Amphipolis.gr | Prinsipper av teologi tilskrevet (Fem innvielser)

Går tilbake hundretusener av år (selv når man var i førmenneskelige dyr trinnet) Mannen hadde allerede instinktiv kunnskap om miljø, av Akan (Usynlig og synlig) Natur og visste av erfaring (som et resultat av behovet for å overleve, eksistensiell og material) forskjellige elementer av Nature, som så, Enten integrert i den generelle naturen, Enten separat og spesielt.

Levde på jorden, matet av jorden, brukte vannet (Og ikke bare å drikke), brukte sollyset, dagen, For sine aktiviteter og brann, Dårlig erstatning for solen, brukte luften (å puste senere og for andre formål), og 'sensibiliserte' det femte elementet, eteren, Som plassen som er bebodd av de overordnede styrkene, som nettopp innså deres eksistens.
.
Mennesker da det begynte å manifestere seg, siden steinalderen, teoretisk tenkning, De mente at verden ble dannet av de fem elementene, usynlig eter, vind, brann, vann, jorden. Noen selv mente at det ble opprettet i størrelsesorden omtale, andre foreslo andre løsninger…

den Orphic, årtusener etter, Av forskjellige grunner trodde de at verden ble skapt i løpet av fem enorme, men tydelige tidsintervaller. Fra Original Invisible Ether opprettet i Fiery Spirit (den brennende vind), Det skapte etter brannen, som var kjernen i verden. Etter genererte vann eller væske stoff Livet. Endelig levende vann skapte den materielle verden og jorden ... Faktisk, som var i kosmisk nivå skjedde på materialnivå: ved Ether (som er grunnlaget for alle verdener) Materialet skapt heftig ånd konsentrert i brann materialet var (og) kjernen av jorden.

Jorden ble skapt etter at materialet vann og til slutt nådde land som fortsatt lever i dag. Med andre ord, gjentar etableringen seg som den usynlige verden, så vel som i materialet makrokosmos, Så vel som på jordens nivå ... det samme skal skje med mikrokosmos (at grekerne begynte å undersøke med demokritus)…

Selv mannen komponert (metaphysically) Fra de fem elementene og materialene er det sammensatt av de fem materielle elementene, og bruker samtidig disse elementene han finner i naturen for å overleve ...

Creation Så for Orphic er fem dager, og ikke seks dager som den jødiske bibelen skriver ... og selv gjentok det samme mønsteret i ulike felt Eksistens ...

Noen hundre år etter de Orphic filosofer (åpenbart tegning fra Orphic Kunnskap) De foreslo ulike (noen) løsninger: Thales (som nevnt Aetios) sa at: "Gud er sinnet av verden, universet er ikke animere samtidig full av demoner, Gjennom det bestanddelen distribuerer det opprinnelige elementet av væske deretter en guddommelig kraft som kan sette den i gang ”...

Anaximander mente at uendelig er begynnelsen på alt. Det neoplatoniske Siblikius nevner ordtaket til Anaximander fra sitt arbeid "i selvfølgelig": "Anaximander sa at begynnelsen av vesener er uendelig ... som alle har gjort himmelen og de verdener som eksisterer… Og som stammer tilblivelsen av vesener det bare skjer, og oppløsningen i henhold til behovet, De straffet og avhjelpe hverandre urett, I henhold til klassen av tid »… Anaximen mente at luft er begynnelsen på alt. Hippolytus (I hans "greske") rapporter: Sa anaximen, Den uendelige luften er den grunnleggende begynnelsen, hvorfra de kommer fra det som ble født, hva som er født og hva som vil bli født, gudene og tantene, Mens resten kommer fra derivater ».
.
I dag vitenskap (som selvfølgelig er begrenset til materiell virkelighet) Etter Laplas argumenterer for at solen en tid, deres planeter og satellitter (som ennå ikke hadde blitt skilt) besto av en stor gass -spinnmasse som roterte i rommet. Sakte denne luftige kalsinert masse avkjøles og konsentreres, og dette resulterte i en økning i dreiebevegelse og å skape sentrifugalkraft.

På denne måten dannes solen, planeter, jorden. Landet var til å begynne med en heftig ball som blir så avkjølt idet det opprettes et ytre skall (som ikke hadde noe med jorden å gjøre slik vi kjenner den). Fra jordens utkant kom ut av enorme mengder gasser, nitrogen, karbondioksid, ammoniakk, metan og vanndamp, som pakket jorden og dannet sin første atmosfære, Der de ble manifestert av millioner av elektriske evakueringer.

Etter brøt voldsomme regnskyll og vann akkumulert i fordypningene i de land som danner den opprinnelige sjøen som omgir land (Pangea) Deretter ser det ut og livet i havet (eller innsjøer shore, muligens), som utviklet seg til to former, anlegget (som pustet karbondioksid og oksygen utvist) og overlegen dyr (Det pustet oksygen og eliminert karbondioksid).

Sakte kom livet ut av vannet og oversvømmet landet og kom på slutten av noen pre-menneskelige arter og dagens mann (Det bør normalt kalles homo simian og ikke homo sapiens). Sakte ble Pangaia separert i de kjente kontinentene som fortsatt beveget seg (Og etter noen millioner av år vil de ha en helt annen posisjon i den jordiske sfæren)… Faktisk bekreftet vitenskapen nettopp hva de gamle pleide å si og spesielt de orfiske.

De fem elementene (Jord, vann, Luftbrann, eter) Vel, Ikke bare spilte de en rolle i folks liv alle disse årtusener, men også brukt som symboler for å beskrive verden til, Så tidlig som den sene neolitiske tiden, Ta en metafysisk dimensjon og skaffe deg en indre betydning (Når menneskets oppfatning utvides og utdyper sin forståelse av fenomenet å være).
.
Disse symbolene vil bli brukt til å beskrive (mest kloke og erfarne innen menneskelige samfunn) universet som åndelig (og mental) hendelse som en oppgradering, Fra kaoset til uspesifisert til det aktuelle materialet. Så når den historiske tidsalderen (her og 4, 3, Millenniums) de fem elementene (Over hele verden religiøs tradisjon, og i India, og i Kina, og i Hellas, og andre steder) vil bli brukt til å beskrive verdens struktur.
.
Orpheus fra denne gamle kunnskapen og erfaring og tradisjon trakk de grunnleggende begreper for å forme bildet av verden, Og det gjorde de andre filosofene som fulgte på gresk tanke:
Eter er det ukjente tapt i fravær av onkel.
Luften, Ånden, pusten, Det er det forente stoffet av alle. Uten eiendommer kommer det inn overalt, Han blåser der han vil, er det sanne det er at det inkluderer dem alle.
.
Lyset (Ild), Brannen ,er elementet som gjør alt synlig, identifiserer formene, bestemmer grensene, forholdene og avstandene, og beskriver generelt verden, dets rom og aktiviteter. Er sinnet, intelligensen, intellektet og logikken og oppfatningen.
.
Vann er den "kraftige ånden" som tar mer spesifikk form og zoogene egenskaper. Er 'plast essensen av livet', sjelen, det skaper, Lever og eliminerer former (Når han forlater dem).
.
Jorden er det siste elementet, 'beholderen' som samler dem alle, materialet som formene for den naturlige verden er laget. Med disse fem elementene i sitt materiell form opprettet (i samme klasse) og det materielle universet. 3000 ΧΡΌΝΙΑ (I innspilte hellige tekster). Vi finner deres tolkninger i Vedaer, I kinesiske tekster ... og i gresk tradisjon.

Det 29. århundre før i dag, i Hellas, Det er et århundre med religiøse komposisjoner og reformer og et titanisk forsøk på å formulere et enkelt teologisk system som vil omfatte alle religiøse oppfatninger av guddom. Et slikt forsøk ble gjort av Hesiod (og selv om de mest kjente, ikke den mest dyptgående og vellykket) men også på andre.
Denne sesongen begynte å dominere oppfatningen om at prinsippet om alt må være en, En Gud, Uerfaren, Transcendent, Ukjent stoff og utenfor verden. Sakte Zeus er hevet som eneste Transcendental Gud. Zeus religiøse kretser og filosofer selvsagt ikke har noe å gjøre med Homers Zeus og poeter (Foruten poesi er teologi og målene er helt forskjellig fra de av religiøs undervisning).
Selv Zeus Hesiod er allerede en utdatert form for guds.
Sammen med løfting av guddommen i en transcendent utenomjordisk nivå fortsatte oppfatning av et befruktet Gud er i forhold til etableringen.
.
Mellom Gud og den kosmiske fysiske verden nødvendigvis formidle organisasjons Power of Mind (den mentale styrken) og Dynamoucho Spirit, Området med mentale årsaker og dyreaktivitet som oppmuntrer verden, innlemmet i den materielle formen for sansens verden.

Slike religiøse komposisjoner dermed prøver å fordøye all menneskelig metafysisk erfaring og formulere en enhetlig teori for alt. I denne sammensetningen kurs nedfelt og menneske, som faller sammen med ontological Pan (som en miniatyr) og i sin helhet og dens individuelle byggesteiner som er nøyaktig kopier av det kosmiske.
Så det kosmiske (Eter, Ånd, Lys, Vann, jorden) Er essensielt av det guddommelige (Tidløs, gud, Sinn, Sjel, mennesker) Fusjoneres med human (ren Essence, Er, nous, sjel, kroppen), indikerer området (himmelske verden, enhet, lyse verden av sinnet og ideer, mentale verden, materielle verden), og uttrykt i filosofiske termer som har mange referansesystemer, Mange oppfatninger og nivåer av lesing, og forklar fenomenet å være fra det mest indre nivået til utsiden og fra den generelle oppfatningen til den mest delvise og spesielle.
Slike religiøse Sammensetning gjort Orpheus, som vi skal se nedenfor.

