Lenge før ankomsten av grekerne i den greske halvøyen og derfor også i området Pageos, Her bodde før Hellas kjent, ellers kalt og Pelasgians, eksistensen av noe som i vår region snakket i Aeschylus’ et fantastisk kor av tragedie IKETIDES.
Homer thrakopelasgikous blant folk som kjempet på siden av trojanerne i den trojanske krigen klassifiserer dem Vriges eller frygerne og Paionians, to folkene som var knyttet til hverandre og med trojanere og som levde i før-homeriske æra i Makedonia, Selv frygerne i Vermion nær dagens vestlige Makedonia, Paionians er ikke på toppen av dalen Axios, som hadde for sin kapital Amydona. Men størstedelen av frygerne utvandring til M. Asia før tidspunktet for den trojanske krigen, allerede ikke slutten av det 9. århundre f.Kr.. makedonerne av Dorisk opprinnelse begynte å fortrenge alle stammene som bor der fra dagens sentrale og vestlige Makedonia, gradvis å nå kysten selv, som de hadde begynt å ankomme og grekerne i Sør-Hellas og fant sine kolonier. To av stammene de utviste, var fryggerne som hadde blitt værende i området etter folkevandringen til M. Asia og Peons. En del av frygerne og alle Paionians dermed tvunget under press av makedonerne å reise mot nord og t’ østover, karakterisert ved tilsetning Strymonas forble i århundrer, (Sintiki, Odomantiki, Idonis), hvor han fant dem, og Herodot bor, å holde de fleste av sletten Serres og har sine byer på Struma River, blandet med trakerne og de greske bosetterne på strendene, dannet imidlertid befolkningsbakgrunnen til Paggaio i den historiske tiden.
Uansett hvor viktig paeonianerne var, av fryggerne og de andre eldgamle stammene i regionen for å utforme historien til regionen, et annet flott folk som allerede fra t’ I gamle tider var det den største delen av befolkningen i Paggaio og generelt mellom Strymon og Nestos., Trakerne, det var han som ga Paggaio og regionen sin unike historiske identitet, det var han som tok med Paggaio, hans guder og hans kulter så nær grekerne og påvirket deres filosofiske tanke så mye.
Denne flotte nasjonen, bestående av en rekke understammer, har alltid okkupert hele området mellom Nestos og Strymon og følgelig Paggaio, som inntil den tid kongen Philip II makedonske’ thothi, i de første historiske årene (7ο και 6ο αϊ. f.eks) forskjellige kjønn finnes her, blandet med paeoniske og frygiske rester fra fortiden, mens de første greske koloniene av grekere allerede begynner å bli etablert på kysten, Neapolis Thasia og kystbyene Thasia Perea eller Epirus.
Allerede fra 7. f.Kr.. århundre er overfylt rundt det hellige antikkens fjell, en stammemessig og språklig mosaikk, Årsakene til eksistensen av disse er velkjente og har dukket opp mange ganger i menneskehetens historie. Dette er de samme grunnene som i forrige århundre presset folkemengder av europeere og asiater til å flytte til den vestlige delen av USA., for leting etter gull. Med andre ord er det ånden av eventyr og menneskets ønske om lett rikdom, det gjør ham n’ alltid på jakt etter legendariske Eldorado.
Faktisk, utover den store fordelen den har med sin geografisk fantastiske beliggenhet, dette privilegerte området var ekstremt rikt i gamle tider. Imidlertid er produktene produsert av det fruktbare landet og t’ dens store skoger var ingenting i forhold til gruvenes skatter. I århundrer ga de rike gruvene i Paggaio en stor overflod av gull og sølv, søket etter som har vært det viktigste temaet for området gjennom århundrene og er hemmeligheten i hele dets historie.
