Amphipolis.gr | Stjerneskudd SIRIUS og makedonerne

Returnerer å belyse Hellas igjen;

Sirius. Super bright stjernen, stjerneskudd som styrte ånden av gamle makedonerne, xanastrefei personen i Hellas, nå som vi går inn i Vannmannen. Egypterne, Babylonerne, Assyrioi,…. Sumererne, Etruskerne og romerne har i deres gudeverden ett innlegg for star som, mer enn t’ andre, skinner på kveldshimmelen.

Mystiske kulter og symbolikk som skjuler tapte hemmeligheter i tidenes natt. Kan vi rekonstruere fragmentene av en stor kunnskap som har gått tapt eller som kanskje fortsatt er igjen blant oss på steder vi ikke kan forestille oss; En kode venter på å bli dechiffrert…

Det himmelske legemet til Sirius

Astronomisk definerer vi Sirius som den klareste slettestjernen til Canis Major. Den tilhører typen hvite stjerner og er bare fjern…8,4 lysår fra jorden. Det er en dobbeltstjerne sammen med sin følgesvenn, Serie B, dreie seg om et felles tyngdepunkt. Deres gjennomsnittlige gjensidige avstand er i størrelsesorden 3 milliarder km. og sirkulasjonsperioden varer 50 ΧΡΌΝΙΑ. Sirius har masse 2,3 ganger større enn solen, men lavere tetthet. 0noen sa at det ser ut som en tåke.

Den periodiske endringen i lysstyrke for hver 25 år er ledsaget av veldig sterke flodbølger, på grunn av hans nærhet til kameraten. Ifølge oppfatningen til mange astronomer, Sirius er nesten i "sentrum" av galaksen vår. Etymologisk, ordet "Sirius, -(a), -på" betydde keon, mot· brennende, det kaustiske, termosen og var et epitet på himmellegemene, som avgir mye varme. Solen ble også kalt «Sirius» mange ganger, et faktum som skapte mye forvirring i løpet av separasjonen av de to stjernene. (For’ denne og til i dag snakker noen om den "makedonske stjernen" og andre om den "makedonske solen", med henvisning til det velkjente makedonske symbolet). Hatefulle ord er "serievarme", hva menes med det svidd av solvarmen eller med Sirius og "sirenen", den mytiske skapningen som noen ganger ble representert som en kvinnefisk og noen ganger som en kvinnefugl og opprinnelig betydde "den som manifesterer sin kraft gjennom solens varme ved middagstid".

Ifølge legenden, «Siren» var også søsteren til Alexander den store (sirene og hvordan Dogon fremstiller henne som en havfrue er det samme for ettertiden). Hun streifet rundt på havet og ødela skipene til de som våget å fortelle henne at kongen var død (Kong Alexander lever;) Det ser veldig morsomt ut, men også verdig spørsmål er hvordan en myte kan – enten som en lignelse eller som en skapelse av det kollektive ubevisste – å kunstferdig transformere og beskytte en viktig sannhet…

I Egypt og Hellas

I det gamle Egypt, ifølge forskeres meninger, Sirius ble identifisert med gudinnen Isis, som var representert som en ku liggende på s’ et skip, og St’ statuer avbildet henne ofte med kuhorn og hodeplagg som en fiskehale. Mange ganger hadde han en åttespiss stjerne som krone. Osiris var broren og mannen til Isis, hvis tilbedelse lignet mye på Dionysos. Med ham fødte Isis Horus. Ifølge andre kilder var imidlertid den som impregnerte Isis Ammon-Min eller Ammon-Ra, den samme guden som senere ble kalt Ammon-Zius og som, ifølge Olympiad, han var faren til Alexander.

Sirius(Canis på latin). Den sumeriske guden Anu hadde også form av en sjakal eller en ulv, som også ser ut til å ha vært relatert til denne stjernen.

For gresk mytologi, Sirius er den stjernen, i Canis Major-konstellasjonen, som Orions hund var blitt forvandlet til. Dette er absolutt ikke tilfeldig, som stjernebildene til Canis, av Orion og Argos er ved siden av hverandre.
Orion var sønn av Poseidon og Euryalis, datter av Minos og en kjent jeger. Han hadde vanligvis på seg en løve og holdt et balltre i hendene (disse symbolene til Hercules). Det er mange historier rundt hans person og hans trofaste hund Sirius.