De århundre religiøse reformer i Hellas (29 århundrer før) Det var et århundre religiøs gjæring av oppfatninger, symboler og teorier om verden. Det var ikke bare et forsøk på å assimilere global religiøs tenking, men også å gi interne og spesifikke beskrivelser av fenomenet å være. De offisielle teologer og poeter i Hellas, i Ionia (og senere i Great Hellas) Arbeid i komposisjoner i henhold til den tradisjonelle linjen etterfulgt av de som er assosiert med sekulær kraft.

Vi snakker om Poets som Homer og livssyns Kommentatorer som Hesiod som sikkert var store figurer av verden intelligentsiaen, men bor i et fremmed (mytiske) Beskrivelse av verden og lærde må gå utover (og fra intensjonene kanskje dikterne og) teksten å finne bak den allegoriske beskrivelsen noen sannhetselementer.

Orpheus var en helt annen person. Det er sikkert at tilhørte kongelig generasjon Livithra, ved foten av Olympus, og han var en prins (som andre store, Gotama Siddhartha, Det var prins i et lite rike i dagens Nepal, Ved foten av Himalaya). Men hans forhold til den kosmiske kraften tillot ham ganske enkelt å bli utdannet og følge sin egen vei, som ikke var riket, men dedikasjonen til det guddommelige og de hellige tingene (Som Siddhartha som forlot sitt rike for å bli en asketiker, Opplyst og lærer).

Orpheus var i utgangspunktet Mystic etter teolog og Adept og Master. De hadde ingen intern Inspirasjon, hvis han ikke hadde opplevd uendelig Gud, Chaos Gud, av Tidløs Being, kunne ikke være motivert for å organisere den religiøse kunnskapen om sin tid i en enkelt komposisjon, Han kunne heller ikke beskrive (Gjennom initiering og mysterier) menneskets løft som Gud (Den tidløse Jupiter), Og selvfølgelig ville det aldri bli den store kirurgen som hadde den indre opplevelsen ikke forakte ekstern tilbedelse, undervisning og veiledning av mennesker. Orpheus var fremfor alt alt (Som alle de store mystikere, Lao Che, Buddha, Jesus senere) En guide til folket. I Guds mønster, Bacchus, som var foran prosesjonen av initiatører, Holder første timian.

La oss huske at i eleusinske mysterier var Gud selv, '', (Den mystiske formen for Dionysus) Leder prosesjonen. Orfeus, som hans Gud, Bacchus, Det var en guide, mysteriet som går foran den hellige syklusen av mysterier, for å belyse mysteriene med overmann, og for å forklare i alle detaljer prosessene for åndelig evolusjon. Det samme gjorde ikke mange århundrer etter Jesus; Det var ikke den som ledet disiplene sine til mysteriene om himmelriket;
.
Gjerne Orpheus hatt muligheten til å bruke tid og Mystical Ecstasy og teologisk refleksjon og redigere den hellige vei som fører til Gud, men også for å skrive den Hellige Ord og å vie seg til undervisningen begynte sakte, med diskusjoner med sine nærmeste venner å utvide seg senere og til andre mennesker borte fra hjemlandet.
.
De som anser Orfeus (Enten på grunn av ufullstendig informasjon - pålagt i årene med bysantinsk slaveri - eller på grunn av ideologisk fiendtlighet) mytisk eller ikke -eksisterende person (Til tross for alle vitnesbyrd om gamle forfattere og historiske elementer) De er absolutt partiske og takler vantro hva vi sier her. Men det er et grunn av fornuft.

Det er derfor Remote Kina, Omtrent samtidig synes lære og forklaringer av verden slik, For i det fjerne India er lærerne til Upanisads som snakker på en abstrakt måte om eksistensen (Brahman, Atman, mor, beskjæring, Akasa ...) Og hvorfor litt senere (Fra Orpheus tid) Store greske filosofer vil dukke opp, Som Pythagoras, Parmenides, Heraclitus, Platon, som vil snakke med filosofisk (abstrakt) Vilkår for eksistensen, men ekskludert to århundrer før Pythagoras var også en klok mann som snakket for Gud og eksistens; (Det vil si at bare to århundrer før Pythagoras var grekerne dumme hedninger og deres religion var Homers Shadow Theatre; Du må være paranoid, pervers for å lære en så gresk historie ... og dessverre gjør de to årtusener nå nå, Den dumme staten og dens triste følgesvenner).
.
Orpheus og Orphic Thought er kilden til (real) Gresk religion og filosofisk tenkning. Hvis du sletter fra historien Orpheus fortsatt uten foundation påfølgende gresk tanke. Det kan ikke forklares eller dionysiske Cult of Classical Athens, Heller ikke Pythagoras 'filosofiske språk (For den store orfiske vil vi dedikere en spesiell omfattende artikkel i fremtiden), Heller ikke Platons filosofiske ideer, ikke engang verdens tale om stoikerne, ikke engang den av plotinus, Ingenting ... så ikke bare de historiske elementene (og rapporter om viktige representanter for gresk tanke, Som Platon og Aristoteles) er tilstrekkelig til å betrakte Orpheus som en ekte person, en levende lærer, Ekte mann og ikke mytisk form, Men all den ideologiske utviklingen av gresk tanke refererer til en unik person, vitner til en og eneste mann: Orfeus.

Men det som var Orpheus opplevde; Rimelig, burde ha hatt en åpenbaring av virkeligheten, Som de beskrev det for århundrer siden i verdens religiøse tradisjon: En opplevelse av tidløse ... som Buddha eller Jesus senere.

Sikkert, For årtusener, Guds mest hemmelige oppfatning er den der oppfatningen står hjelpeløs uten å kunne gripe inn, uten å kunne bevege seg, å fange, å forklare: Oppfatningen av åpent kaos. Ikke bare av det ukjente (Oppfatning som opprettholder et håp om kunnskap), Men det umulige å møtes, Full fratredelse av oppfatningen. Chaos kan aldri komme inn i klassen av Perception. Ettersom dette ekstatisk, innendørs erfarings, er noe så gitt en slik, det er ekte, selv om du ikke kan tenke eller si noe om det. Så amorfe form som han opplevde den guddommelige Orpheus Dette var åpent hus og Living (null, mangel, som er full av eksistens, av fraværet av funksjoner innen oppfatning). (Dette kaosbegrepet er utgangspunktet i andre ekstatiske opplevelser, og i andre teologiske systemer, eller teorier om eksistens og verden, Som Hesiod ...).
Denne oppfatningen av kaos (I opplevelsen av Orfeus) med ubestemmelse og manglende evne til å organisere, Det absorberer seg i det alle oppfatningene av det guddommelige, oppfatninger som har en tendens til å overskride seg selv og synke ned i null, til ukjente, I uendelig, i det evige (alle oppfatninger). Så med kaos identifiserer den tidløse Gud. Det er som det svarte hullet, Senter -gratis, Ubegrenset, som absorberer alt. Dette er det tidløse paret.
.
Samtidig er denne bunnløse Zero mest fulle Eksistens, En sol stoffer får å lage. Den selvbevissthet of Chaos, null transformert inn i én. Det er Fanis, skaperen Gud, Kjærlighet til Hymns, Zagros (Myten om Ritual), Dionysus Worship, Mysteries of Bacchus. Det er den åndeverdenen, Livet til luft født av den ikke -eksisterende nesten eteren, Ved å spesifisere, ved den synkende og progressive utviklingen av oppfatningen av det spesielle. I denne formen for the World Spirit, Kjærlighet til Hymns, Initial verdensmakt vil samle alle oppfatninger av Eksistens. Det er begynnelsen og enden, Kilden og substans, det sanne er, støtte fra verdens, Alt ble gjort gjennom det. Er verdens grunn for de senere filosofer, av Heraclitus og Stoics, opp til kristne filosofer. Dette Guds ord er Kristi modell - mange århundrer etter.
. .
Det er naturlig for en oppfatning av en å konsentrere seg og assimilere, Som ren det er, alle oppfatninger av å være. Så det guddommelige ser ut til å ikke ha en, men mange sider. I form av Gud vil alle guddommelige former bli assimilert. Han er sønn av den tidløse guden, er skaperen, er gjødselen, er sjåføren, er forløseren. Er essensen av vesener og hver for seg hver for seg (I form av Guds maske). Er naturens sol, Solstuer som overkjørt tid og equinoxes som en balanse mellom lys og mørke. Er livet, dyrene, Taurus og hjort, plantene, eføy, og vintreet, og vinen. Er livet i seg selv, og høytiden, Og hver dag i livet og opplevelsene, Liv og død ...