Rundt 7. f.Kr.. århundre de to viktigste trakiske stammene som spilte en dominerende rolle i hendelsene i Paggaio i historisk tid, den Hedoni eller Hedoni og Pierre, fortsatt bodde i sine forfedres hjem, den første på slutten av Strymon Migdonia og den andre ved foten av Olympus, den hittil kalt Pieria. Men allerede fra 700-tallet og utover og hovedsakelig på slutten av 6. og begynnelsen av 5. f.Kr.. århundre ble utvist av de første makedonske kongene, mennene Pierres fra Perdiccas Ios, og Idones eller Idonians fra Alexander the Ios og ble tvunget til å flytte til området her Strymon og bosette seg, hånden Piero i sør Paggeo utvide Pieria dalen, øst til dagens Eleftheroupoli og sør til sjøen, som siden har fått navnet sitt og ble kalt Pierikos-bukten, som alle disse t’ nevner Thucydides i 2. bok av sin historie.
Samtidig bodde andre trakiske stammer i området nord for Paggaio, den første av Odomans, mellom nedre del av Strymon og fjellkjeden til Paggaio, mens nord for Paggaio og på sletten i Serres bodde Panai, (Thucydides plasserer dem "ou porro Amphipolis"), Dersaios eller Derraios, flate’ andre i området Philippi og spesielt på vestsiden av fjellene i bassenget, Re’ der de flyttet nordover, da idonierne okkuperte hele området og katten’ andre i området Doirani-sjøen osv..
Rundt Paggaio også i lite antall og’ nord for dagens Serres, som nevnt tidligere, rester av paeanerne, som det ser ut til at Sirropaionene tilhørte, Dovirene, Paoplai osv.. mens på den hellige Paggaio selv levde og dominerte en nådeløs krigslignende stamme, Satres, som var de som hovedsakelig, (uten at samtidig Pierres og Odomantes gjenstår) utnyttet malmene til Paggaio.
GRIKENE I PANGAI-OMRÅDET
Allerede fra yngre steinalder og bronsealder, men hovedsakelig i jernalderen, var øya Thassos kulturelt forbundet med de forhistoriske bosetningene på den motsatte kysten, slik som bosettingen av Orphan, av Akropotamos, av Galipsos, av Dikili tas, av Sitagres etc..
I de siste århundrene av denne perioden, og spesielt før det 7. århundre f.Kr., så i Thassos bodde trakiske stammer og fønikiske nybyggere, sine relasjoner med motsatt land er sikkert og frem til første kvartal i femte BC. århundre alle utnytter uavhengig og fritt gruvene til Skapti Yli i området Paggaio (eller ifølge nyere historikere i fjellområdet i bassenget).
I andre halvdel av det 7. århundre f.Kr.. og etter koloniseringen av Thassos av pariserne, Parians og Thassians fellesskap vises på motsatt kysten av Thassos, ha sine øyne hovedsakelig vell av mineraler Paggeo, Hele koloniser denne kysten, som de kaller Thasion Epirus eller Perea, og etablere, rundt 650 f.eks. Napoli, dag Kavala, mens sakte og spesielt under 4. ai. fullføre Thasians handler, det vil si kystbefestede bosetninger – deres kolonier, bygget på tidligere bosetninger stillinger, stor grad trakiske opprinnelse. Slike handler som utviklet seg til virkelige bystater og lå på stranden ca.’ der den nåværende National Road Kavala-Thessaloniki passerer var Galipsos, Apollonia og Osymi, men også den pieriske byen Fagri, i stedet for dagens landsby Orfani og andre anonyme bosetninger.
Men det er generelt akseptert, i hvert fall frem til i dag, at Thassians aldri klarte å trenge gjennom med permanente installasjoner. (kolonier) inne i deres Perea, med andre ord å krysse kystryggen til Symbolos og å bosette seg permanent i området rundt Paggaio, som forble under absolutt dominans av de tøffe trakiske stammene som bebodde den. Bare den 356 f.eks. taleren Kallistratos fra Afidnes i Athen blir urettferdig dømt til døden og tyr til’ først i Methoni i Makedonia og derfra til Thassos, der han leder en gruppe thassiske bosettere som kommer til den gamle trakiske bosetningen Datton eller Krinides og etablerer den første og eneste tilsynelatende thassiske kolonien i området Paggaio, gjør det til en realitet, selv i bare noen få år, som vi vil se nedenfor, drømmen om generasjoner av hele thasere å bosette seg permanent i innlandet til Perea.
