ytterligere fem århundrer kom ned 20.
Men jonerne betalte på en annen måte for sin banebrytende ære for helleniseringen av landet:
Ikke bare ble deres erobrende elg utmattet av deres ujevne blanding med Pre-Hellenes, slik at da akaerne kom ned, var jonerne som en rase av erobrere allerede blitt betalt, og for’ denne lett ble dempet og en annen ble slått tilbake av akaerne på de østlige kystene og øyene i Egeerhavet, men også språket deres fikk den sterkeste og dypeste innflytelsen av proto-hellensk”, mens språket til akaerne og dorerne forble mer rent gresk.
Da på 1600-tallet f.Kr. X. den andre greske bølgen senket seg over Hellas, Achaioi, den politiske ledelsen i landet gikk umiddelbart over i deres hender.
Ionerne ble skapt, som pre-hellenerne, sivile handelsmenn, håndverkere og fagfolk, var begrenset, dvs. i verk som er helt uverdig en heltealder, for’ dette også i de homeriske eposene, hvor akaernes herlighet hersker, jonerne er ikke engang nevnt som bidragsytere til den trojanske krigen n, hvis flaks skjer’ dem grunner, preget av anti-heroiske adjektiver.
Ikke euknemider, kobberstenger, kobberplater, Ariphiles, Filoptolemi, hovmodig, som akaerne, men attraktivt, dvs.. folk i lange kjoler, som besøker festivalene, som kjøpmenn selvfølgelig og håndverkere, yrker som vil bli gitt dem igjen senere, i historisk tid, sammen med økonomisk og kolonial overherredømme,
og grekernes åndelige ledelse, men som likevel holder dem på sidelinjen av episk historie.
Innflytelsen som grekerne fikk fra før-grekerne strekker seg til alle former for liv og er kvantitativt uberegnelig.
Og det er derfor, da sammenslåingen av de to folkene i stor grad var kommet frem, Grekerne var ikke lenger bare de ekte, ikke bare de blandede, men også de rene førhellenske, som allerede er hellenisert når det gjelder språk, de var ikke etnologisk å skille fra de ekte, og ble integrert i hellenismen mens de beholdt sin karakter, deres spesielle livsstil, deres gamle legender og tradisjoner, så vel som mange elementer av deres gamle religion, disse er nå integrert i et gresk liv, språk og kunst.
Og fordi språk og kunst alltid speiler fortidens liv, vi tyr til dem i dag for å finne ut hva ap’ de som utgjør for oss i dag den gamle hellenismen er ekte gresk og det som kommer fra pre-hellenerne.
Arkeologien er i dag i stand til å informere oss generelt om hvilke deler av boligen, av verktøy og redskaper og deres dekorasjon i antikkens Hellas er hentet fra nord med nedstigningen til de greske erobrerne, og som er en fortsettelse av elementene i pre-hellensk kultur.
Jeg vil komiteen, som ikke-ekspert, ikke å snakke om dem og å begrense meg til de elementene som lingvistikken anerkjenner i det antikke greske språket som før-greske elementer.
Selv om arkeologi og lingvistikk samarbeider i dette forskningsfeltet og svært ofte deres funn sammenfaller, Lingvistikk, som du sier, det er hun som lyser opp sidene av det gamle livet med et sterkere lys, hvor de to etnisitetene møttes.
Så jeg vil fortelle deg noen ting om de før-greske elementene i det gamle greske språket.
Hvor mye disse er med på å skille gjennom ordene og de kulturelle elementene som er førgreske, du vil finne ut av det selv.
Men før vi kommer inn på hver enkelt, vil spørsmålet dukke opp, Klarer vitenskapen å skille seg ut i dag?
hva av det gamle greske språket er rent gresk og hva er før-gresk ;
Og med hvilken forskningsmetode kan han oppnå dette ;
Svaret på dette spørsmålet er uforbeholdent bekreftende.
Og forskningsmetoden er som følger :
I dag, takket være den enorme mengden arbeid utført av lingvister rundt om i verden innen komparativ lingvistikk, det er generelt kjent hvilke ord hvert indoeuropeisk språk beholder fra tiden da indoeuropeerne var
fortsatt et folk og som senere ble lånt fra andre ikke-indoeuropeiske språk, hånd’ inntil hvert folk skilte seg fra bestanden av indoeuropeere og levde i et annet geografisk miljø.
Så og spesielt for det gamle greske språket, lingvistene skilte materialet ved hjelp av følgende metode.
Alle ordene og grammatiske elementene finnes også i alle andre indoeuropeiske språk eller i de fleste eller mange av dem, han betrakter det noen ganger skruppelløst og noen ganger med stor sannsynlighet som genuint gresk, brakt til Hellas fra den indoeuropeiske vuggen.
Men et hvilket som helst ord eller et hvilket som helst grammatisk element har ingen ekvivalent i de andre søsterspråkene, Dette, hvis du kunne forklare det som en yngre gresk skapning, det går kjempebra. “Men hvis du ikke kunne, så søker han å finne sin opprinnelse i et av de ikke-indoeuropeiske språkene til folk som grekerne kom i blanding med eller i kommersiell og generelt historisk kontakt.
Så langt er metoden negativ.
Det er ikke indoeuropeisk, det vil derfor være fra et annet språk. Den positive bekreftelsen av hvilket språk den kommer fra er imidlertid den som må fullføre formodningen og bevæpne den med overtalelse, og her kan to ting skje :
“Opprinnelsen til hvert ikke-gresk ord vil bli funnet i et av nabospråkene som har en skriftlig tradisjon eldre enn gresk, det samme er de semittiske språkene i Vest-Asia (Assyrisk-babylonsk, jødisk) og Hamitic i Nord-Afrika (gammel egypter) og da var problemet løst,
eller ingenting lignende vil bli funnet på disse språkene, og da bør følgende resonnement finne sted :
Det er ikke gresk, det er ikke semittisk, det er ikke hamitisk, det burde derfor være fra proto-grekernes språk.
Også her har vi imidlertid bare den negative antagelsen om førgresk opprinnelse. Positivt, som ville være å finne ordet vi vurderer skrevet i førgreske tekster, dette finnes ikke, fordi de før-greske inskripsjonene, bortsett fra noen få, er skrevet i et hittil ukjent alfabet og, med all innsats som er gjort og gjort, ingen måte ble funnet å lese dem.
Så vi sitter igjen med bare den negative formodningen for de før-greske ordene på gresk, som ikke er helt uten fortjeneste, i nærheten av dette er imidlertid noen andre støttende bevis som logikken i alt gir oss, men også geografi og historie.