Alt er nevnt i ham, den ene Gud. Hva betyr det hvordan vi kaller ham; Er skapelsens kraft, den evige kjærligheten, er den kosmiske zagreas av mystisk tilbedelse, er naturens ånd, Gjødsel Dionysus, er den mystiske bacchus, er den rituelle jakken til mysterier, er alltid en, Den som kom fra den metafysiske null, Guds bunnløse rot, Bildet av det usynlige.
.
Når en (det er en spesifikasjon på null, Veksten av Essence of the Void) Han innser selv i esker null da spretter Oppfatning av Pera, begrensende og endelig. Det er nettopp denne oppfatningen av den endelige som skaper muligheten for mangfoldighet og er samtidig dens realisering. Så en reflektert i samme Hans Essence mange ganger. Den ene er en, De er alle, og noe spesielt er en hel. Dette Holografisk Universe er universet av Cosmic Brann, lett, The Bright World of Mind, Den evige World of Ideer og mangfold.
.
Hver oppfatning - idé er en kjerne av eksistens, en dynamisk faktor som kan virke fritt innen null (men ikke i primær null, Bortsett fra i det dårlige bildet i skapelsen og i evolusjonen). Så ideen skaper den kraftige ånden, sjelen, Den hemmelige naturen, Zoomeulant -årsaken, Livets vann, som er (mellomproduktet mellom idé og materie og) Standarden for fysisk form.
Materiell form er ikke annet enn implementering (Gjennom den nidkjære sjelen) idé, igjen og igjen i verden av materiell mangfoldighet, det er ufullstendig og forbigående, Og han og hans former.
.
Orpheus jobbet, Etter oppfatningen av åpent kaos i sentrum av dens eksistens, Etter opplevelsen av det guddommelige stoffet, visjonær, ser utfoldelse foran panoramaet til å være. Andre før ham hadde åpnet veien, De ble rapportert til World Stoff, og hadde beskrevet dens symboler. Orpheus kan alle være sammensetningen i et bilde, I en enkelt teori, dermed legge grunnlaget for teologi.
Forståelse (Orfeus) at forholdet mellom substans til mennesker er gitt (det samme stoffet) Kunne ikke bare konkludere med menneskets utvikling og destinasjon, men også for å synke menneskelige evner, Fest trinnene som fører til Gud, Gjennom meditasjon og ekstase og beskriv nøyaktig initieringsveien og initiativprosessen som oversetter mennesket til Gud.
.
Essensen og innholdet av innvielse var allerede i Orpheus 'første opplevelse, De ble allerede slettet i hans teologiske visjon og hans oppfatning av det mystiske nivået, Stadiene av åndelig evolusjon, ble allerede bestemt av verdens beskrivelse(Da Orpheus matchet henne i sin oppfatning): Den metafysiske null (Det åpne kaoset, den tidløse onkelen) Omfatter de fire lavere verdener, World of One World Spirit, World of Light and Mind of Ideas, World of Soul, og Natural World.
Zero og Nedre Tetraktys (i beskrivelsene av senere pythagoreerne) Hellige er den kvintett av Eksistens. Det er en perfekt match til Five Elements(Eter, Ånd, Ild, levende vann, jorden) hevet i symboler i metafysisk tanke. Å løfte til Gud kan bare ha fem stadier som tilsvarer suvereniteten til de nedre elementene i vesenet, og den endelige prestasjonen som er hans oppgang til det tidløse. Fem initieringsnivå ble levert av Orpheus til hans mysterier og fem initieringsnivåer ble kjent av Eleusis Mystics, århundrer etter Orpheus, (og ikke tre som feil, av mangel på bevis på noen antatte lærde støttet). Hvordan er det mulig, Når verdenene er fem, Elementene i vesenet er fem, Menneskets utvikling, innvielsen, og løftet opp til Gud for ikke å ha fem karakterer;
.
Hvem som helst (Til og med amatør og useriøs) Religiøse lærde innser umiddelbart at Orpheus 'initieres er proporsjonal med andre store mystikere, av Lao Tzo, av Buddha, av Jesus senere. Det kunne ikke være noe annet. Alle snakker om samme art, Å være den samme (mann), den samme sammensetning, den samme utviklingen av vesen. Ingen kunne si noe annet. faktisk (Å snakke om de øvre initieringsnivåene), Meditasjonen av sinnet om Orpheus snakker og som Pythagoras og Platon senere analyserer, Det er bare dyana (De fire nedre dyana) av Buddha. Og ekstasen til Orpheus som gradvis fører oss til seksjonen er, beskrevet som de fire samastiene av Buddha.

Og når Orpheus dukker opp gjennom den virtuelle skapelsesverdenen i Guds primordiale kaos, Hva annet er dette fra Buddha Nirvana; (hans umiskjennelige); mer, Det er en fullstendig korrespondanse på Orpheus initiativnivåer og Pantazali -systemet. Betraktningen av sinnet er sampratznata samadhi og Ecstasy er bare Asampratznata Samadhi. Den tidløse Orpheus er Kaivalgia av Pantazali. mer, de hemmelige kristne, Starter fra prekenen til Jesus som opplevde Guds nærvær, og John, og etter Origen og Evangelio og andre fedre, De formet et lignende system med åndelig bønn med tilsvarende nivåer av åndelig evolusjon ...

Innvielsen, I den generelle betydningen av begrepet, Det er en gammel prosess (Mer korrekt prosedyrer) ment å introdusere unge mennesker (eller noen andre) til en ny, praksis, sosial, psykologisk, den åndelige virkeligheten. Initiering fra ungdom til modenhet, Innvielsen i jakten (eller i yrket) De er eldgamle. Kunne ikke fortsette noen kunnskap ellers. Inngangen i en religiøs gruppe (Tropper i det gamle Hellas)med et spesifikt verdensbilde og aktivitet er en initiering.

Oppmøte i gamle skoler, Som Platons akademi er også en innvielse. Selv i dag, er skolegang en innvielse (en katakommatiasmeni kunnskap, men, ingen virkelige orientering).
Innvielsen, utover noen teoretiske elementer har (nødvendigvis), er hovedsakelig en praktisk aktivitet som må utføres og har spesifikke resultater ellers kan ikke gå videre til høyere nivåer. Rent religiøs innvielse er intern kontemplasjon av vårt eget stoff, assosiert med dens egenskaper med selve essensen av alle, natur, verden.

Men for å komme frem til denne fulle oppfatning av virkeligheten må gå gjennom en prosess (Selv om i øvre strata av ettertanke). Slike ekte eksperimentelle prosessen som forvandler bevissthet og persepsjon og vår aktivitet, Den har en spesiell utvikling, utmerkede stadier og identifiserte eksistensielle situasjoner (Starter med bare bevissthet innen det å være og nå ved å utvide bevisstheten til å demontere i uendelig, å bli dette.

Initiering som et kurs gjennom de forskjellige åndelige stadiene er assosiert som naturlig til selve sammensetningen av vesenet, med mann, med sammensetningen av. I denne forstand er initiering bare praktisk anvendelse av hemmelig erfaring og teologisk visjon som er konsistens av.
Orfeus, Å ha selv opplevd det primordiale kaoset, den tidløse guddommen, kilden til alt (at folk i hans tid kalte Jupiter, Han var, Er og vil være) og etter å ha forstått hele skapelsesprosessen gjennom guddommelig handling (at folk kaller Gud og Guds sønn, Dionysos) og etter å ha utforsket verdenene og har uttømt enhver refleksjon over den menneskelige enheten og dens utvikling, Han ville (Som alle de store lærerne) overføre denne erfaringsmessige sannheten til andre mennesker, å initiere mennesket faktisk opplevde han selv, som er destillatet for all den religiøse tradisjonen i hans tid. Fordi Orpheus (Som alle de store mystikere) var ikke en pioner, men en reformator. Det bør bli forstått at menneskeheten fortsetter som en helhet, som en slags, ikke som individer, eller som en flokk (de som har denne siste inntrykk er menneskelige fiender).
I Orphic oppfatning eksistert Fem innvielser som tilsvarer de fem Worlds eller fem elementer av Being, eller fem funksjoner av menneskelige eksistens (guddom, Er, Sinn, Sjel, kroppen).Når Orpheus bestemte seg for å snakke om World of Divinity, han ikke engang teoretisk sett offentlig (ikke sagt disse tingene så), eller massivt. Han betrodde toppen noen mennesker, og sakte organisert sirkelen av innviede, etablerte standard prosedyrer og innvielser, plass, år, aktiviteter.

The Initiation i Orphic Teologi, eller Cult av True Guddommen, eller Dionysus Worship (men vi sier det er det samme) Det ble gjort av læreren selv og med tilstedeværelse av andre initiatører og andre initiatører. Initiere kom inn Sirkelen innvidde hvor alle var like og Master sto helt naturlig med ekte storhet, som far og mentor, ikke som autoritær, ble pålagt av hans visdom snarere enn på en vilkårlig eller voldelig måte (som de kosmiske herrene).
.
Στην Μύηση μεταδίδονταν, πέρα από την Αλήθεια και πρακτικές οδηγίες που έχουν να κάνουν με την διαχείριση της ανθρώπινης ύπαρξης στα διάφορα επίπεδα εκδήλωσης της. Praktiske instruksjoner gjaldt ikke bare eksterne aktiviteter, Men hovedsakelig de interne funksjonene som forårsaket dem og fremfor alt prosessen med å frigjøre den faktiske enheten, bevisstheten om alle disse aktivitetene (kroppslig, mental, mental, åndelig), Løs de fire -stryker i verdenene og de forskjellige nivåene i verdener og å løfte som guddommelighet. Detaljert eksponering av disse praktiske instruksjonene vi vil gi nedenfor (I neste artikkel) Når vi skal snakke om den foreldreløse initieringen.

Det er sikkert at Initiation prosessen inkludert riter og ritualer, Bruk av musikk (som har en dyp metafysisk forstand), salmer til Gud, hyllest og eksterne handlinger, men aldri utmattet i alt det. Siden dette er en praktisk prosess med personlig utvikling (som fører til overkjørsler på slutten av) Mysterion måtte oppleve sannheten og bevise sin grad av prestasjoner med sin forståelse og aktivitet. Skulle man krever kunnskap og erfaring av hans nærvær i Circle of innvidde, ellers ville han ikke kunne stå. Det var en vanskelig oppgave, men i menneskelige evner.
.
Også initieringstidspunktet (og av hver mystisk karakter høyt) var ikke vilkårlig eller tilfeldig. Som den guddommelige skapelsen ansett Circle (tross alt start fra Tidløs Gud og alle End her, på slutten av deres utvikling) Orpheus sag (Som mange andre foran ham og mange av hans samtidige) Et symbol på guddommelig skapelse i den årlige natursyklusen (Det var en hellig kamp, Ikke -identifikasjon) og "identifiserte" viktige faser av skapelsen med tider i den årlige syklusen.
.
Vintersolverv (Når solen i sin tilsynelatende bevegelse i ekliptikken er på det laveste punktet og kaster strålene vinkelrett på den tropiske Steinbukken, i en avstand på 23 ° 26 ′ 22 ″ sør, på 22 Desember av den kristne kalenderen - Apropos jordens nordlige halvkule, Hvorfor på den sørlige halvkule blir ting omvendt) er (For foreldreløs) Årets helligste øyeblikk, a og oh, der tiden oppløses i ingenting og gjenfødes for å begynne syklusen av.