Orion er assosiert med kong Oinopius (eller Oinea i Boeotia), som hadde sin kone (hans datter) Merope, som Orion voldtok under påvirkning av drukkenskap. Oenopion, rasende, blindet ham, med samvittighet fra Dionysos' far. Men Orion, ved hjelp av et orakel klarte han å finne lyset sitt igjen. Bestemt, oraklet sa at han ville bli kurert, hvis han går mot øst og utsetter sine tomme øyehuler for morgenstrålene. Dermed hjulpet av lydene fra smedene i Hefaistos, ankom Lemnos, hvor Kedalion (læreren til Hefaistos), han bar ham på skuldrene og førte ham frem for solen.

-Noen mener at denne myten har noe med Sun-Sirius-konjunksjonen å gjøre, som skjer en gang i året, men også med mysteriene til Kaveri. Vi vet at ekteskapet til Philip og Olympias var et resultat av deres møte i Samothrace, hvor "Caberian Mysteries" ble fremført eller, ellers, "de store gudenes mysterier". Philip hadde blitt innviet i disse mysteriene fra en tidlig alder (sannsynligvis i Theben), mens Alexanders mor var prestinne.

Tross alt regnes Kaveri som ildguder – ordet "Kaviros" er etymologisk relatert til verbet "å brenne".; – men deres symboler, f.eks. kroken, de har med vann å gjøre og vi møter dem senere i nesten alle religioner. På en måte (Herodot, Strabo, Pindar) de er etterkommere av Hefaistos fra hans ekteskap med Kavero, for’ dette og vi finner dem alltid i nærheten av vulkanske områder, mens de ofte representerer chtoniske eller hypoktoniske guder. Hjertet til den kaveriske kulten var i det gamle Makedonia, på Athos-fjellet.

Uansett hva Kaveri heter i de forskjellige regionene, ble ansett som forfedrene til menneskeheten. Faktisk, det nevnes at et av ansiktene til Samothrace-mysteriene ble kalt "Adamas" og regnes som den arketypiske mannen, den første hannen i fødselsrekkefølgen. Ifølge tradisjonen, Orion ble drept av Artemis av sjalusi for sine jaktferdigheter og Zevs gjorde ham til et stjernebilde ved siden av Pleiadene, mens han ifølge en annen versjon døde av det dødelige stikket av en skorpion, visning støttet tilsynelatende f’ astrologiske data, som det hadde blitt observert at stjernebildene Orion og Canis Major forsvinner fra horisonten når Skorpionen reiser seg. Men Orion og Sirius jaktet også ville dyr i kongeriket Hades (som beskrevet i Odyssey), selv om dette må være en utenlandsk tradisjon, kanskje egyptisk innflytelse knyttet til mysteriene og tilbedelsen av de døde.
Dogonen, Arken og de femti "Nommos"

(De toveis E på hodet – seriekodingen)
I Afrika og spesifikt i Mali, det er et folk, som bokstavelig talt har forbløffet moderne astronomer med sin kunnskap om emnet Sirius. De ser ut til å vite alt om stjernens natur og egenskaper, og hans følgesvenner, som tror de er to og ikke bare én, noe astronomi nettopp nå undersøker og oppdager. Det handler om Dogon, som hevder å være i slekt med stjernen de bokstavelig talt tilber. Deres største Gud er Amma, en slags rest av Ammon- Jupiter som gikk over til dem fra orakelet til Siva og, i henhold til deres tradisjon, skapte universet og levende organismer, men også menneskene selv, som opprinnelig laget dem som amfibiske vesener, under navnet "Lov".(Denne troen ligner på sumererne og babylonerne).

«ater KUBILE», dvs. Kretenernes Cybele. Isis ser ut til å være direkte relatert til den kretiske slangegudinnen, men det er noen ganger identifisert med mange andre greske guder som Artemis, Dimitra, Venus, Hecate osv. I Samothrace antas det at Kaveri var de eneste som ble reddet fra den forferdelige flommen som traff øya da, ifølge tradisjonen, Svartehavet fløt over og brøt barrieren dannet av de sammenlåsende steinene og steinene i Hellespont.