La oss se på noen :
Er det helt tilfeldig at ordene fra gammelgresk, som ikke er indoeuropeiske, de uttrykker ting og begreper som absolutt ikke var kjent i indoeuropeernes vugge, og hvor grekerne må ha kjent dem for første gang her i Hellas ;
Alle planter som ikke vokser av seg selv lenger nord enn Hellas, de har ikke indoeuropeiske navn på det greske språket.
Logisk konsekvens tvinger oss til å akseptere at grekerne først så dem her og spurte førgrekerne hva disse plantene ble kalt.
Pre-hellenerne kalte dem navnet de hadde på sitt eget språk, og grekerne sammen med det nye tok det nye ordet inn i sitt språk.
Alle fiskenavn, fugler og andre dyr, som ikke er indoeuropeiske, de er de som bare lever rundt Middelhavet og i Sør-Europa.
Så det var veldig naturlig at grekerne ikke hadde det, da de kom hit, ord for slik fisk, fugler og andre dyr, og kjenner dem for første gang her. for å lære dem ved navnene som det førhellenske folket hadde gitt dem.
For det ville være virkelig rart å tenke på at de ikke hadde annet enn sin egen greske å gi til disse dyrene, ikke engang den før-greske, men de ble enige om å ta den, men de ventet i århundrer å gå, å møte de gamle egypterne eller fønikerne og spørre dem hva de vil kalle disse dyrene.
Gamle greske ord som uttrykker gjenstander og konsepter fra en noe avansert kultur for den tiden, er ikke indoeuropeiske. Få av dem er fønikiske22 eller egyptiske23, og gikk inn i gresk da kommersiell kommunikasjon med fønikerne og egypterne begynte.
Men hvor kommer de andre fra?; Det er logisk å akseptere også her at de kom til oss fra proto-grekernes språk, siden de arkeologiske funnene bekrefter at sivilisasjonen til sistnevnte var mye mer avansert enn den greske. Det kan være helt tilfeldig at grekerne, et folk som alltid har utmerket seg for sin høyt utviklede formsans, men aldri for hans musikalske følelse, hadde ikke-indoeuropeiske musikalske termer;
De gamle grekerne beundret kariske salmer og lydiske medlemmer, dvs.. før-gresk musikk. Det er derfor slett ikke rart at de gamle greske musikkhandlingene er førhellenske.
Toponymene til det gamle Hellas, dvs.. navnene på byene, øyer, fjell, elver etc., er iht 9/10 uforklarlig ved hjelp av det greske vokabularet 24.
De har ikke d.v.s. ingen mening i det greske språket. Faktisk er mange av dem de eldste, og nettopp de som de gamle grekerne karakteriserte som Pelasgian. Så hva er mer logisk enn å akseptere at grekerne fant disse toponymene klare på førgrekernes språk og ikke følte noe behov for å endre dem.
Bevaring av toponymene til forgjengerfolket av erobreren er et generelt fenomen i de etnologiske endringene til alle folk.
Og italienerne l. x. de holdt prioriteringene, de etruskiske toponymene til landet deres, og tyrkerne de greske toponymene til M. Asia, med mindre grammatiske justeringer av deres språk:
De gjorde Istanbul i byen, det i Amison, Samsung, den på Kos, Kos, Smyrna, Izmir, Hadrians(mye), Edirne, Ikoniumet, hest, Preussen, Bursa, Sebasteia, Sivas, den “Anker, Ankara, banken, Trabzon, Kerasus, Giresun etc. Det er slik det alltid skjer.
Så hva er rart hvis de gamle grekerne gjorde det samme for pre-greske toponymer ;
Den før-greske opprinnelsen til disse toponymene blir naturlig nok sikrere, når vi finner de samme toponymene i det før-greske interiøret M. Asia på en tid da grekere ennå ikke hadde slått seg ned der.
Larisa her, Larisa der også.
Hopp hit, Hopp dit også.
Parnassus her, Parnassus og der.
Pindos her, Pindas der også.
Mykallisos her, Mykelesaos, Mykali og der.
Ti olympiere her, så mange andre olympiere der.
Det samme skjer, når vi møtes både i Hellas og i pre-hellenske M. Asia-toponymer etymologisk uforklarlige og med ikke-gresk morfologi, i -ssos, -ssa, -blomst, -rna, -mna, som Parnassus, Knossos her, Bodrum, Terminus der, Laria(p)her, Mylassa, Vei å gå dit, Korint, Tiryns Nydos, Zakynthos her, Larandos, Londoner, Soandos der, “Arna, Alasarna, Falasarna her, “jeg eksisterte, “Avarnos, Ayarni, Pasarni i M. 'Asia, Rethymno på Kreta, Mithymna, Kalymna på øyene M. Asia.
Selvfølgelig, observasjonen at endelsene -s(p)os og -nthos finnes også i preposisjonsord som definitivt er pre-greske,
slik som sypress, Narcissus, asaminth, absint, Erebinth, Levinthos, Olynthos, hyasint.
mykenere, de første grekerne i Italia
Vi har positive bevis for den førhellenske opprinnelsen til greske ord når ord fra gammelgresk, som ikke er forklart som indoeuropeiske, vi finner dem også på språket til de protoeuropeiske innbyggerne på den italienske halvøya, dvs.. av etruskerne, som var språklig beslektet med proto-grekerne25.
Vi har om etruskisk 7.000 inskripsjoner og en bok, skrevet i en variant av det greske alfabetet, dvs.. materiale ikke bare kvantitativt uforlignelig rikere enn det pre-hellenske, men også lett å lese, slik at den er i stand til å hjelpe oss i studiet av Pre-Hellenic26.
Så f.eks. for den greske prytanis finner vi en tilsvarende etruskisk epuruni, for tyrannen, etruskerne. turan, for sakens skyld -(gifte seg), etruskerne. vulkan (= kvinne), for helligdommen (gammel mann (Isaros), etruskerne. vil lette, for Tyndaridai (=sønnene til Tyndareus), Castor og Pollux, den etruskiske Tina (=Zeus) og tur (=sønn), for tritanen (= vekter), etruskerne. trutnut etc.
Også de gamles vitnesbyrd om at det gamle før-greske navnet på Attic Tetrapolis var Hytinia, dvs.. med den eldgamle uttalen Huttenia, finner en fantastisk forklaring i at tallet fire på etruskisk ble kalt huθ.
Det er samme metode, som de bestemmer de proto-indoeuropeiske elementene til de andre brødrene til de greske språkene, dvs.. indisk før-hindi, initialene til italiensk osv.