Slik at tidspunktet forbundet med Tidløs og Zagros (som er Hans bilde) og senere ble det uttrykt i Delfi kulten av seremonier av Winter. Vintersesongen tilhørte Dionysus skaperen (som er vintersolen, Mens sommersesongen er av Apollo, av sponsoren for livet (som er sommersolen). For Orpheus Dionysus og Apollo er den samme Gud (Inne i skapelsessirkelen, og er symbolisert av solen innenfor den årlige natursyklusen).
Dette viser seg å være, Utover vitnesbyrdene til foreldreløse og filosofer (som Aristoteles) ved delfisk tilbedelse der de to gudene blir tilbedt som ansikter av en gud, Gud av samme Gud. Så til de som sier at Orpheus bare dyrket Dionysos eller Apollo bare svare at Dionysos og Apollo er Gud selv.
.
Innenfor denne så den årlige syklusen av naturen bestemmes av bevegelsen av jorden rundt solen og rundt seg selv den viktigste tiden av året er solverv og Equinoxes. Vi vet absolutt (i dag) At fenomenet årstider skyldes bevegelsen av landet rundt solen og tilbøyeligheten til jordens akse. Men også i dag (Og slik vil det alltid være) αντιλαμβανόμαστε ότι εμείς είμαστε ακίνητοι στη γη κι ότι ο ήλιος κινείται γύρω από τη γη διαγράφοντας ένα πλήρη κύκλο στην διάρκεια ενός εικοσιτετράωρου.
.
Dette sirkulære spor er ecliptic, men det er ikke konstant, men (fordi den årlige bevegelse av jorden rundt solen skifter hver dag hele året fra en liten (Som en tenkt sirkel rundt den imaginære diameteren til Equinoxes eller på annen måte en diameter som forener to punkter på jorden Ecuador som strekker seg til den tilsynelatende ekliptiske).
Og for å forklare det enklere og mer i detalj: På 22 Desember i den kristne kalenderen (Å forstå de som bruker denne kalenderen) Den imaginære syklusen av ekliptisk eller på annen måte periferien til den imaginære disken som solen beveger seg (det vil si at platen som landet faktisk beveger seg på) og platen som er identifisert med dets ekvatoriale land, hvis imaginære forlengelse er den himmelske ekvator har en forskjell på 23 ° 26 ′ 22 ″ med ekliptikken lavere enn ekvatorialen (sørlig). På dette tidspunktet faller solstrålene vinkelrett på den tropiske Steinbukken (Det vil si at innbyggerne i Steinbukken tropisk ser solen ved middagstid vertikalt over dem – ved toppen av den himmelske kuppelen)…

Hver dag som passerer (På grunn av jordens virkelige bevegelse rundt solen) den imaginære syklusen av ekliptikk eller platen i periferien som solen beveger seg (nord mot nord) og nærmer seg Ecuador (Den virkelige jorden og dens forlengelse den himmelske ekvator i himmelske kuppelen). Bare til 21,22 March of the Christian Diary, det vil si at avviket er 0 °. Da solen skinner like den nordlige og sørlige halvkule av jorda, og vi har vårjevndøgn (lik dag lik natt). Denne gangen solens stråler faller vertikalt i Ecuador (Det vil si at innbyggerne i Ecuador ser solen ved middagstid vertikalt over dem - ved toppen av den himmelske kuppelen)…

Så ekliptikkens disk (Fortsetter mot nord) overstiger ekvator og når det øvre punktet i 22 av juni i den kristne kalenderen og begge plater av ekliptisk og ekvator har nå 23 ° 26 ′ 22 ″ avvik med formørkelsen som nå er høyere enn Ecuador (nord). Denne gangen de solstrålene faller vertikalt til Tropic of Cancer (dvs. innbyggerne i Krepsens vendekrets se solen midt på dagen vertikalt over dem – ved toppen av den himmelske kuppelen)…

Etter ekliptikken platen begynner å senke mot ekvator og 22 September kristne kalenderen, Når avviket blir igjen 0 ° blir de to platene identifisert og vi har høstjevndøgn ). På dette tidspunktet faller solstrålene vinkelrett på ekvatorialen (Det vil si at innbyggerne i Ecuador ser solen igjen ved middagstid vertikalt over dem - ved toppen av Celestial Dome)... da flytter albumet til ekliptikken seg igjen, senker for å nå det laveste punktet igjen og det største avviket (sørlig) på 22 Desember i den kristne kalenderen ...

Alt som beskriver oppfatter en person bosatt i nordlige halvkule. I den sørlige halvkule ting er nøyaktig vice versa. De som bor mellom tropisk kreft og den tropiske Steinbukken ser to ganger solen ved toppen av deres sted. De som bor nord for Krepsens og sør for Tropic of Capricorn aldri se solen på Zenith, men å se ham så høyt som (en gang i året, i sommer) Jo nærmere det er ekvator. Så lenge vi går opp til polene, endres ting.

I Nordpolen om vinteren, Etter polarsirkelen i bredde 66 ° 33΄ 38΄΄, På grunn av vippen til jordens akse er ikke området opplyst i seks måneder og mer nøyaktig er skumring og bare i vintersolverv solen, I Nordpolen, er helt tapt, (Mens det motsatte oppstår i sørpolen etter Antarktis -sirkelen, I sørbredde 66 ° 33΄ 38΄΄, I Sydpolen ). Etter, sommer (For den nordlige halvkule (igjen på grunn av vippen til jordens akse ) Området er opplyst i seks måneder (Mens det motsatte oppstår i Sydpolen).
Alt det som er beskrevet skjer nettopp på grunn av jordens bevegelse rundt solen på grunn av avvik av jordens akse i forhold til den skive på hvilken faktisk beveger seg, Mens solens bevegelser om dagen og året er tydelige. Likevel er disse trekkene av stor betydning for folks liv, på daglig og årlig basis, Og det er grunnen til at de ikke bare ble brukt av vanlige mennesker, men også av åndelige og religiøse ledere, bokstavelig og symbolsk.

Orfeus (og foreldreløse) Så de plasserte av disse grunnene innvielsene i forhold til disse viktige tider (Soloater og jevndøgn):Perioden etter Winter Verv er hensiktsmessig for å gi den første initiering på fødselen, det kommer av verden og følelse av liv. De første innvielsen bekymringer (Som vi sa ovenfor) Ikke bare riktig oppgjør av ekstern aktivitet, men hovedsakelig kontrollen av bevissthetens funksjon i forhold til kroppen, som vil forberede løsningen av bindinger med kroppen. Da blir også vårfestene plassert.
Perioden etter vårjevndøgn er hensiktsmessig å gi andre Initiation vedrørende forvaltningen av mentale funksjoner (Men viktigst av alt er sjelen knyttet til kroppen og hvordan dette båndet blir kontrollert og løst). Denne tradisjonen følges fremdeles mange århundrer etter Eleusis (Etter at våren er utført av Mysteries of Pershone i Athen under tilsyn av Eleusis).
.
Perioden etter sommersolverv som står som et symbol mot vintersolverv og er det hellige øyeblikk av naturens fylde, mann, av evolusjon, I det øyeblikket den evige avkastningen begynner, ble ansett som passende for å gi den tredje igangsettingen av verdens meditasjon og svingen til innsiden, Mot den usynlige guddommens verden.
Perioden etter høstjevndøgn ble ansett som moden for å sette i gang mennesket for ekstase, det vil si å overvinne omfanget og utvide bevisstheten til den uendelige Gud. Guide her er Gud selv med navnet på Bacchus. Denne perioden blir også senere i desember vinter Feiringen av maenads Parnassus.
.
Nær Winter Solstice (og i det vesentlige utenfor strømmen av tiden) Orpheus plasserte det helligste øyeblikket i menneskets evolusjon, Den fullstendige absorpsjonen av enheten i Gud. Da ble den femte innvielsen gitt, Selv om få fremdeles er i dag som kan godta fullstendig åpenbaring av sannhet.
.
Så klokt plasserte fem innvielser under gassåret og utviklingen av naturen forbundet med menneskelig evolusjon å minne mannen som kommer fra Gud, og Gud konkluderer. Samtidig innført noen feiringer knyttet både til ordinær Cycle of Nature, og utviklingen av mennesket og innvielser. Også assimilert dionysiske feiringer, Selv populære feiringer relatert til folks liv.
.
For det essensielle innholdet av initiering (eller av de fem initiasjonene) Vi vil snakke i detalj i neste artikkel.
.
Å forrette og alle religiøse ritualer nivå, initiatory, den erkjennelsene aktivitet uttrykkes i fem nivåer:
Gud tilsvarer angivelse av innholdet i hver aktivitet.
.
I Spiritual Unity tilsvarer Musikk, disse er vurdert Divine Art. Musikk er Harmony engasjerende ikke ligninger, men ulikhetene å skape et solid og omfattende sett: en seksjon. Orpheus var ikke bare god musikk, men også brukt musikk i tilbedelse og ikke bare.

Sinn tilsvarende omkobling av Parade Brann manifestert virkelighet og det Hellige Ordet som navngir ting, (Den høyeste form av den Hellige Ord er salmen til Gud).
I Soul tilsvarer blomster forsyning. Blomstene er blomstene av livet, noe verdifullt, selve blomstene, nøtter, dyr, eller noe allo.Telos huset representerer "tomme hender i bønn".