Men la oss komme tilbake til Paggaio. Den 513 f.eks. Byen Myrkinos ble grunnlagt ved siden av elven Strymon av milesiske bosettere under tyrannen Milet Istiaios, med det formål hvem andre; utnyttelse av mineraler Paggeo.
Under joniske opprøret nemlig 497 f.eks. den nye tyrannen til Miletus Aristagoras kommer til å lede milesiske opprørere i Myrkino, med sikte på å okkupere den trakiske bosetningen av de ni veiene, (av senere Amphipolis) men virksomheten hans mislykkes, fordi de kommende bosetterne blir slaktet av innbyggerne i området.
Samtidig kongen av Persia Darius, utnytte kontroversene til de paiske kongene i Paggaio, sendte general Megavazos for å angripe inne i landet sitt, hvor han fant de befestede byene og okkuperte dem. Da ble paeonerne tvunget til å spre seg, de som ikke ble arrestert, (Siriopaiones, Peoner som bor i Lake Prasiada, nåværende Doirani og fjellet Dyssooron over den), ble drevet av perserne til Asia med sine familier, Re’ hvor de klarte å komme tilbake noen år senere, med hjelp av tyrannen til Miletus Aristagoras.
Etter undertrykkelsen av den joniske revolusjonen følger kampanjen til Mardonius i Hellas, som, uavhengig av den strålende enden på Athos-fjellet, gir på 492 f.eks. til perserne i Thassos, Makedonia og den trakiske kysten. Likevel, Fr’ alle vaktene som Mardonius installerer overalt, de trakiske stammene i Paggaio beholder landene sine og noen, til og med deres uavhengighet.
Den 480 f.eks. Kampanjen til den nye persiske kongen startet, av Xerxes, i Hellas. Den siste, passerer med t’ sine utallige tropper fra området, tvang alle trakiske stammer og alle innbyggerne i byene fra’ der han passerte, n’ følg hæren hans, underdanig til ham. Den passerte gjennom vårt område på samme måte, til og med fra byen vår, krysset Pieria-dalen hvor den passerte utenfor murene til de hellige thrakerne, Pergamon og Fagritas, (plassert der de er i dag henholdsvis Moustheni og Orphani), som for alt dette vi er informert av Herodot, styrket den persiske garnisoner i byene, men han klarte ikke å underkaste alle trakerne i Paggaio og spesielt fjellet Satres på toppene hans, hvem, som Herodot sier "intet menneske ble et subjekt".
Imidlertid var rikdomene i det samme området tenkt av athenerne fra en veldig tidlig alder. Allerede i løpet av 600-tallet f.Kr.. eksil i Paggaio Peisistratos, senere tyrann av Athen, beriket nok av gruvene sine til å betale leiesoldater og forberede seg på retur til Athen.
Miltiadis, vinneren av perserne i maraton, siden ekteskapet med Igisipyli, datter av den trakiske kongen av området Paggaio, Olorou, hadde fått rettigheter til fjellgullgruvene, først ønsket han å lede athenerne til Paggaio, men han ble hindret av feilen i den athenske kampanjen mot Kykladene.
Sønnen til Kimon, å beholde farens rettigheter til gullgruvene i Paggaio, Athenisk leder kom for å få farens drøm til å gå i oppfyllelse 475 f.eks. klarte å okkupere den første byen i området, den gamle trakiske byen Kiona, (mellom den nåværende stranden Ofryni og elvemunningen til Strymon), å bruke den som en base for sine operasjoner for å erobre det trakiske innlandet. Den store atenske tragiske dikteren Aeschylus ser ut til å ha deltatt i okkupasjonen av Iona, fordi han i sin tragedie "persere" beskriver området som om han visste det veldig godt.