De mest kjente og kjente tradisjonene som har nådd våre dager rundt temaet arken er Noahs tradisjoner., men også av Pyrrha og Deucalion. Den siste stoppet til og med i Dodoni, hvor det også var det perionyme orakelet, som Olympias konsulterte veldig ofte og som til og med profeterte henne at Alexander skulle komme. Jason tok ved derfra og laget ror til Argos for å starte fra Boeotia Argonautic Campaign med 50 hans slektninger (like mange som den første "Nommos" av Dogon) i retning Aia av Colchis.

I det eldste epos i øst, i assyrisk mytologi, vi møter helten Gilgamesh, som starter en flyreise med en båt som tar med seg 50 følgesvenner. Men det er andre likheter mellom Jason og Gilgamesh. En av dem er Jasons planting av dragens tenner i bakken, Re’ hvor de kom ut 50 krigere. Gilgamesh gjør noe lignende for å få makt. Men tilfeldighetene stopper ikke der. Danaus, kongen av Argos grekernes stamfader hadde 50 døtre, som giftet seg med dem 50 sønner av sin fars bror, Egypt. Herakles hadde kurtisert alle danaidene, den mytiske stamfaderen til dorianerne og grunnleggeren, ifølge legenden, fra det makedonske dynastiet. Mange tradisjoner har til og med Hercules som leder for den argonautiske ekspedisjonen, ikke engang Jason… (Herkules, uansett dro han fra Kreta til Libya).

Konstellasjonen Argos er ved siden av Orion og den store hunden. Hvis Sirius symboliserer den store mor og livmoren eller arken, hvor ungene holdes, da er sikkert Orion øyeblikket for fremveksten og manndommen til helten og Argo "reisen", det vil si oppdraget, som helten må utføre for å spre rasen sin og dens egenskaper. Hvis vi ser på «halvguden» Alexander i dette lyset, da vil vi forstå at han visste godt hvilken rolle han måtte spille, i navnet til verdiene til de som var den eneste bæreren og garantisten, på grunn av dens direkte forbindelse med det guddommelige. Legg merke til at stjernebildet Argos er ved siden av Orion og den store hunden. Tallets hellige betydning 50 har blitt tilskrevet av mange forskere til egyptisk mystikk, og hvis man husker at perioden med Sirius' bane varer 50 år, da er kanskje vektleggingen av dette tallet ikke tilfeldig i det hele tatt.

Makedonerne, Guds sønner

Herodot (Lukk, ch. 56) snakker om den "makedonske nasjonen", hevder at de er dorianere og ble navngitt slik fra det øyeblikket de bebodde det greske området, i Pindos. Som kjent, Dorianerne betraktet Herakles som deres stamfader, noe som Alexander selv trodde, som ofte er avbildet som en av Dioscuri sammen med en annen helt, som bærer egenskapene til Hercules eller Achilles (sin forfar på sin mors side). Ifølge legenden skyldes navnet "Makedonia" Makedonia, sønn av Zevs og Thya, datter av Deucalion. Diodorus den sicilianske, skjønt, skriver at Macedonian var sønn av Osiris og broren til 'Annuvi, og etterlater dermed noen mistanker om denne nasjonens guddommelige opprinnelse.

I Orestida-området, under 700 f.eks. begynner offisielt, makedonernes historie. Faktisk sies det at historien til det makedonske dynastiet begynte i denne regionen, kalt inntil da "Argaiades" eller "Timenides". Fornavnet bringer tankene til "Ancient A" (652 – 621 f.eks), den andre i rekken av det makedonske dynastiet (først var Perdiccas, Han var også en etterkommer av Hercules). Den andre tilhører en viss Heraklides "Timeno", som fanget Argos. Dette ikke så tilfeldige sammentreffet av navn vitner kanskje om forbindelsen mellom makedonerne og den peloponnesiske Argos. Så hvis vi relaterer ovenstående med mytene om Ios og Danaus og med Diodorus 'versjon av Makedonia, og hvis vi tar i betraktning historien om Alexander, det er lett for oss å anta at Makedonia har en mystisk kontakt med hendelsene i Egypt. (Legg merke til at mange bevis på egyptisk tilbedelse er funnet i Thessaloniki og andre steder, som Serapeia etc. Ulike inskripsjoner funnet i Delos vitner om at den egyptiske religionen hersket hovedsakelig i Nord-Hellas. I samme periode er det egyptiske helligdommer ved Tithorea ved siden av Delfi. I Delos, i helligdommene til Isis, hyllester til de egyptiske gudene ble funnet, som makedonere hadde tilbudt. I Filippi hadde gudinnen Isis en ledende rolle. Faktisk er også navnene på prestene funnet registrert).