Dette er de fem hellige Tilbud: Stoffet aktivitet, musikk, Brann og Salmer, Flowers, og holdningen eller bevegelsen av bønn. Avhengig av initieringsnivået endret selvfølgelig ikke bare det essensielle innholdet i aktiviteten, men også de andre elementene, musikken osv. å tilpasse seg de spesifikke forholdene. Imidlertid ble alle initiasjoner brukt til disse hellige budene, δεν υπήρχε ιερουργία ή τελετουργική πράξη που να μην είχε αυτά τα πέντε στοιχεία.

Στην Ακρόπολη των Λειβήθρων όπου υπήρχε Πανάρχαιος Ναός (γιατί πάντα οι άνθρωποι ήταν θρησκευόμενοι) Orfeus (ved hjelp av templet som eksisterte eller forbedret, Vi vet ikke nøyaktig) Etablerte hans mysterier Telendar. Etter Orpheus 'død ble et tempel for tilbedelse, opp til den naturlige ødeleggelsen av det mye senere enn flom.

Akropolis av Livithras i utkanten av Olympus, i dag. Her var før 29 Århundrer den hellige TEAST OFFEUS, der de foreldreløse mysteriene først ble utført. Byen Livithras var b., NW. av Akropolis. Innholdet i initieringen (av fem initiasjoner) vil bli analysert, Som vi sa i neste artikkel (Den foreldreløse innvielsen).
.
De foreldreløse mysteriene som ble etablert av Orpheus og bevart etter ensomme foreldreløse mystikere eller senere i foreldreløse tropper, De ble sendt som en hellig åpenbaring og påvirket dypt Delphic Worship og Eleusinia teologi, men selv om Orpheus 'rykte som en stor mystiker og teolog spredte seg til menneskets historie og samfunn., De ble aldri forklart så godt som tiden da Orpheus bodde på jorden. Når det gjelder innhold, Organisering og praktisk nytte av Orphic Mysteries er mye høyere enn vi har opprettholdt og undervist etter folk.

Så sakte Kunnskap oppløst i historie frem til i dag, at oppdage spor av (og vi må gjøre enorm innsats for å rekonstruere undervisning av Orpheus). Og selv om Orfeus var ikke bare ekte person og store Lærer Lærte og venstre spor av undervisning, i dag, Når vi snakker om Orpheus og hans lære, hører mange av oss med vantro og sier lite sammenlignet med det vi har utforsket og vet, Etter at vi har sendt dem til streng kontroll for ikke å gå gjennom objektivhistorien innen fantasi og myte felt.
Dessverre dagens grekere etter århundrer med slaveri (grekere makedonerne, romerne, bysantinerne, ottomanerne, Og i dag europeere Simian) De har mistet kontakten med sine historiske røtter, med ideologien til sine forfedre og den gamle oppfatningen av virkeligheten er den evige sannhet. De har blitt blindpassasjerer History.

Note slutten, avsluttende artikkel, at i oppfatningen av Orpheus den tidløse Gud som føder Skaperen og skapelsen og mennesket og naturen, klemmer dem alle og aksepterer alt, og det guddommelige og mennesket (midlertidig) situasjon, Integrere dem alle i evolusjonssyklusen.

Orfeus, Selv om onkelen er løftet som onkelen (Gud Dionysus) og tidløs og utvidet sin oppfatning til uendelig, har aldri vært en isolert mystiker som avviser verden. Det motsatte. Godta livet og verden og selv æren. men hvordan; Veiledet av hellig kunnskap integrerer livet i sirkelen av guddommelig evolusjon og forvandler det til et kurs fra Gud i livet, I verden igjen tilbake til Gud.

Så alle finne sin plass. Man må leve livet med kunnskap og kunnskap må igjen, når den tid kommer, å gi liv, For å gå tilbake til kilden. Orpheus var aldri en fiende av livet og verden og kroppen, som (feil) noen sier tåpelig. Og hvis du tenker på kroppen graven av sjelen (som underviste og Pythagoras og Platon, senere) αυτό γινόταν μόνο όταν ο άνθρωπος λησμονούσε τελείως την Θεϊκή Προέλευσή του και έχανε τον Αιώνιο Προορισμό του, που είναι να Επιστρέψει στο Θεό του.
.
Αυτός είναι ο λόγος (αυτή η αντίληψη) που ο Ορφέας όχι μόνο τιμούσε τον Ετήσιο Κύκλο της Φύσης και τα Ηλιοστάσια και τις Ισημερίες στα οποία βρήκε τα σημάδια της Θεϊκής Εξέλιξης αλλά και αποδεχόταν πλήρως την εξωτερική Διονυσιακή Λατρεία σαν ένα ακόμα τρόπο προσέγγισης του Θεού και Καθόρισε Γιορτές του Χειμώνα, vår, om sommeren og høsten, Feiringer laget etter standarder formelt etablert i klassisk Athen.
.
Orpheus var en integrert mann som opplevde alle menneskelige utviklingsnivåer, hvert år (Inne i den årlige syklusen), Gjennom hele livet, lære folk å leve helt, hele ruten, av Gud (ved fødselen)I fullføring i livet i verden, og fra livet til verden (gjennom initiering) πίσω στον Θεό. Μόνο όταν ο άνθρωπος έκανε όλη την διαδρομή μπορούσε να είναι ολοκληρωμένος. Uansett de som følger denne veien i utviklingen var mer mange i Ancient Age i dag til tross for "siviliserte verden".
.
Orpheus er ikke bare tilbedt Jupiter Tidløs, δεν λάτρευε μόνο τον Ζαγρέα του Χειμώνα, αλλά και τον Διόνυσο της Άνοιξης και τον Απόλλωνα του Θέρους, και τον Βάκχο του Φθινοπώρου. Λάτρευε τον Θεό σε κάθε Όψη Του, ζούσε την ζωή σε κάθε εκδήλωσή της μέσα στο Φως της Γνώσης, πάνω στην Οδό της Αρετής, στην Αιώνια Κατοικία της Πλήρους Εκπλήρωσης κάθε Προορισμού.
Αυτός ήταν ο Ορφέας! Πώς να μην νοιώσεις όχι σεβασμό αλλά δέος, για ένα Τόσο Μεγάλο Άνθρωπο; Το λιγότερο που μπορούμε να κάνουμε είναι να είμαστε ταπεινοί μαθητές του.
Κωνσταντίνος Προκοπίου

Astrolabe: En datamaskin tusenvis av år

DEN Astrolabe είναι ένα παμπάλαιο εργαλείο. Δημιουργήθηκε πριν από περισσότερα από 2000 ΧΡΌΝΙΑ, όταν οι άνθρωποι πίστευαν ότι η γη είναι το κέντρο του σύμπαντος. Πολλοί ισχυρίζονται ότι είναι οπρώτος υπολογιστήςπου υπήρξε ποτέ, γεγονός που, selvfølgelig, αμφισβητείται, κυρίως εξαιτίας του μηχανισμού των Αντικυθήρων. Σε κάθε περίπτωσή όμως, οι αστρολάβοι είναι αντικείμενα μυστηρίου και ανυπέρβλητης ομορφιάς.

Hva brukes, skjønt, ett astrolabe; Først og fremst ble problemløsning verktøy. estimert, eksempel, eksempel tid på dagen, σύμφωνα με τη θέση του ήλιου και των αστεριών στον ουρανό. Όπως και σε έναν υπολογιστή, λάμβανε δεδομένα ώστε να μπορεί κατόπιν να δώσει δεδομένα. Ένας αστρολάβος ήταν, συνήθως, κατασκευασμένος από χαλκό και είχε διάμετρο 15 cm – αν και υπήρχαν και αρκετά μεγαλύτεροι.

Στην πρόσοψη του αστρολάβου είναι «ζωγραφισμένος» ο ουρανός, με βάση τα 20 πιο φωτεινά αστέρια. En av de første spørsmålene hadde å "svare" de astrolabium for sin nytteverdi ble som følger: Hvis våre forfedre trodde at universet var i sentrum av jorden, πώς μπορούσε κι έδινε σωστά στοιχεία ο αστρολάβος εφόσον, Angivelig, το ηλιακό μας σύστημα έχει στο κέντρο του τον ήλιο;

Κι όμως οι πρόγονοί μας γνώριζαν τα σχετικά μεγέθη με τη γη και τον ήλιο, αλλά και τις αποστάσεις μεταξύ τους. Σύμφωνα με όσα μπορούμε να δούμε με τα μάτια μας, δεν υπάρχει διαφορά ανάμεσα σε ένα ηλιοκεντρικό σύστημα ή ένα σύστημα που θα είχε στο κέντρο του τη γη, τουλάχιστον σε ό,τι αφορά τα μαθηματικά.

Τα κινητά μέρη του αστρολάβου ρυθμίζονταν σε μία συγκεκριμένη ώρα και τότε, στην όψη του οργάνου, εμφανιζόταν ο χάρτης του ουρανού εκείνη την ώρα. Ποια η χρησιμότητα; Πολλά αστρονομικά προβλήματα μπορούσαν να λυθούν με έναν αστρολάβο. Από το τι ώρα είναι, όπως γράψαμε νωρίτερα, έως το πότε θα ανέτειλε ή θα έδυε ο ήλιος. Med astrolabium kan også være orientert én. For muslimske lærde, Dette instrumentet var verdifullt fordi de kunne beregne retningen som deres hellige by ligger, Mekka og be.

Opprinnelsen til, Som andre vitenskaper, μας πηγαίνει πίσω στην κλασική Ελλάδα. Γνωρίζουμε πως ο Απολλώνιος μελέτησε την προβολή με τον αστρολάβο τουλάχιστον διακόσια χρόνια πριν τη γέννηση του Χριστού. Η θεωρία πίσω από το όργανο, αναπτύχθηκε ακόμα περισσότερο, senere, fra den Ίππαρχο, ο οποίος γεννήθηκε στη Νίκαια της Μικράς Ασίας. Όλες οι μελέτες του Ιππάρχου – rundt 180 f.eks. – πραγματοποιήθηκαν στο νησί της Ρόδου όπου ζούσε και κατά το ίδιο χρονικό διάστημα βοήθησε στην ανάπτυξη της τριγωνομετρίας.