Imidlertid førte disse suksessene til athenerne dem i konflikt med thaserne, hvis økonomiske interesser nå var tydelig på spill og for’ dette 465 f.eks. thasserne tok avstand fra A.’ Athensk allianse. Athenerne sendte så sterke styrker for å beleire Thassos (som de la under etter to års beleiring), mens på nøyaktig samme tid de sendte og 10.000 Ateniske nybyggere, ledet av generalene Leagros og Sofanis, å okkupere det rike trakiske innlandet. Men disse bosetterne, selv om de okkuperte den trakiske byen Nine Roads, (det senere Amfipolis), ble til slutt beseiret av de forente styrkene til de fjellrike og robuste trakerne i regionen og ble slaktet alle, bortsett fra de siste, i Dravisko (dagens Dravisko av N. Serron).
Athenerne, sjokkert over denne enestående katastrofen, de kunne ikke komme tilbake til området før etterpå 28 ΧΡΌΝΙΑ. Deretter, (i 437 f.eks) Athenske bosettere m’ ledet av bosetteren Agnonas okkuperte de ni veiene og grunnla i stedet den mest berømte kolonien Athen, Amfipolis, og dermed få direkte tilgang til Paggaio og dets rike område.
Amfipolis, bygget i et privilegert område, på høye åser omgitt av Strymon, kontrollerte elvemunningen til sistnevnte, hadde direkte tilgang til havet gjennom kysthavnen, av Ionos, i den fruktbare Strymon-dalen, i slettene nord for Paggaio av dagens N.. Serres og selvfølgelig i selve Paggaio, det objektive målet for alle tidligere forsøk på å erobre området.
Men bosetteren ‘Agnon, selv om han befestet Amphipolis og gjorde den til en fantastisk by, men han gjorde en fatal feil. Installert s’ henne, bortsett fra athenske nybyggere og innbyggere fra den nærliggende og fiendtlige byen Amfipolis, Argilos, Andria-kolonien, (utgravningene finner sted i dag umiddelbart etter Kerdyllia, på National Road Kavala-Thessaloniki) og fra Halkidiki, som snart ble fiender av athenerne og dette hatet, kombinert med ferdighetene til den spartanske generalen Brasidas, førte sistnevnte til Amphipolis kl 424 f.eks, 13 bare år siden grunnleggelsen og til og med uten kamp, etter at byen ble overlevert til spartanerne av sine egne innbyggere.
Den sene inngripen fra den athenske flåten under historikeren Thucydides, athenernes general, han klarte bare å redde Iona for athenerne. To år senere førte den athenske kampanjen for å gjenerobre Amfipolis under Cleon til en konflikt mellom sistnevnte og Brasidas og den nye ødeleggelsen av athenerne., som nå har mistet dette området som så mange kamper hadde gjort for å erobre det 'og så få har klart å glede seg over det.
Likevel, tiltrekningen det forårsaket for grekerne dette området forble sterk. Den 382 f.eks. Halkidiki av Halkidiki, etter at de smeltet sammen, inngikk forhold til de trakiske stammene som fremdeles uforstyrret fortsatt utnyttet Paggaio og deltok i utnyttelsen..
Førti år etter tapet av Amphipolis, athenerne drømte fortsatt om denne regionen. Så inn 371 f.eks. disse, etter å ha fått bevegelsesfrihet i Thrakia, de sender suksessivt Ifikratis og Timotheos, å være utmattet i mislykkede forsøk fra makedonerne å overta byen, som allerede hadde satt opp en vakt der.
Men Philip hadde allerede begynt å regjere i Makedonia. Den 359 f.eks. trakk den makedonske garde i Amphipolis, for athenernes skyld, erklærte den som en fri by og lovet å overgi den til athenerne, men han brøt sitt løfte og 357 f.eks. dukket opp foran veggene, beleiret det og ignorert forhandlingene som athenerne hadde foreslått, han fanget den og holdt den for seg selv.