Med anvendelsen av denne metoden har vi i dag avklart en betydelig mengde gamle greske ord med før-gresk opprinnelse. Oversikten deres er på mange måter interessant og s’ et bredere publikum av ikke-spesialister, hvorfor
1) den lærer oss det historiske opphavet til en viktig del av det gamle greske vokabularet,
2) gir oss en, til og med svak, Ideen om artikulasjons- og lydformen som førgrekernes språk hadde,
3) den viser oss hvor mange og i hvilke begreper og ting pre-hellenerne var lærere for grekerne, og
4) lærer s’ de som føler ærefrykt og avsky foran fremmedordene på moderne gresk, at de skylder en viss forståelse for språkets historiske lykke, se i hvilken grad det fremmede ordet er skjebnen til språket til noen historiske personer, det uunngåelige resultatet av kulturell kommunikasjon og avling av kulturer på jorden.
Så jeg vil her presentere et utvalg av pre-greske ord fra gammelgresk, hentet fra ulike områder av livet, som gir et generelt inntrykk av dette kapittelet av vår språkhistorie:
EN'. STEDSNAVN
Se -nthos : Amarynth, ‘ Arachynthos, Absint, Erymanios, Zante, Zirinthos, Kerinthos, Korint, Koscinthos, Labyrint, Aevinthos, Provalinthos, Pyranthos, Saminthos, Sirinth, Tiryns gen. Tiryns.
I -s(p)o, ttos og o(den)(a) : lam, Dirfossos, Ilia(p)o, Kifis(p)o, Kognisjon, Mnkalissos, Parnassus, Praios, Terminus,— Ardetus, Bølle, Skrapete, Lycabettus, Sikalittos, Sfittos,– Larris(p)(a), Marpissa.
I -mnos og -mna: Kalymnos, Rethymnon, Sedamnos, Larymna, Jeg lærte.
Med symfonikompleks pn: Alasarna, “Arna, Falasarna, Parnis, Prostituerte, Parnassus.
I ·per: Athana, Det beveger seg, Piraja
.
Forskjell: Gaidos, Thassos, Thera, Imbros, Karpathos, Crete,Kos, Leros, Lesvos, Lemnos, Milos, Naxos, Oiti, Olympus, Paros, Σάμος, Skiathos, Ekorn, Symi, Tenoder, Tinos, Chios.
B'. NAVN PÅ PLANTER
“Absint, Erebinth, calamin, gresskar, mynte, dlynthos, terebinth, endestasjon, hyasint, naken, mandel, dill, vikke, påskelilje, afaki, slagsmål, Laurel, oliven, yumbra, Humus, kaktus, kapers, kenchos, seder, kirsebær, kinara, hvete og bygg, spisskummen, sypress, glatt, malachi, Narcissus, bare, oregano, orobos, ris, gammel mann, fett, reddik, rosa, strøm, selleri, sesong, jern (= selje), sicius (= agurk), sennep, surfe, hvete, lyd, aktuell, lønnetre, svamp, linse.
C'. NAVN PÅ DYR OG FISK
Atherine, volinthos (= villokse), tope, Eledon, tre ganger, ixalos, vagina, gudgeon, larus, membran, nerve (= falkunge), dårlig, abbor, palamys, bugle, sargos, sial (= gris), cicerino, dritt, scolopendra, makrell, smaris, smraina, gyte, villsvin, stramt, Hver, trigli, blek, hanna.
D'. NAVN FRA NATUREN
Hav, Zephyrus.
Eh. NAVN PÅ KULTUROBJEKTER OG KONSEPT
Avyrtakis (= type saus),eks, arvil, asaminth (= badende), skjold, barbitos, konger, dårlig (= smedovn), vikke, priser (— kampdommer), brattimis (= type brød), bysaus, geison, depas, dithyramb, slave, Irene, kammer, Gud, tropp, skingrende, iamb, nett, vi vil, tinn, gitar, fare, mennesker, lebisk, lekythos, Herregård, merian, sverd, pessar, murstein, trompet, Sambyka, andalon, jern, sikkinnis (= Satyrdans), hvesende, rør, venn, kobber, gull 28.
de. NAVN PÅ GUDER
'Athena, Apollo, Artemis, Afrodite, Hermes, Hefaistos.
G'. NAVN PÅ DEMIGODER
Kjempe, Hercules, Pegasus.
Å lese førgreske inskripsjoner kan imidlertid gi oss et klarere inntrykk av den ytre formen til det førgreske språket., skrevet av rester av førhellenske mennesker i historisk tid, da de også hadde tatt gresk fra grekerne (fønikisk) alfabet, og dermed leses deres inskripsjoner i dag med samme letthet som de gamle greske, selv om de med tanke på innholdet er uforståelige. Jeg vil derfor sitere noen fraser fra den før-greske inskripsjonen til Lemnos, og så noen fraser fra inskripsjoner av etruskerne i Italia, å legge merke til to ting:
1) At de ikke har noe gresk, de ligner heller ikke noe annet indoeuropeisk språk, enten i ordene eller i artikulasjonen, og
2) Hvor like i lyd er Pro-hellenic og etruskisk. Begge er rike og myke, kontinuerlige konsonanter og dårlige til grove og øyeblikkelige. Begge konsonantene er fraværende b, g, d.
De er begge språk med jevnhet, ville noen våget, feminin.
Noen ganger viser de vanlige eller lignende ord, f.eks. eks. aFiz—etruskisk. avils, eks. sialxFiz — etruskisk. sialxus, k. s.
EN'. fra Lemnos-inskripsjonen, av det 6. f.Kr. århundre.
Dens korrekte lesing er lettet av det faktum at ordene i inskripsjonen er atskilt fra hverandre.
Aksenten deres er ukjent for oss.
Innskriften begynner slik:
HOLAIEZ NAFOTH ZIAZI ZIFAI EFISTHO ZERONAITH SIALXFEIZ AVIZ MARAZ MAFANASIAL ZERONAI MORINAL AKER TAFAPSIO
og det ender slik: AFIZ ΣΙAXFIZ ΜΑΡΑΖΜ AFIZ ΑΟΜΑΙ.
B'. fra etruskiske epitafier. (X er gresk. x):
LARΘ XURXLES ARNΘAL XURXLES ΘANXVΙLUSC CRACIAL CLAN AVILS CIEMZARΘMS LUPU.
Ellers : TUTES SEΘRE LARΘAL CLAM PUMPLIALX CANDLES ZILACHNUNCE ZILC PURTSVAVC LOOP AVILS MAXS GAΘRUMS.
Men la oss gå tilbake til grekerne.