Πότε όμως η θεωρία του αστρολάβου έγινε πράξη; Når det var en sann astrolabium i menneskehånd; Den første omtale av et organ med navnet astrolabium gjort i hans verker Vitruvius som døde i 26 f.eks. και περιέγραψε ένα ρολόι i Alexandria, som hadde et roterende felt av stjerner bak en metallramme.

Selv om det ikke er noe bevis, den Claudius Ptolemaios (ο οποίος φέρεται να πέθανε το 168 e.Kr..), σίγουρα άφησε να εννοηθεί στα γραπτά του (από τη βάση του στην Αλεξάνδρεια), ότι είχε στην κατοχή του ένα όργανο παρόμοιο με αυτά που αναγνωρίζουμε σήμερα, όπως τουλάχιστον φαίνεται από τις περιγραφές του για την γεωμετρία του συστήματος Γη-Ήλιος, το οποίο χρησιμοποιείται στον σχεδιασμό του αστρολάβου. Οι περισσότεροι ιστορικοί της επιστήμης της αστρονομίας βλέπουν την ημερομηνία 150 e.Kr.. ως μία ρεαλιστικά δίκαιη εκτίμηση για την κατασκευή του πρώτου αστρολάβου.

Οι καιροί αλλάζουν. Και πάλι, i Alexandria, σχεδόν τρεις αιώνες μετά τον Πτολεμαίο, μίαπαγανίστριαγυναίκα μαθηματικός και φιλόσοφος, den Υπατία, θα κατηγορηθεί από την Χριστιανική κοινότητα της πόλης για σατανικά τελετουργικά που περιλαμβάνουν (blant annet) και αστρολάβους. Ο όχλος επιτέθηκε στην Υπατία, τη βίασε κι εν τέλει εκτελέστηκε το 415 e.Kr.. En student fra, Theon av Alexandria, etterlatt innholdsrik notater om bruk av astrolabium men bruken i Vesten for nesten tusen år kommer til en avslutning.

Δεν είναι περίεργο που μετά από το θάνατο της Υπατίας, η Ευρώπη έχασε τον αστρολάβο, μετά την πτώση της Romerriket, όταν ολοταχώς προχωρούσε για την περίοδο της ιστορίας που ονομάζεται Μεσαίωνας. Μεγάλο μέρος από την Ελληνιστική γνώση χάθηκε για τη Δυτική Ευρώπη, εφόσον, για τον τότε πληθυσμό, οτιδήποτε αφορούσε την σχετική τεχνολογία, θεωρούτανπαγανιστικό”. Men, διατηρήθηκε και διατηρείται ζωντανή στον ισλαμικό κόσμο, όπου υπάρχουν πολλά στοιχεία από τη χρήση και την ανάπτυξή της.

Ο αστρολάβος και η τεχνολογία θα επιστρέψουν στην Ευρώπη, μέσω των Αράβων της Ανδαλουσίας. Πολλοί ιστορικοί υποστηρίζουν πως χωρίς τους Ισλαμιστές της Ισπανίας, den Αναγέννηση θα μπορούσε κάλλιστα να μην είχε συμβεί ποτέ. Είναι αλήθεια ότι οι ιδέες από τους al-Andalus είχαν εξαπλωθεί σε ολόκληρη την Ευρώπη και κατά τον 12ο αιώνα, πολλοί δυτικοευρωπαίοι διανοούμενοι συγκεντρώνονταν σε μέρη όπως η Κόρδοβα, που θεωρούνταν ως το κέντρο τηςχαμένης γνώσης“. Πολλά από τα παλιά ελληνικά κείμενα, που δεν βρίσκονταν πουθενά στην Ευρώπη, είχαν μεταφραστεί στα Αραβικά και διδάσκονταν σε αυτούς τους χώρους γνώσης και πάλι. Σε αυτά ταεκπαιδευτικά κέντραοι δυτικοευρωπαίοι μετέφραζαν εκ νέου στα λατινικά και ο αστρολάβος ξαναέγινε γνωστός στο μεγαλύτερο μέρος του Δυτικού κόσμου.

Αν και ο αστρολάβος αντικαταστάθηκε από πιο ακριβή και εξειδικευμένο εξοπλισμό στα μέσα του 17ου αιώνα, χρησιμοποιείται ακόμα και σήμερα στην αστρονομία, ειδικά για εκπαιδευτικούς λόγους. De astrolabium er ikke bare gjenstander av respekt for sin historie, men også for deres potensial. Men mye mer, οι αστρολάβοι εκτιμούνται σήμερα ως αρχαία όργανα της αστρονομίας για τη μαγεία και την ομορφιά τους.

Kilder: Kuriositas, Wikipedia

http://www.digitallife.gr

Amphipolis.gr | H Manteioy stråling av Delphi

Rollen til orakelet i Delfi i den antikke verden var flerdimensjonale. På slutten av 800-tallet. f.eks. minst, vises de første tegnene til dyrkingen av Apollo i Delfi og starten av spådom, inntil 300-tallet. e.Kr., gitt den kjente, Ultimate, symbolsk pseydochrismos til keiser Julian, For mer enn 1.200 ΧΡΌΝΙΑ, Delphi Oracle utstedt orakler og privat og bystater, påvirke, som ingen annen institusjon, den hele små og store antikkens gresk historien.

Den store betydningen av Oracle i den antikke verden kan forstås fra faktum at fra den 615 delfikoys vår orakler har overlevd, den 73, dvs prosent 12%, se etableringen av kolonier, den 130, dvs. 21%, politisk innhold og 185, dvs. 31%, offentlige innhold religiøse. Fra totalt orakler, den 388, dvs den 64%, Beslektede emner direkte relatert til løpet av antikkens gresk historie.

selvfølgelig, påvirkning av epikoille fra sesong til sesong. Først, stråling var begrenset. Spådom tilbedelse bør fantes før"" Apollo, og kanskje det var grunnen som denne Gud "slo" i Delphi. Spådom prosessen fant sted i en hule (antron), Han hadde folks karakter og hadde ennå ikke kommet under kontroll av statens makt. Men, fant tidlig okser i helligdommen, som, Bortsett fra den viktigste Hellas, kom fra mer fjerntliggende områder, som, f.eks, fra Kreta og Kypros, og indikasjoner for tidlig spredning av omdømmet til Oracle.

Spådom og kolonisering

Oracles omdømme vokste betydelig med rollen spilt av den store greske koloniseringen. Allerede på midten av 700-tallet. erobringen av See-strekninger, handel, men det meste av store sosiale og politiske problemer i greske byer mellom stridende aristokratiske slekter, førte til etableringen av kolonier på kysten av Middelhavet. Koloniseringen og spesielt områder som rettet kolonistene, for hoder av alle oppdrag, på salgsutsikten prosjektet osv.. alltid spør orakelet, Hvis bidraget var medvirkende.

Selvfølgelig leder at Oracle hadde kunnskap om situasjonen og selv områder i hele Middelhavet, og kan dermed bølgen av kolonisering er ikke lenger godkjent av forskning. I dag er det antatt at alle hadde forsket på det forberedende arbeidet å sende en koloni gjøre bystater, og hadde satt disse elementene på forhånd til rådighet for prester. På denne måten Oracle var i regi av Apollo og, selvfølgelig, beslutningen dekker guddommelig autoritet ble lettere akseptert av alle, boylomenoys og ikke-. Dermed, Delphi ikke bare ga ventil i kvelende forhold som peker ble opprettet hovedsakelig i Hellas, men de opprettet og viktig bånd til de nye koloniene, gjør pole stor innflytelse i den greske verden.

Oracle og internasjonale relasjoner

Under den sjuende og sjette BC. århundre., så den største økonomiske, sosiale og politiske utviklingen av greske bystater, fortsatte og ytterligere utvikler rollen Delphi og Oracle. Informasjonen Herodots for orakler gitt til Kings enn engelsk nettsteder, som Midas Phrygian, Gygis og Krøsus av Lydia og Amasis Egypt, Vis utvidelse av Oracle stråling hele deretter kjent verden. Selv om at ektheten av disse oracles er ofte utfordret, tilbud verdsatt anathimatwn for herskerne i disse Delphi angir minst forsøke å knytte den positive søknaden om Oracle, men alle grekere i sin politiske design.

Tilkobling av helligdommen med amfiktyonin av byene i Thessalia og sentrale Hellas, Det var den syvende eller lenke. f.eks, tillatt Delphi å dukke opp på den nasjonale politiske sentrum. Så, svært ofte motstridende strømmet til Pythia løse sine ulikheter, gir mulighet til Oracle å gripe inn som en dommer i flere konflikter mellom bystater, fenomen som oppstår for første gang i historien av sivilisasjon. Også, ofte spør hvis jeg måtte starte en kampanje, Hvis det var bedre å lage fred, Hvordan kunne unngå lidelsene til en krig eller en katastrofal katastrofe. På denne måten spiller Oracle klarte å en viktig rolle i politikken i antikkens Hellas, hovedsakelig fra 6 til 300-tallet. f.eks.

Oracle og intern politikk

Dommer av det store antallet LDS religiøse innhold, Vi tror at en vanlig måte for Oracle innblanding i interne anliggender bystatene var beslutninger knyttet til etableringen av nye kulter. Mange relevante spørsmål til Pythia årsaken vanligvis flere katastrofer, som epidemier, tørke, dårlig år for avlinger og dyr, etc.. Apollo rådet så hva guder eller helter for å ære, Hva gamle glemt kult å gjenopprette, Hvem å kontakte katharei mot urenhet forårsaket av dårlig.