Men ifølge en annen versjon, makedonerne har ingenting med Argos på Peloponnes å gjøre, men med Argos Orestikos i Vest-Makedonia. Tilstedeværelsen av primitive bestander i Makedonia er også bekreftet av de siste utgravningene. faktisk, historien til våre makedonere er ukjent. Mange forskere hevder at de er urfolksraser, kanskje Pelasgian. Thessalonikis historie er imidlertid også av spesiell interesse. Helt til Cassandros (315 f.eks), området der denne byen eksisterer i dag ble kalt "thermes", derav navnet "Thermaic Gulf". i Thessaloniki, Vel, kulten av en demon ved navn "Thermaeus" hadde blitt mottatt med stor entusiasme. Det paradoksale er at det aldri har vært varme kilder i området. Imidlertid ble denne demonen senere identifisert med den thrakiske Dionysos…

Den hemmelige historien om Alexanders fødsel

Mange tradisjoner, så vel som en rekke orakler er så kompliserte med fødsel, så vel som livet til Alexander. Hans mor Olympias sies å ha vært en slangetjarmer. Kvelden før bryllupet hennes med Philip, Olympias drømte at et lyn kom inn i kroppen hennes og fylte henne med ild. Philip, fra andre, etter ekteskapet deres så han også i en drøm at han forseglet sin kones kropp med en sel som hadde bildet av en løve.

Plutarch nevner at Olympias pleide å ta slanger til sengen hennes og, Faktisk, at Filip hadde sett henne en natt ligge med en slange, som kan ha vært en forvandlet gud.

KaerstBerveHamiltonBelochHammond, etc.) nevner som datoen for Alexanders fødsel den 6. dagen i måneden Aoos, som tilsvarer begynnelsen av juli, dvs. perioden da Nilflommen begynte og de gamle kalte "hundens dager". Alexanders forhold til Ammon-Zius ble også bekreftet av prestene i oraklet med samme navn, da han nådde Shiva-oasen. Der utropte de ham til «sønn av Zevs» og antydet indirekte at han ikke er Filips sønn. Herkules hadde også konsultert dette oraklet, som regnes som makedonernes stamfar. Tross alt trodde Olympias at sønnen hennes var bestemt til å redde Egypt fra den barbariske persiske erobreren. Alexander adopterte som sine hovedsymboler Ammon-Zeus' horn og tordenbolt og Isis krone med de tre åttespissede stjernene, og bygget til og med et tempel til hennes ære i Alexandria, i byen som brakte t’ navnet hans.

Stjernen fra Vergina

Den 1977 Manolis Andronikos brakte de kongelige gravene til Vergina frem i lyset. Blant de andre skattene ble det funnet en gyllen urne med Philips bein og som var dekorert med en 16-punkts stjerne og tre plater med 8-punkts stjerner. Så det ble åpenbart, at disse stjernene var emblemet til det makedonske dynastiet. Slik begynte hele filologien rundt symbolets betydning og betydning.

første, πρέπει να πούμε πως υπάρχουν πολλά είδη αστεριών με διάφορους αριθμούς ακτινών, αλλά πιο συχνά συναντούμε αστέρια με 8,16 og 32 ακτίνες. Το έμβλημα αυτό πρωτοεμφανίστηκε το 2500 f.eks, στη Βαβυλωνία και λίγο αργότερα στη Χαλκηδώνα. Το 18″ århundre. στην Ασσυρία και τη Συρία κατά το 1700 -1300 f.eks. στο Φοινικικό, Χιττικό και Μινωικό πολιτισμό. Περί τα μέσα του 6ου π.Χ. århundre. είναι πλέον γνωστό στον ελληνικό χώρο, ενώ λίγο πριν τον 5° αι. αρχίζει να κυκλοφορεί και σε νομίσματα. Έναν αιώνα μετά διαδίδεται στην Ιταλία, ο Μέγας Αλέξανδρος φτάνοντας αργότερα με τους Ρωμαίους στην Ιβηρική χερσόνησο.