Livet deres etter å ha bosatt seg i Hellas, går brått inn i en helt ny fase :
Nytt land, med orgiastisk veksling av fjell og hav, så forskjellig fra de horisontbundne slettene i Europa, annerledes, godartet klima, ukjente planter og dyr, nye boformer med hittil ukjente bekvemmeligheter, ulike måter å leve og arbeide på med en dominerende posisjon innen shipping, merkelige væremåter og skikker med en dominerende stilling av kvinnen i hjemmet, nytt varmt middelhavsblod i deres årer fra avling med de innfødte, nytt vokabular for så mange nye ting og konsepter som er ukjent til nå, merkelige og uforståelige stedsnavn på hver eneste sving.
Og fordi for oss i dag er speilet av denne dyptgripende endringen av ting hovedsakelig språk, det han sier er nok ikke en overdrivelse
Den franske lingvisten A. Meillet, at når du går fra indoeuropeisk til gresk ser det ut til at det kommer inn p’ en ny verden 30.
Bortsett fra de fremmede før-greske ordene som det greske språket godtok på denne måten, det var behov for å forkaste noen av de rent greske, fordi de ikke fant et semantisk motstykke, og andre til å omstille seg semantisk og få en ny betydning.
Jeg skal begrense meg til noen få eksempler :
Det indoeuropeiske ordet frater for felles bror var ikke lenger tilfredsstillende i det nye familiehierarkiet, hvor, fra effekten av matriarkiet til det pro-hellenske folket, brorskapets helligste bånd var det som eksisterte mellom de av samme mor, ikke de til samme far.
Så de fant seg selv i behov for å lage et nytt gresk ord fra flertall a og delphys = livmor, dvs.. en bror. Et annet eksempel : Pontos mente opprinnelig på gresk. språk "passasje" og "vei", betydning som ble bevart av de tilsvarende indiske panthaene, det latinske. ponspons, den slaviske roii etc.
For i Hellas var havet den hyppigste passasjen og den strakeste veien, prikken fikk betydningen "hav".
Methi var en drink laget av honning og vann, viktighet at de beholdt tilsvarende ind. madhu og slaven. med.
Da grekerne ble kjent med her en annen mer rikelig og bedre søt drikk, vin, de kalte det også automethy, og fordi, i motsetning til den gamle, den nye rusen var svimlende, de laget også et verb for å bli full.
De, som regel, det var som for noen år siden vår kunnskap om pre-hellenerne og om forholdet mellom grekerne og dem. Det var en tiår gammel vitenskapelig tro, som hadde som sitt evangelium den berømte boken til R. Kretschmer, Introduksjon til historien til det greske språket31.
Plutselig ble det imidlertid skapt en forstyrrelse i pro-grekernes problem, hvilken, fra en fase som man vil kalle episk, kastet det inn i en dramatisk fase.
Arkeologi, hvis funn er verdifulle for alle historiske vitenskaper, gjorde en veldig interessant observasjon, som språkvitenskapen ikke kunne ignorere.
Med systematiske utgravninger bekreftet han at i Hellas er det under det første greske kulturlaget, det mykenske, ikke en, men to påfølgende før-greske kulturlag, klart forskjellige fra hverandre når det gjelder teknikk i dekorasjonen av vasene, så vel som angående den antropologiske formen til menneskelige skjeletter:
Den ene, den dypeste i bakken, og derfor eldre, strekker seg bare til Hellas og M. Asia, og har øst, Opprinnelse fra Lilleasia.
De kalte det anatolsk (anatolsk).
Den andre, som er spredt over den forrige, er derfor yngre enn’ Dette, dekker Hellas, hele Balkan og Donau-bassenget så langt som til Ungarn, går også over til N. Italia, men fraværende fra M. 'Asia, og er av sentraleuropeisk opprinnelse.
Teknikken til vasene hans er den såkalte Bandkeramik.
De kalte dette laget Donau (Donau-land).
Det første greske kulturlaget, det mykenske, det dekker, som vi sa, og disse to kulturlagene,
grekerne hadde derfor som forgjengere i Hellas to forskjellige folkeslag.
Så hva skjer?;
Hvilken av disse to førhellenske folkene og kulturene er den virkelige førhellenske?, hvor han ga dvs. til grekerne hans blod og de kulturelle og språklige elementene vi så; Lilleasia eller Sentraleuropeisk, eller begge, den ene inne i den andre;
Problemet som oppsto på denne måten var uatskillelig knyttet til spørsmålet om opprinnelsen og karakteren til det førgreske språket.
R. Kretschmer, som alltid var den største autoriteten i førhellenske spørsmål, bøyd igjen på det nye problemet, og fra 1925 skrev forskjellige avhandlinger 32, som oppsummerte funnene sine i 1939 i et stort verk med tittelen : "De før-greske språklige og etnologiske lagene" 33.
Minos i Thera.
I sin avhandling prøvde han å forene funnene fra arkeologi med dataene fra lingvistikk, og aksepterer at to før-greske etnisiteter møttes i Hellas:
1) Et eldgammelt middelhav, basert på M. 'Asia, hvis siste rest var Cares and Leleges av våre Lilleasia-kyster og øyer, og
2) en yngre europeisk etnisitet, men ikke av den indoeuropeiske språkfamilien, med noe kanskje fjernt slektskap til indoeuropeerne, analogt med det fjerne slektskapet til den semittiske språkfamilien med hamittisk.
Den mest sannsynlige tiden for dens nedstigning i Hellas er definert som det 25. århundre f.Kr. Ch., dvs.. 500 ca år før grekerne kom ned.
Dette er P e l a s g o t i r r i n o i, de umiddelbare, det virkelige førhellenske folket.
'Svar’ den før-greske språkarven som vi så kommer fra dem, kombinert med elementer fra det foregående østlige språklige laget.
De har også bevart og overført til grekerne de eldste toponymene etterlatt av det forrige etnologiske laget, legger til noen av sine egne.
Etter Hellas dro de til Italia og dannet Proitals, dvs.. etruskerne.
Det var her R stoppet. Kretschmer, vurderer ethvert annet funn som for tidlig, før nøkkelen til førgresk skrift ble funnet og de førgreske inskripsjonene ble lest, som helt sikkert og definitivt vil løse problemet.
Men umiddelbart spratt de utålmodige og vågale opp, vitenskapens eventyrere. For det er ingenting annet enn eventyr i vitenskapen, da Len sørget for at etterforskningen forløp på solid grunn, men han går på lufta ;
Den bulgarske lingvisten Vladimir Georgief, elev av Kretschmer og professor i lingvistikk ved Universitetet i Sofia, han stolte umiddelbart på lærerens akkreditering, at det umiddelbare pre-hellenske folket er av europeisk opprinnelse, og lagt til:
Ikke bare av europeisk opprinnelse, men også av indoeuropeisk språk er pre-hellenerne, og faktisk, intet mindre, Thracoilrians.