Men viktigere var rollen manteiwn i formasjon og utvikling av lovgivning og moduser i gamle greske bystater, med støtte fra, i nesten alle tilfeller, i innovasjoner som gradvis førte til erobringen av republikken. Vi vet at Delphi bedt om adopsjon av setningsdelen «Lykourgou», som la grunnlaget for den spartanske Grunnloven, og lovene i Solon, som brakte avstemming mellom stridende politiske grupper i Athen tidlig sjette tallet. f.eks.

Selv, Oracle klart bidratt til etableringen av athenske demokrati, forårsaker den spartanske militære hjelpen på siden av Cleisthenes. Og umiddelbart etter, Da Kleisthenes forsøkte å redistribuere sosiale kroppen med etableringen av ti nye athenske stammer, mål vil sikkert møte mange reaksjoner hos aristokratene, Bruk igjen ved hjelp av Oracle: Sendt til Delphi katalog med navn 50 eller 100 mytiske heltene i Athen, å plukke ut Pythia ti, å onomatizontan den nye raser. Den positive responsen prestedømmets deklareres automatisk og aksept av innovasjon fra Gud, og dermed drastisk begrense potensielle reaksjoner fra mennesker berørt.

I hovedsak, dvs., politikerne ber ikke om noe annet enn ros av Apollo i sine beslutninger, som var dermed guddommelige regi og hadde så stor sjanser til å bli gjennomført uten vesentlige reaksjoner. At Oracle hadde generelt positive holdninger til innovative forslag var hovedsakelig knyttet til vekting av mange og ulike faktorer som påvirker hver gang avgjørelsen. Men det var et annet kriterium, som, fast alltid, styre beslutninger av Oracle i Delfi:

Oracle og moralsk undervisning

En av de grunnleggende prinsippene for Oracle var konstant prøver å imerepsei moral av de, og på en personlig og kollektive nivå. Og dette var en av de største bidragene av ekpolitistikes, som gradvis førte til erobringen av gamle greske menneskeheten.

På et personlig nivå, Dette ble oppnådd med vedvarende Oracle undervisning at drapet ikke var trenger å bli renset igjen med blod morderen, men også med andre, mildere og anthrwpinoteroys, som et dyr offer, innlevering av lovbryteren noen seremonier, etc. Cathar¬TIC. Hvis du tror at de kretiske tradisjonelle hevn og overlevde inntil ganske nylig, Vi kan lett realisere omfanget av denne moral instruksjon av Delphi i en tidlig periode.

Denne oppfatningen for beroligende av lidenskaper, humanisering av moral og kontroll av voldelige reaksjoner nå i doktrinære undervisning myndighet over alle helligdommen og ble et grunnleggende element i beslutninger av den. For’ Dette alle orakler representerer tamme menneskelig fornuft, som uttrykker moralsk undervisning apollwneia. Dette uttrykkelig i kondensert som ble skrevet av 500-tallet allerede. på veggene i Pronaos av Apollo-tempelet og vurdert i ettertid som tilbud av syv vismennene. Den mest kjente av disse var "Agan" null, dvs ikke gjort noe under den’ overdreven, og «Kjenn deg selv», dvs prøver alle å vite seg. Med det første ordtaket, Gud var råder folk og stater å få mål, Visdom og IE, som vilkår i sine beslutninger, lære dem å være klar over grensene som ikke må overstige i beslutninger livet, Hvorfor skulle bli ybristes. Og, selvfølgelig, den beste måten å lære de iboende begrensningene i de andre sier, i selverkjennelse, Det fører til bevissthet om personlig ansvar og valg av bevisst liv.

I Central, Derfor, poenget med undervisning apollwneias, uttrykt gjennom Oracle og orakler, de står to basikotates konsepter av gamle greske visdom, mål og selverkjennelse, som, ikke tilfeldig, samtidig og er to av de grunnleggende prinsippene i løpet av den menneskelige rase.

Til tross for år med forskning og tusenvis av sider har vært skrevet om emnet, Det er ikke lett å svare veldig klart om det bare tok sted i Delfi. Visningene forskere varierer mellom to ytterpunkter: I en er absolutt realistisk, De hevder at hele prosessen var bare en sofistikert virksomhet som utnytte uvitenhet, godtroenhet og bias i antikken. Gjelder dette, krever universell dumhet av grekerne, som funksjoner Xr. Karouzos, noe som ikke er sertifisert av andre fenomener og handlinger i den antikke verden. På den andre ytterligheten er tilhengerne av esoteriske, Jeg tror det var egentlig Pythies medier (Synske), Det har evnen til å kommunisere med den "andre siden", kunne og liksom forutsi fremtiden. Sannheten, som i alle ting, bør være plassert et sted i midten. Og vil forsøke å nærme følgende, siterer en dataserie, de bør ta hensyn til alle som ønsker å nærme seg fenomenet.

Den gamle verden bodde i en atmosfære av overtro og hadde stor tørst, Uansett utdanningsnivå, for spesifikk veiledning på daglige problemer eller viktige historiske avgjørelser. I gamle greske religionen var ingen hellige skrifter, som, f.eks, Bibelen i jødedommen, hvor å uttrykkes guddommelige og de grunnleggende prinsippene for livet. Prestene i olympiske gudene ikke gi råd eller lytte til confessions. Det var utelukkende ansvarlig for utførelsen av oppofrende ritualer og andre. Så, USA eller folk stadig søkte veiledning fra gudene gjennom spådom og, Følgelig, orakler var naturlig reseptorene av smerte og mennesker, men også for byene – Stater for hjelp.

Pythia, kvinnen som var medianen mellom Gud og troende, Det var ikke tilfeldig. Det må ha vært en overfølsom skapning, Han hadde evnen til å kataliptikis state pride søl over fremmedgjøring, ikke bare tro som kommuniserer med Gud, men å overtale andre for’ Dette. Sannsynligvis den første Pythies eller en bestemt kvinne i Delfi hadde Karisma som, som opprettet det første ryktet av Oracle. Dessuten, valg av Pythiwn fra presteskapet bør være knyttet til deres tro og deres dedikasjon til tilbedelse av Apollo, for’ Det var bare fra omgivelsene. Befolkningen det vil være drev i en atmosfære av ekstreme respekt for Gud. Vissheten om at Apollo vurdert den videre løpet av utsøkte Pythia vil påvirke av noen, dyrke en slags predisposisjon for erobringen aksiom. Det er ikke usannsynlig at selv, for valg av nye Pythias å følge en prosess som velger en religiøs leder, f.eks. nye Dalai Lama i tibetanske religion. Velge en liten jente, som vokste med nødvendig teoretiske og praktiske undervisningen, så kan det verdig for å ta tjeneste i templet, bare døde forrige Lexa.

Presteskapet til Delphi, som gjorde siste innspilling og sammensetningen av orakler, Den besto av dyktige og erfarne folk. Plutark, prest i Delfi den andre e.Kr.. århundre., Det er det vi vet direkte fra hans skrifter, Det var ikke et isolert tilfelle. Prestene skal holdes selv-kunnskap om psykologi for personlige saker, Stund for orakler nevnt i fjerntliggende områder (f.eks. kolonisering) og svar på internasjonale problemer, Du bør vite mytologi og historie på hvert sted, og den geografiske, politiske og sosiale forhold. Sannsynligvis også informert på forhånd av partene for saker ikke visste.

Viktig rolle i spådom prosessen lekte og konsulene. De bor i Delphi og fungerte som representanter for bestemte byer, har som oppgave å lede pilegrimene og å hjelpe dem i alle faser av spådom. Det er ingen tvil om at når promiskuitet deres i Delphi interessenter vil diskret konsuler anakrinontan, som kunne trekke så informasjon om deres tilstand, problemet som ansatt, osv.. Alle disse ble kanalisert til prester, som vil sikkert ta hensyn til dem i den endelige utformingen av Oracle.

Orakler vanligvis ble for generelle og amfisimoi, mye rom for tolkning. Prestene hadde lang erfaring i kunsten å ubestemt, grifwdoys, motstridende, med utformingen av grunner manifold av Pythias. Vanligvis var disse oracles trenger ytterligere tolkning, aktivitet som chrismoliptes, En gang tilbake til sitt hjemland, strømmet til lokale chrismologoys og exigites.

Klager av troende som Gud bedratt med "mørk" og dysermineyta ord, ut mange av de gamle historikerne. Men til slutt Gud vil alltid være sant, fordi i slutten var det en annen tolkning av’ Det ble opprinnelig antatt manteyomenos. Så, feilen tilskrives ikke noen gang Gud, men folk som hadde feiltolket hans ord. Dette kan ikke tilfredsstille vedkommende men selvfølgelig etter hvert bli troverdig fra selve verden.

Slutten, Selv om, Likevel, orakler viste seg for å være feil, presteskapet eller den lokale chrismologoi var pseydochrismoys eller mytiske hendelser som de prøver å gi en overbevisende forklaring for spådom svar av Pythias. Dette er orakler som har kalt ysteromanteies eller retrospektiv profeti, fenomenet felles, Bedømme fra overflod gjennom antikkens litteratur.

Men det er unektelig og følger fra alle kilder som er nevnt i faget, minst i de arkaiske og tidene, betydning og prestisje orakler i livet og stater og folk, fra de aploϊkoys til de pepaideymenoys. Dette var selvfølgelig resultatet av dype tro i Guds og sannheten av hans ord.. Denne oppfatningen, og troen på at folk enkelt og umiddelbart forstår vil av gudene, Det var å beskytte omdømmet til Oracle og øyeblikk av feil. Heraklit her gir oss nøkkelen å forklare denne urokkelig tro i antikkens orakler på Apollo: "Verst av manteion estimater ἄnax volumet i Delfois, oyte skjuler ἀlla sier oyte betyr"/ Kongen er Oracle i Delfi taler tydelig verken skjuler heller· bare vise tegn. Problemet ligger, som i alle årstider, det faktum at de som trenger å forstå guddommelige tegnene ikke guder, men folk.