Ανάλογα με τη σκοπιά του κάθε ερευνητή, το άστρο συμβόλιζε πότε τον Ήλιο και πότε το Σείριο. Γεγονός πάντως είναι ότι όλες οι μορφές που κατά καιρούς το συνόδευαν ήταν θεότητες άμεσα ή έμμεσα συσχετισμένες με τη λατρεία του Σείριου, som: η Ίσις, η Ιστάρ, Dionysos, ο Πάνας, ο Ωκεανός, οι Κάβειροι, η Κυβέλη, οι Διόσκουροι (που για μερικούς ταυτίζονται με τους Κάβειρους), Artemis, η τριπλή Εκάτη, ο Ήφαιστος, η Ήρα, ο Ηρακλής και ο Σείριος, ο Εωσφόρος και ο Έσπερος (θεότητες που σχετίζονται με τη λατρεία των Καβείρων, της Ίσιδας και του Μίθρα), ο Δίας με διπλή όψη (ουράνιος ή διονυσιακός), ο δικέφαλος Άμμων-Δίας, ο Μινώταυρος κ.λπ. Στο νομίσματα των νήσων του Αιγαίου συναντούμε το άστρο δίπλα στο Δία και σ’ έναν σκύλο που βγάζει ακτίνες. Στη Βαβυλωνία υπάρχουν πάρα πολλές σφραγίδες και πολύτιμοι λίθοι που έχουν σκαλισμένο επάνω τους ένα 8ακτινο αστέρι. Στις απεικονίσεις αυτές, το αστέρι βρίσκεται κοντά σ’ έναν άνθρωπο-ψάρι. Πρόκειται για τον αμφίβιο θεό Οάννες. Στην Αίγυπτο πάλι βλέπουμε συχνά τρία 8ακτινα αστέρια στα μαλλιά της Ίσιδας. Faktisk, το στέμμα έχει, στην κορυφή του , ένα μεγαλύτερο και στα πλάγια δύο μικρότερα αστέρια, τα οποία ίσως συμβολίζουν τους συνοδούς του Σείριου.

Ο Σείριος προσπαθούσε να εξαπλώσει την εξουσία του και ταυτόχρονα να ενώσει τους Έλληνες (Aθηναίοι, Λάκωνες, Makedonerne) κάτω από μία αρχή. Αυτή η ανάδυση και η ομογενοποίηση όλων των στοιχείων της κάθε πόλης-κράτους ξεχωριστά ήταν, κάτι που συνέβαινε μόνο στην Ελλάδα και δεν έγινε ποτέ στην Αίγυπτο, αλλά ούτε και στο λατινικό κόσμο. Ο Σείριος και η λατρεία της «Μεγάλης Μητέρας» στον Ελληνικό χώρο εμπλουτίστηκαν, παραλλάχτηκαν και μορφοποιήθηκαν με βάση την ελληνική φιλοσοφία και πραγματικότητα. Ένας ολόκληρος πολύπλοκος μυστικισμός υπάρχει γύρω από το Μακεδόνικο Άστρο, που έχει πάρα πολλές προεκτάσεις, πάντα δορυφορικά γύρω από το Σείριο, τον αστερισμό που εξακολουθεί να κρατά φυλαγμένα τα μυστικά του στο νυχτερινό ουρανό…

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

των ΓΕΩΡΓΙΑ ΚΟΥΜΠΟΥΝΗ, ΕΜΜΑΝΟΥΗΛ ΣΥΜΕΩΝΑΚΗ, ΧΡΙΣΤΙΝΑ ΚΟΥΜΠΟΥΝΗ
Η Γ. ΚΟΥΜΠΟΥΝΗ είναι συγγραφέας, πτυχιούχος του Τμήματος Φιλοσοφίας του Πανεπιστημίου Αθηνών, με μεταπτυχιακές σπουδές στην Ιταλία.
Ο Ε. ΣΥΜΕΟΝΑΚΗΣ είναι ερευνητής-μεταφραστής
και η Χ. ΚΟΥΜΠΟΥΝΗ φιλόλογος.

erevna-enimerwsi.blogspot.com, (Ανιχνεύσεις τχ 22. Ιανουάριος-Φεβρουάριος ’98)

Amphipolis.gr | Stjerneskudd SIRIUS og makedonerne

Returnerer å belyse Hellas igjen;

legg igjen et svar Avbryte svar

Philip ble begravet på Amphipolis!