Det er velkjent at bulgarerne anser seg selv for å være bærere av det thracilianske blodet på Balkan., fordi deres slavisk-bulgarske etnisitet var spredt over en trakisk-illyrisk bakgrunn.
De anerkjenner ikke thrakiernes hellenisme og den eldgamle koloniale hellenismen i Thrakia.
Det samme thraco-illyriske påskuddet, som de kjempet for å etnologisk tilegne seg de gamle makedonerne, uten å oppnå det, fordi det viste seg at de gamle makedonerne var språklig og etnologisk uten slekt med Thracoilrians, men territorielt møtt dem, de vender det nå til baksiden av gresk historie, prøver å representere tilstedeværelsen av den greske stammen Sii N. Balkan som en parentes innenfor en thrakisk-illyrisk evighet, som begynner lenge før grekerne kom hit og videreføres av de slavebundne dagens Thracoilrians.
"I uminnelige tider, skriver V. georgisk, Thracoilrerne bodde i Egeerhavet. Her skapte de en fantastisk kultur, som kulminerte på Kreta, i Mykene og Troja, før, barbariske folkeslag (grekerne) de invaderte fra nord og dempet dem" 34.
Alle som vet hvor mye bulgarerne er hjemsøkt av det etnologiske mindreverdighetskomplekset og hvor mye plyndring av utenlandsk historie har blitt en regel i deres tenkning og handling, Jeg ville ikke bli overrasket over det nye trikset.
Men han vil garantert bli overrasket og miste besinnelsen, når du går videre til følgende krav fra V. georgisk:
Fordi den historiske syklusen av hellenisme av thracoilrianerne med identifiseringen av pro-helleniske og thracoilrians etterlot en veldig lang historisk tilstedeværelse blant grekerne fra det 20. århundre f.Kr.. X. til 20° m. Ch., dvs.. 4.000 ΧΡΌΝΙΑ, historiens tang burde ha holdt oss mer tilbake.
V. Georgief postet på 1937 i Sofia en artikkel på tysk med tittelen : Bærerne av den kretiske mykenske kulturen, deres opprinnelse og deres språk" 35.
I dette arbeidet prøver han å støtte at ikke bare pro-hellenerne er Thracoilrians, men også alle de eldste greske stammene i Hellas bortsett fra dorerne.
Bare dorerne var grekere.
Den første og eneste greske avstamningen er den doriske.
De eldste greske stammene, ionerne og akaerne, de var Thracoilrians.
Altså ikke siden det 20. århundre f.Kr. Ch., men først fra den 12. begynner grekernes tilstedeværelse på det sørlige Balkan.
I Troy beleiret Thracoilrians Thracoilrians. Og det mest fantastiske: "De homeriske eposene ble også opprinnelig komponert på proto-illyrisk språk" 36.
Det faktum at verden bare kjente dem på gresk betyr ingenting.
Det er en oversettelse laget av grekerne fra de illyriske originalene, slik at også de kan prise sine forgjengeres herligheter.
selvfølgelig, for at V skal være konsistent. georgisk, måtte til etruskerne i Italia, som språklige slektninger av proto-grekerne, å ta ut de Thracoillyrerne også.
Og han gjorde det hensynsløst i tre påfølgende avhandlinger av hans37, utgitt på tysk i Sofia kl 1938, 1941 og 1943. Argumentene hans, skriver R. Kretschmer38, de er stort sett så vilkårlige og blottet for beviskraft, så vel som de som er relatert til det førhellenske folket.
Det er karakteristisk at blant verdens lingvister bare tre ble funnet å være enige i meningene til V. Georgief for de førhelleniske.
Den ene er bulgarske D. arbeidsleder, den andre er Yugoslavos M. Budimir (arkader begge!), og for det tredje østerrikeren W. Brandenstein, den samme som med uhemmet fantasi og frimodighet hadde støttet kl 1937, i et tyrkisk magasin39, at pro-hellenerne og etruskerne var tyrkere, og de var kommet til Middelhavet allerede da, det samme gjorde de yngre tyrkerne igjen i middelalderen, fra Sentral-Asia.
I vitenskapen spiller godt eller dårlig ingen rolle, de egoistiske eller altruistiske intensjonene.
Dette er også sannheten, som flaks, blind, og det spiller ingen rolle for hvem det er skadelig og for hvem det er gunstig. Så la oss komme i gang.
De uoverstigelige hindringene, som ikke tillater at Vs teori blir akseptert. georgisk, at pre-hellenerne er Thracoilrians, er:
1) At absolutt ingenting av de språklige restene av det proto-hellenske folket vi så ovenfor kan bevises som thrakisk-illyrisk. De før-greske inskripsjonene, like mange som ble lest, de presenterer ikke et eneste ord som finnes i noen thrakisk illyrisk inskripsjon.
For å nøytralisere denne grunnleggende hindringen o V. Georgief hva gjør han?; Han gir rett og slett avkall på dem.
I en fersk avis av ham 40 han påstår, uten noen argumentasjon, at disse inskripsjonene ikke ble skrevet av pre-hellenerne, men de ble en gang brakt til Hellas fra et ukjent sted i en ikke-indoeuropeisk region, den, sier, de er skrevet av ukjente, ikke-indoeuropeere, som fra ukjent
del migrerte til antikkens Hellas på et ukjent tidspunkt, og av ukjente årsaker, og som ingen eldgamle forfattere noe sted snakker om. Så det ukjente for det ukjentes skyld. Det er å forklare det ukjente gjennom det ukjente, som latinerne pleide å si.
Proto-hellenerne er indoeuropeiske av en annen grunn, sier V. georgisk 41, for ingen av de gamle greske forfatterne som snakker om dem sier at de ikke er indoeuropeere.
Som om de gamle grekerne var mulig, som ikke engang visste at Indo-Euro eksisterer)pelikanspråkfamilie, heller ikke at de selv tilhørte den, heller ikke at språket deres er relatert til noe annet språk, for å bestemme hvilket språk proto-grekernes språk er knyttet til.
Argumentum ex silentio kunne aldri brukes på en dårligere måte.
Så hva synes du om den paradoksale og utrolige påstanden til V. georgisk, at grekerne, for å komme ned til Hellas, krysset Thracoilrii p’ hele Balkan ;
Vi vet at alle indoeuropeiske folkeslag spredte seg til språklig ikke-indoeuropeiske land.
