Som det kjent, Aleksander døde i Babylon den 323 f.eks. Der den døde i Herodot, Strabo og moymiopoioyntan ikke Stobaio eller cremated men thaptontan stasjonert i honning eller voks. Det samme var, som det viser seg for liket av M.Alexander som, mens det var ment å bli gravlagt i Makedonia, ble tatt i 321 f.Kr.. fra Damaskus voldelig av Ptolemaios A’ i Egypt (Pausanias, Arrian, Claudius Aelianus). Der ble han ifølge den rådende informasjonen gravlagt i den hellige byen Memphis “i henhold til den makedonske loven som sørget for kremering av de døde” (Pausanias, Parium krønike, Kurtius Rufus).
Et annet syn er at han umiddelbart ble ført til Alexandria hvor han ble gravlagt (Diod. Siculus) anses som umulig av den grunn at det var teknisk umulig å klargjøre det praktfulle mausoleet beregnet på hans begravelse og av andre grunner.
Dronning Roxani med sitt spedbarn “de kom samme år til Makedonia og i 311 f.Kr. de ble myrdet av Cassander i Amphipolis og knoklene deres spredt” (Diod. Siculus, Strabo, Justin [Apt]). Byen Amphipolis ligger relativt nær Vergina og det var enkelt å frakte dem til de kongelige gravene.
Den første kremasjonen av den døde Alexander i Memphis bekreftes blant annet ved at iht.. Antropologi, (A). Bartsioka “…skjelettet til avdøde i grav II ble kremert tørt (jord), frigjort fra hans kjød”. Hvis dette er nøyaktig, da betyr det at i Vergina har vi sannsynligvis en gjenbegravelse av samme konge.
Et annet alvorlig antropologisk funn om beinene i samme grav er det faktum at ifølge prof. Antropologi, N.I. Tørr ost, “dette skjelettet var nesten komplett, selv de helt små bitene var blitt samlet. Beina var nøye vasket og asken renset. De resterende beinfragmentene ble sortert etter størrelse og lengde og plassert anatomisk oppreist i urnen. I det øvre laget ble det funnet fragmenter av hodeskallen, i det midterste laget ble de små beinene i det postkraniale skjelettet og i det nedre laget de lange benene i lemmene plassert diagonalt” (Gresk arkeologisk tidsskrift, 1981).
Motsatt, ifølge ham igjen, kvinnebeina i vestibylen til den samme graven “de var færre og flekket med aske og kunne ikke bygges helt opp igjen”.
Dette etter min mening tolkes som at disse levningene ble transportert og begravet i Vergina fra to forskjellige steder, slik tilfellet er med M. Alexander og hans kone Dronning Roxani hvis bein som nevnt ovenfor “de hadde spredt seg” og det var neste at de ikke alle var blitt samlet.
I følge de resulterende dataene, alle personlige eiendeler til M. Alexander og Roxani samt våpnene hans fulgte på Antigonos Gonatas, etter 274 f.Kr, kongefamilien i gravene til Vergina, hvor de ble funnet. Det var en hellig tradisjon for grekerne i antikken å flytte beinene til konger som døde i fremmede land til sitt hjemland, og levningene etter M. Alexander kunne ikke være et unntak fra denne tradisjonen..
Som det også viser seg, de gamle makedonerne “etter to mislykkede forsøk, i 321 f.Kr” de lyktes til slutt -som alle fakta nevnt i boken min viser- å fjerne sannsynligvis fra Memphis- restene av M. Alexander (Diod. Siculus, Claudius Aelianus). Dette, som jeg tror, ble gjort før de ble overført to år senere av Ptolemaios A’ eller enda flere år enn Ptolemaios II’ i Alexandria, (Pausanias) αντικαθιστώντας τα με άλλα ξένα λείψανα ή με είδωλο (ομοίωμα) του Αλεξάνδρου που είδαν, αν είδαν αργότερα Ρωμαίοι αυτοκράτορες.
Λέμε είδωλο (μούμια) fordi som nevnt ovenfor, ble kroppen til M.Alexander ikke mumifisert, men ble brent på forhånd, og derfor kunne ikke mumien de så være ekte.
Egypt var kjent siden antikken som et land med fantastiske idoler (Diod. Siculus). En mening om denne saken kan dannes fra boken til den egyptiske arkeologen Abbas Chalaby som inkluderer fantastiske avguder av egyptiske prinser og konger.
Oppdagelsen 1887 i den såkalte Sidon av Libanon “Sarkofag av M. Alexander” Jeg tror det kanskje ikke er relatert til relikvieeventyret hans. Selvfølgelig ble det ikke funnet noen gammel tekst som refererer til gjenbegravelsen av M.Alexander fra Egypt i Aiges (Vergína). De er imidlertid nevnt av: Arrian, Plutark, Strabo og andre historikere som antikke greske forfattere skrev blant annet om “M. Alexanders død og begravelse”, men alle disse gikk tapt som Strabos 7. bok, som refererte til Makedonia.
