Det var som om morgen brøt ut i sang
som Alexander lå skjult i Olympias’ livmor.
Skogene i Makedonia raslet i samsvar,
rundt Pella's grove på Phillip's castle.
Den unge prinsen salte hesten og Red
mot øst,
forandrer verden.
Bucefalos anstrengt,
Bucefalos stemplet,
Bucefalos slitt
mot tenåringens styrke.
Iliaden løp gjennom hans drømmer,
oppslukt … snart sto han på høyden av Troja …
Achilles var nær.
Vi husker slaget ved Issos, Darius’ død,
slagmarken ved Gaugamela,
Persepolis redusert til ruinene…
Fortsatt Susas fontener Legg til deres melodiøse melodi
til glad lyden av strenger og bryllup dans,
som Orients prakt med legion var tvinnet.
Den unge mannens banen ledet på å høydene av Hindu Kush
der kjemper han vant, men tapte Bucefalos.
Babylon, Babylon, Babylon gråter stille
en ung sønn av Hellas,
venn av sin ungdom, Hephaestion,
Iskander selv…
En king's golden tronen er knust,
spredning stardust i natt lys.
Århundrer forblir ørkensanden glødet,
dekkes innenfor et sinn som gamle som tid.
Twilight faller, spre sin glød over Eufrat,
fra dypet som Hellas’ eldre framgår,
næret i begynnelsen så det bryter ut i sangen..