Så bare grekerne var forbeholdt uflaks, de begynte akkurat å flytte sørover, å finne hele Balkan beslaglagt av Thracoilrians ; men likevel, la oss anta at dette ble gjort, selv om ingenting støtter det.
Men hva ville da være mer naturlig enn at grekerne ble på sin plass i Sentral-Europa, eller å sende inn, hvis de kunne selvfølgelig, en del av naboene Thrakoilrii, som de først kom i kontakt med på slettene i Sentral-Europa;
Og hva er mer unaturlig og mer paradoksalt og mer usannsynlig enn å akseptere, bare sånn, uten noen som helst bevis, at grekerne nettopp dukket opp i horisonten, den enorme thracilianske verdenen på Balkan ble på magisk vis revet i to som Rødehavet, for den greske Moses å passere uhindret, marsjerende i transitt mot det ukjente og blindveis sør, og straks lukket han seg igjen bak trinnene sine ;
Hvilke presedenser hadde grekerne med sørlendingene?, de under Olympus Thrakoilriou, slik at ved å passe på andre, de var raske til å vise bare s’ dem deres seirende raseri;
En ting til:
Hvis pre-hellene var en enkel forlengelse av Thracoilrians på Balkan, fordi det var bare de som utviklet sivilisasjonen, Kunst, skriving og,hva annet viser deres arkeologiske levninger oss?, mens deres nordlige landsmenn og medtalere, Thracoilrians, ingenting av’ de visste ikke dette, ikke engang samtidig, heller ikke senere ;
Hvor er palassene til kongene deres som den minoiske eller den mykenske, hvor deres skatter, veggmaleriene, fartøyene, deres inskripsjoner;
Var det noen gang mulig for en Olympus å dele så ulikt kulturelt en stor enspråklig nasjon ;
Hvordan kan vi være så usammenhengende?, rare og rare ting, som selv om de var sertifisert ville skape forbauselse, å akseptere dem når de presenteres som ustøttede og ubeviste ; 42.
Og hvis alt dette papirtårnet om Thracoilrian Pro-Hellenic ble satt sammen bare for å rettferdiggjøre den fonetiske særegenheten til noen ord fra gammelgresk, som, mens de er indoeuropeiske, de viser visstnok ikke rent gresk, men thrakisk illyrisk form43, hvorfor ikke akseptere at disse ordene ble overført til gresk i perioden med det intereuropeiske nabolaget til grekere og thracoilrians;
Denne "panilyrismen"., som Kretschmer ironisk nok kaller ham, det er også historisk umulig, hvorfor, som han selv observerer, tilskriver Thracoilrians numerisk styrke og geografisk utstrekning kolossal på Balkan, den italienske halvøya og M. 'Asia, som i en så gammel tid ingen etnisitet kunne ha.
Dette handler om identifiseringen av Pro-Hellenes med Thracoilrians. For den andre, den ukarakteristiske påstanden, at de første greske stammene, dvs.. jonerne og akaerne, de var også thrakiske illyrere, og den første store greske sivilisasjonen, det mykenske, og den trojanske krigen, verk av Thracoillyria, de homeriske eposene, Thracoilriske kreasjoner, som grekerne visstnok har oversatt og tilranet seg, man kan krangle eller være enig med en dommer i Georgiefs påstander om at høflighet dikterer stillhet (høflighet tilsier stillhet), avtalen med R. Kretschmer at V. Georgief med disse påstandene øker til en så fantastisk vilkårlighet, så det hindrer oss i å ta ham på alvor, men historie og logikk er mer veltalende enn forvirring, høflig stillhet og forakt.
Og her er hvorfor:
Hvordan kunne dorerne noen gang være de eneste grekerne, som først kom til Hellas ca 1100 f.eks, siden de andre også, de eldste, de ikke-doriske grekerne hadde bevart minnet om den sene doriske avstamningen, som kalte det nedstigningen til Heraklidene;
Og viktigst :
De greske oversjøiske koloniene av jonerne og akaerne utenfor Hellas begynner på 1300-tallet f.Kr.. Ch., og for å bli slike, krever de langvarig opphold av disse stammene i Hellas og overbefolkning.
Det er bevist at disse greske kolonistene brakte det greske språket til sine nye hjemland, opium s. x. akaerne på Kypros. men hvordan kunne det greske språket noen gang ha blitt overført så tidlig fra Hellas til de oversjøiske koloniene, hvis grekerne først kom ned på Hellas bare rundt 1100 p. X ;
Til slutt viser påstanden om at de homeriske eposene ble oversatt til gresk fra thracollaiske originaler en overraskende uvitenhet om problemene som presenteres av den gradvise tilblivelsen av de homeriske diktene og den episke syklusen generelt..
For’ denne og de som omhandlet det homeriske spørsmålet anså ikke meningen til den bulgarske lingvisten som verdig en rekonstruksjon eller til og med en omtale.
Man kunne bare spørre:
Grekerne, som respekterte før-greske navn så mye, hvordan det skjedde at ved å overføre de episke herlighetene til thracoilrianerne til deres språk, bevarte de ikke en eneste thracoilrian men gresk helt i de homeriske eposene ;
Den siste hemmeligheten bak den nasjonale opprinnelsen til det førhellenske folket er funnet inngravert i et ukjent alfabet og på et ukjent språk i de tusenvis av pre-hellenske inskripsjoner45.
Vanskelighetene med å lese disse inskripsjonene en gang er ifølge A. Evans for alltid uoverkommelig, ifølge R. Kretschmer og andre, veldig stor.
Vi blir bedt om å løse et problem med to ukjente koeffisienter, språk og skrift.
For å bli kjent med språket, vi må først finne hvilke phongos bokstavene i inskripsjonene representerer.
Men også for å finne hvilken uttale bokstavene har, vi må kunne språket. Fra denne onde sirkelen bare funnet av en tospråklig inskripsjon, som ble gjort for hieroglyfene med Rosetta-inskripsjonen, han kunne få oss ut.
Disse vanskelighetene har nylig blitt adressert av en annen :
De siste utgravningene ved Pylos, i Mykene osv. få frem flere og flere inskripsjoner med pre-gresk alfabet, som tilhører 1300- og 1200-tallet f.Kr. Ch., dvs.. i en tid da disse festningene var okkupert av greske stammer, så det er svært sannsynlig at disse inskripsjonene viser det greske språket *.
I dette tilfellet de som eksperimenterer med hypotetiske lesninger av disse inskripsjonene, grekere og utlendinger, de vet ikke hvilket språk de skal basere sine hypotetiske lesninger på.