Neste år 356 f.eks. Philip kommer inn i Thrakia og etter å ha okkupert hele trakernes land rundt Paggaio, som han frastøter, (de som ikke sender inn) utover Nestos, utnytte en invitasjon fra innbyggerne i byen Krinides, (Det var, som allerede nevnt for det meste, Thassiske nybyggere), som led mye av de hyppige invasjonene av de krigslige trakiske stammene utenfor Philip og Nestos, kommer etter først å ha okkupert Amfipolis og ødelagt de thassiske koloniene Galipsos og Apollonia, går inn i denne thassiske kolonien (av Krinides), endrer sitt eldgamle navn til Philippi og gir det en kort periode med autonomi 15 år, hvor den lar den utstede sin egen valuta, men da har vi allerede fullført okkupasjonen av hele området mellom Strymon og Nestos, legger den til, sammen med hele denne regionen i sin makedonske stat, den 344 f.eks.
Samtidig som Philippi og hele området rundt Paggaio ble annektert til makedonsk styre, Philip, som Diodorus fra Sicilia forteller oss, fra den systematiske utnyttelsen av gullgruvene som nylig ble oppdaget rundt Philippi, men også de fra Paggaio, lager så mye gull, slik at han nå kan nå alle målene sine, å forberede en leiesoldathær, å forløse mengder av samvittighet blant grekerne og å forberede bakken for den majestetiske forløpet til Alexanders sønn i historien, hvis kampanje også er finansiert av de samme gruvene.
Hele Paggaio og området rundt, med byene og bosetningene forble under makedonsk styre gjennom århundrene av den makedonske staten. Med veggene i Filippi forhindret utvidelse av folks ambisjoner utover Nestos innenfor grensene for makedonske suverenitet, området har vanligvis brukt noen lykksalige århundrer med liv.
Da romersk styre ble mandig og utvidet seg over hele regionen, fra den 167 f.eks. og etter, Filipperne hadde mistet sin betydning, kanskje fordi malmene som pleide å være rundt dem var oppbrukt, og hele området mellom Strymon og Nestos ble det første av dem 4 porsjoner (fylker) av den store romerske provinsen Makedonia, med hovedstaden Amphipolis, som fortsatte å opprettholde sammen med sin autonomi og all sin glamour og velstand og å utstede myntene til hele delen, til den 146 f.eks. deler slutter å eksistere og Makedonia blir en hel romersk provins.
Den 42 f.eks. men skjebnen forbeholder seg i regionen en privilegert behandling, som uutslettelig forsegler sin historie. Den siste handlingen av den romerske republikken er spilt utenfor de gamle makedonske murene i Philippi, siden der de demokratiske romerne med generalene Brutus og Cassius møter monarkiets tilhengere under Antonios, Octavian (senere Caesar Augustus, første keiser av romerne) og Lepidus, i det berømte slaget ved Philippi, der demokratene blir beseiret, deres ledere begår selvmord, og den keiserlige regjeringstiden begynner for Roma.
Den 42 Så f.Kr.. Antonios og Octavian forutså viktigheten av regionen, og Antonios var den første som umiddelbart bosatte romerske opprørere og etablerte den første romerske kolonien Philippi., hvilken Octavian, ble keiser av romerne etter sjøslag ved Aktio i 31 f.eks. og forsvinningen til motstanderen, Antoniou, den 30 f.eks. omgjort til en keiserlig koloni, der han brakte overlevende fra de romerske legionene, men også bosettere fra Italia, av gresk og italiensk opprinnelse og utstyrt den med praktfulle bygninger, το δε 27 f.eks. han kalte den Colonia Augusta Lulia Philippensis og utvidet sitt ansvarsområde i hele området Paggaio, uten utsikt over Amphipolis, som han erklærer en fri by, (gratis by), det vil si en by med egen intern autonomi og selvstyre. Dermed begynner den strålende historien til en annen by Paggaio, den fra Philippi.