Når, som ble gjort for andre ukjente skriftsteder, kileskriften til assyro-babylonerne og hieroglyfene til egypterne, finn nøkkelen til det før-greske skriften og forstå språket i inskripsjonene, nasjonaliteten til Pro-Hellenes – uansett hva det måtte være – vil bli en ubetydelig detalj i det utsøkte skuespillet til en ukjent, eldgamle og eksotiske verden, den avdekkede vil skinne i våre øyne og tale til oss selv på sitt eget språk.
*. Merk. Før talen ovenfor ble trykt fikk jeg glade nyheter, at man i Sverige og England samtidig fant nøkkelen til førgresk skrift, at inskripsjonene til Pylos og Mykene begynte å bli lest og at de presenterer et umiskjennelig gresk språk! Det er språket til akaerne på 1300- og 1200-tallet f.Kr. Ch., lenge før dorerne kom ned til Hellas (de første og eneste grekerne ifølge xöv V. georgisk), de dvs. akkurat der den bulgarske lingvisten slet med å fremstille dem som Thracoilrians.
NOTATER
1. At jonerne først kom ned til Hellas og ikke akaerne, som de trodde om E. Meyer og Busolt, se. P. Kretschmer i Glotta 1, 11.
2. For den mørke fargen til før-grekerne se. P. Kretschmer på Glotta25, 5.
3. At indoeuropeerne var blonde og blå se. W. Sieglinq, Det blonde håret til antikkens indoeuropeiske folk. En samling eldgamle vitnesbyrd som et bidrag til Indo-Gerani-spørsmålet. (München 1935). Pv. P. Kretschmer i Glotta 27, 4 kake.
4.Se. R. Uussand, Pre-hellenske sivilisasjoner i Egeerhavets elvebasseng. (Paris 1914), S.. N. Marinato, den gamle kretiske kulturen. (I Athen 1927).
5. Herodes. 1,56. «(Croesus] fant Lacedaemonians og ‘ Athenaion leder, de av den doriske slekten, og de av Ionichoi. Dette er ikke forutsetningene, det var archaion, men Pelasgian, den greske nasjonen". Pv. og hva sier han om jonerne på øyene 7, 95 "og den pelasgiske nasjonen, og senere ble Ionichon kalt*.
6. Således ifølge oversettelsen av A. Eftalioti. Den eldgamle teksten (Odyssevs. T 174) er:
i d’ mange folk, uerfaren, og involverte byer. “Et annet språk blandet med Achaeans, i d’ Sesongbaserte oppdrettere, i de Kydones Doriae te trichaiches dioii te Pelasgoi.
7. Herodes. 1, 58. «Gelleneren fra en liten hånd’ I begynnelsen stormet en mengde nasjoner frem, Pelasgians, faktisk, uerobrede, og andre barbariske singler ofte ". Pv. Thucyds. 1, 3, 1.
8. Herodes. 1, 57. «”Pelasgierne så et indisk språk, nei, sa de, jeg har ingen rase’ Jeg skylder ikke det de sier… Pelasgierne snakket et barbarisk språk".
9. Herodes. 2, 57. "Attichon-nasjonen, den Pelasgian, hvis endringen i gresk også endret språket" .
10. Herodes. 5, 20 Otanis… eile Lemnon te hai Imbron, ampsotera etti deretter under Pelasgon Oicheomenas*.
11. Herodes. 2 56 "av det moderne Hellas, tidligere av Pelasgii Halevmenis*.
12. Thucyds. 4, 109 «En blandet rase av tospråklige barbarer strømmer inn, og hva og Halkidikon en kort tid, for det meste Pelasgian, av og Lemnon da 'Aten av tyrsiniske innbyggere*.
13. Krokete. 7, 321 "Ecataios, Milesios, bor i nærheten av Peloponnes, at barbarer søkte det før grekerne. Nesten hvilken sympasia eller Hellas var tilholdsstedet for barbarer i antikken*.
14. Skole. Apoll. stang. Jeg 608. «Tyrsine, for hun ble kalt av de mest sårbare skapningene* .
15. Odyssevs. (I) 294 «(“Hefaistos) det er nær Lemnon etter Sindias Agriphonus*. Og kommentatoren til Odyssey, Ellanikos, som tolker det samme verset, karakteriserer innbyggerne i Lemnos som "Mixellenic".
16. Thucyd. 1, 8 «Og å, så lenge øyboerne var røvere, Bryr seg om vesener og Phoenixes” de fordi de fleste øyene gikk tapt.
17. Krokete. 14, 661 "Mange ord er blitt sagt om Karas, faktisk’ han er en skriftefar, at de bryr seg…, så ringte Leleges, øyene har.
18. Navnet Pelasgi tolkes i dag av * Pelasgierne, og dette fra havet, som opprinnelig betydde glatt overflate", (pv. alos en pelageasi, stille hav, ponni hav) og "vanlig". Pelasgierne ble opprinnelig kalt av grekerne de innfødte i Campania, pre-hellenerne som eide og dyrket slettene.
19. Il. P. 233 "Zen ana, Det rasler, pelasgere, tempel cheloti,Idodonis Medeon dyschimeron" .
20. Fra antall relaterte verk, se. C. Schuchhardt, Indoeuropeiseringen av Hellas. Det antikke 9, 303 kake, 4. Debrunner, Bosetningen i det gamle Hellas i lys av lingvistikk. Ny årbok for kl. antikken 21, 433 kake.
21. En før-gresk innflytelse på den joniske dialekten anses av noen for å gjøre lang a til e, svingen til t< til deg (Potidaon Poseidon, seks og tjue, de har mye) k. s. 22. Se. (E). Ries, Disse tingene og i hvilke termer de nådde Hellas fra de seruittiske nasjonene. (Breslau 1890), MussArnold, Semittiske ord på gresk og latin. Trans, av Ann. Philol. Ass. 23,35156, A. Müller, Semittiske lånord på eldre gresk. Bezz. bidrag. 1, 273, hvor og tidligere bibliografi. 23. W. Spiegelberg, Egyptiske lånord på det eldre greske språket. Kuhns dagbok. 41, 127 kake. 24. P. Kretschmer, i Glotta 28, 252. 25. P. Kretschmer, Pelasgiere og etruskere, i Glotta 11, 276 informasjonskapsler. 26. Studiet av etruskisk tok stor utvikling spesielt i Italia fra 1928, med etableringen av den etruskiske studiekomiteen", som gir ut magasinet "Studi Etrusci". Nytt materiale om etruskisk er samlet inn av E. Vetter i Glotta 28, 117231. 29, 205219. 27. Se. P. Kretschmer, Introduksjon til historien til det greske språket. (Göttingen 1896), A. fikk, Førgreske stedsnavn som kilde for Hellas' forhistorie. (Göttingen 1905). 28. Se flere eksempler. G. Glotz, Den egeiske sivilisasjon, o. 441, (C). N. Hatzidaki inn “Athena 42, 83 kake. Pv. //. Frisk, Det greske og det egeiske substratet. Apophoreta Gotoburg V. Lundström tilbød, p. 171185. 29. Se. C. Pauli, En før-gresk inskripsjon fra Lemnos. 2 volumer (Leipzig 188694), A. Torp, Den før-greske inskripsjonen til Lemnos. (Christiania 1903), E. Nachmanson, De før-greske inskripsjonene fra Lemnos. Ath. Mitt. 1908,47 kake, S. P. Cortez, Den lemniske inskripsjonen. Glise 18, 101 kake, P. Kretschmer,De tyrrenske inskripsjonene på stelen til Lemnos. Glise 29,89 98. 30. A. unngår, Oversikt over historien til det greske språket, p. 32 «Gå fra indoeuropeisk til vanlig gresk, vi går inn i en ny verden". 31. P. Kretschmer, Introduksjon til historien til det greske språket. (Göttingen 1896). 32. P. Kretschmer, Det protindo-europeiske laget. Glise 14, 302 kake, av det samme, De eldste språklagene på Kreta, Glise 31, 120. 33. P. Kretschmer, Det førgreske språket og folkelagene. Glise 28, 234 278, 30, 84 218, 244 246. 34. V. georgisk, Bærerne av den kretiske mykenske kulturen, deres opprinnelse og deres språk, Jeg (Sofia 1937). Sammendrag. Pv. av det samme, Før-gresk lingvistikk. (Sofia 1941). 35. På samme. 36. På samme. "De homeriske eposene ble også først skrevet på det ur-illyriske språket". 37. georgisk, Etruskernes språk.(Sofia 1938),— Skjebnen til idg. ο Deklinasjon på etruskisk. (Sofia 1941),— Etruskernes språklige tilknytning. (Sofia 1943). 38. Kretschmer, i Glotta 27, 3 "Hans etymologier er stort sett så vilkårlige og uprøvde, som i I. Del". 39. Brandenstein, Språklig informasjon om forhistorien til etruskerne og tyrrenerne. Bulletin, Istanbul 1937, p. 745 kake. 40. georgisk, Nåværende tilstand av studier i pre-hellenisk lingvistikk. Studer lingvistikk 2 (1948), 71. 41. georgisk, på samme, den. 71. 42. Bare for historiens skyld bør det her bemerkes at Thomopoulos også støttet lignende ting, Pelasgian, altså om språket til pelasgierne (Aten 1912), hvor han prøver å forklare førgresk ved hjelp av albansk, og N. Eleftheriadis, Pelasgian Hellas, pre-hellene (Aten 1931), hvor han betrakter de førhellenske semittene, og den homeriske oversettelsen av semittiske før-greske epos. men begge hadde den formildende faktoren at de heller ikke var lingvister, de var heller ikke filologer, var forlovet d.v.s. med disse problemene som amatører, derfor uansvarlig og ubegrenset. (Se. dom av G. N. Hatzidaki i Athen 43, 41 kake). I dag er en annen amatørfan av N. Eleftheriadis, Mr. (D). DEN. Giortzoglou, med den unike ressursen til den tyrkiske ordboken Chloros, utgir en serie hefter, med tittelen "Etymologier og forklaringer av Pelasgiske greske ord"(Mytilene 1949 kake),hvor han forklarer alt fra førgresk til arabisk ! 43. Som et eksempel på metoden som V. arbeider med. Georgief for å støtte sin teori om at proto-hellenerne er thracoillyrere, fordi visstnok noen indoeuropeiske ord på gresk viser en thrakisk illyrisk form, Jeg nevner følgende : Ordet asaminthos - badekar er relatert til gresk. akmon = stein og aksepterer at viruset o skyldes en vending av k til o, hvor det gjøres på satem-språk, som på hindi, hvor acmon ble asman. men badegjesten, som arkeologi attesterer, var den alltid laget av leire, metall eller tre, men aldri av stein. Selv om den var laget av stein, det er ikke tenkelig hvorfor det skulle ha blitt kalt en stein eller en stein. EN. Mayer i Glotta 32, 58 produserer aoaminthos fra assyria. assammu= vannbeholder. De fleste etymologier av V. Georgy», skriver Kretschmer i Glotta 27, 2, "de er så vilkårlige og mørke, slik at de heller svekker enn å styrke hans thrakisk-illyriske teori". 44. P. Kretschmer i Glotta 27, 2. «Men jeg kan ikke forstå det, som Georgief, den eoliske dialekten for illyrisk, det homeriske eposet for folkeeposet til ur-illyrerne, Achaeerne og dermed også bærerne av Raykenischen-kulturen kan forklares som illyrere. Her går han så langt at han har fantastisk vilkårlighet, som ikke lenger kan tas på alvor». Til tross for denne kritikken, V. Georgief vender tilbake til teorien sin med utholdenhet i et nylig verk med tittelen Etat actuel des etudes de linguistique prehellenique, i det svenske tidsskriftet Studia linguistica (Lund) 2 (1948) 6992. 45. Fra det store antallet relevante avhandlinger, se. St. Xanthoudido, Forhistorisk skrift på Kreta. Aoena 18, 560581, (A). Evans, Minoisk manus (Oxford 1909), G. Ipsen, Phaistos-platen. Et forsøk på å tyde. Stå opp. forskning. 47, 141, (C). (E). Mills, den påskrevne enmunnede amforaen fra Eleusis og den greske skriften. Arch. Rep. 1936, p. 61 100, G. Pugliese Carratelli, (C),ε pre-hellenske inskripsjoner fra Haghia Triada på Kreta og halvøya Hellas (1945), B. druer, Inskripsjoner fra Kreta og før Hellas, historie og kultur. Et forsøk på å tyde. Orientalsk arkiv'14 (1943), av det samme, Kretiske inskripsjoner II. Orientalsk arkiv’ 15 (1946), P. Kretschmer, Inskripsjonene til Praisos og det eteokretanske språket (1946). Mer: http://www.schizas.com/site3/index.php?option=com_content&view=artikkel&id=57091:makedonia-kai-proellines&catid=32:macedonia-i-elliniki&Varemidt=211&lang=el#ixzz3SYk3enXt
http://Master-lista.blogspot.gr