Panos Balabanis
Hvis. Professor i arkeologi, Universitetet i Athen

http://www.ekivolos.gr

Amphipolis.gr | Fordi i antikken var legger vann i sin vin

Ta det / Pixabay

Våre forfedre, γράφει ο Μ. (A). Tiberius, σπάνια έπιναν «άκρατον τον οίνον». Η μείξη του με νερό τους εξασφάλιζε, εκτός από την πνευματική διαύγεια και την ψύξη του ποτού

Ofte, και ιδιαίτερα τώρα το καλοκαίρι, γίνομαι αποδέκτης ερωτημάτων σχετικών με το αν οι αρχαίοι Ελληνες είχαν υποκατάστατα των σημερινών ψυγείων και ακόμη αν είχαν τη δυνατότητα να ψύχουν τα διάφορα ποτά τους. Και στα δύο αυτά ερωτήματα η απάντηση είναι θετική. Ωστόσο ακόμη και η πιο σύντομη ανάπτυξή τους απαιτεί έκταση που ξεπερνά τον περιορισμένο χώρο μιας επιφυλλίδας.

Ετσι θα περιοριστώ στο δεύτερο ερώτημα, επιφυλασσόμενος σε μια άλλη, ελπίζω επίσης καλοκαιριάτικη, επιφυλλίδα να ασχοληθώ και με το πρώτο. Οπως είναι γνωστό, το κατεξοχήν ποτό των αρχαίων Ελλήνων ήταν ο «θείος οίνος». Ανδρες, γυναίκες και παιδιά γεύονταν το ένθεο αυτό ποτό και ιδιαίτερα οι πρώτοι, που συνομιλούσαν και φλυαρούσαν ατέλειωτες ώρες κάθε μέρα στους ανδρώνες πίνοντας κρασί. Οι συμμετέχοντες στις κρασοκατανύξεις αυτές συνήθως δεν έχαναν τη διαύγεια του νου τους επειδή το κρασί που κατανάλωναν ήταν νερωμένο. Σπάνια, και για πολύ συγκεκριμένους σκοπούς, οι αρχαίοι Ελληνες έπιναν ανέρωτο κρασί, «άκρατον οίνον».

Η ανάμειξη του κρασιού με το νερό γινόταν μέσα σε μεγάλα ευρύστομα αγγεία, γνωστά ως κρατήρες, και η συνήθης αναλογία ήταν τρία μέρη νερού προς ένα οίνου. Αυτή την αναλογία προτείνει και ο Ησίοδος, ο ποιητής της υπαίθρου, δεν λείπουν ωστόσο γραπτές μαρτυρίες που κάνουν λόγο για μείξη με νερό σε μεγαλύτερη αναλογία. Αυτή ακριβώς η κυριαρχία του νερού ήταν που απέτρεπε πολλές δυσάρεστες καταστάσεις για τους πότες. Χαρακτηριστικά είναι τα λόγια που βάζει ο κωμικός ποιητής Αλέξις (4ος-3ος αι. f.eks) στο στόμα του Σόλωνα: «Ηδη από τα κάρα τον πουλάνε (τον οίνον) utvannet, όχι βέβαια για να κερδίσουν κάτι παραπάνω, αλλά γιατί προνοούν για τους αγοραστές, να έχουν μετά την οινοποσία το κεφάλι ελαφρύ» (μτφρ. M. Κοπιδάκη).

Το νερό που χρησιμοποιούσαν για το αραίωμα του κρασιού φρόντιζαν να προέρχεται από «σκιαράν παγάν» (kilde), από «κρήνην αέναον και απόρρυτον» ή από «ψυχρόν φρέαρ». Ετσι μαζί με τη μείξη του κρασιού τους οι αρχαίοι πετύχαιναν συγχρόνως και την ψύξη του. Πολύ διαδεδομένη ήταν και η πρακτική να χρησιμοποιούν και νερό που προερχόταν από λιώσιμο χιονιού, som, som vi vet alle, το συντηρούσαν ακόμη και το καλοκαίρι και το εμπορεύονταν. Ωστόσο είχαν εφεύρει και ιδιαίτερους τρόπους ψύξης του κρασιού. Γύρω στα μέσα του 6ου αι. f.eks. επινόησαν ένα αγγείο ειδικής κατασκευής που επέτρεπε την ψύξη του οίνου και τη διατήρησή του σε ψυχρή κατάσταση όσο αυτός βρισκόταν αποθηκευμένος σε μεγάλα στενόστομα αγγεία, στους αμφορείς, προτού μεταφερθεί στους κρατήρες. Πιο συγκεκριμένα κατασκεύασαν έναν ειδικό τύπο αμφορέα με κύριο γνώρισμα τα διπλά του τοιχώματα. Με τη βοήθεια των εσωτερικών τοιχωμάτων δημιουργούνταν ο κατεξοχήν χώρος του αγγείου, μέσα στον οποίο έχυναν, από το στόμιό του, vin. Ο χώρος που σχηματιζόταν από τα εξωτερικά τοιχώματα και περιέβαλλε τον εσωτερικό γέμιζε με τη βοήθεια μιας προχοής που βρισκόταν στο πάνω μέρος με ψυχρό νερό ή χιόνι. Ετσι πετύχαιναν τη μόνιμη ψύξη του κρασιού, αφού εύκολα μπορούσαν να ανανεώνουν το ψυκτικό μέσο, όταν αυτό έλιωνε και ζεσταινόταν, με φρέσκο. Διά μέσου μιας οπής που βρισκόταν στο κάτω μέρος του αγγείου απομάκρυναν το ζεστό νερό και στη συνέχεια, σφραγίζοντάς την, έριχναν στον εξωτερικό χώρο του φρέσκο χιόνι ή κρύο νερό. Τέτοια αγγεία, γνωστά στους αρχαιολόγους ως αμφορείςψυκτήρες, κατασκευάζονταν στο δεύτερο μισό του 6ου αι. f.eks. ΣΤΗΝ ΑΘΉΝΑ, αλλά και σε ένα άλλο μέρος του αρχαίου ελληνικού κόσμου, πιθανόν στο Ρήγιο της Μεγάλης Ελλάδας, στη Ν. Italia. Ανάλογες κατασκευαστικές λεπτομέρειες που πετύχαιναν την ψύξη του κρασιού και γενικότερα υγρών συναντούμε σποραδικά και σε άλλα οινοφόρα αγγεία των αρχαίων Ελλήνων, f.eks. σε οινοχόες.

Μέσα στο τρίτο τέταρτο του 6ου αι. f.eks. αθηναίοι κεραμείς βρήκαν έναν άλλο τρόπο ψύξης κρασιού που εξυπηρετούσε καλύτερα τις ανάγκες των συμποσιαστών. Ο προηγούμενος, που μόλις περιγράψαμε, απαιτούσε τη γρήγορη κατανάλωση του κρασιού από τη στιγμή που αυτό περνούσε από τον αμφορέαψυκτήρα στον κρατήρα. Αν όμως ο ρυθμός κατανάλωσης ήταν αργός, τότε το κρασί μέσα στον κρατήρα θα έχανε τη δροσιά του. Ετσι δημιουργήθηκε η ανάγκη να εφευρεθεί ένας άλλος τρόπος που θα εξασφάλιζε μόνιμη ψύξη του κρασιού. Dvs., όταν αυτό θα γέμιζε τα κρασοπότηρα των αρχαίων γλεντζέδων, γνωστά κυρίως ως κύλικες, θα έπρεπε να είναι ακόμη κρύο ή δροσερό. Επινοήθηκε έτσι ένα χαρακτηριστικό μανιταρόσχημο αγγείο, som, αφού το γέμιζαν με κρασί, το τοποθετούσαν μέσα στον κρατήρα που ήταν γεμάτος με κρύο νερό ή χιόνι. Πετύχαιναν δηλαδή έναν τρόπο ψύξης που θυμίζει αυτόν με τον οποίο σήμερα διατηρούμε κρύο ένα μπουκάλι σαμπάνιας ή κρασιού καθώς το τοποθετούμε μέσα σε δοχείο που περιέχει παγάκια. Το κρασί το αντλούσαν από το στενόστομο μανιταρόσχημο αγγείο, τον ψυκτήρα, όπως ονομαζόταν στην αρχαιότητα, με τη βοήθεια μιας κουτάλας που είχε μακριά λαβή. Το σκεύος αυτό οι αρχαίοι το ονόμαζαν αρύταινα ή κύαθο. Είναι πολύ πιθανό ότι το κρασί στους ψυκτήρες αυτούς ήταν ανέρωτο, οπότε το αραίωμά του γινόταν εκ των υστέρων, μέσα στα ίδια τα κρασοπότηρα, με κρύο νερό που έφερναν με ένα κανάτι, την αρχαία οινοχόη. ETSI, εκτός από τη μείξη του κρασιού, πετύχαιναν συγχρόνως και την καλύτερη ψύξη του.

Οτι οι μανιταρόσχημοι ψυκτήρες, οι οποίοι με το ψηλό πόδι και το φουσκωτό σώμα τους «επέπλεαν» μέσα στο κρύο νερό (ή στο χιόνι) του κρατήρα, περιείχαν κρασί είναι σήμερα βέβαιο. Εκτός από ορισμένες σχετικές παραστάσεις, το μαρτυρούν και τρία ιδιόμορφα αγγεία που έγιναν σχετικά πρόσφατα γνωστά στην έρευνα. Πρόκειται ουσιαστικά για τρεις κρατήρες που στο εσωτερικό τους έχουν ενσωματωμένο έναν ψυκτήρα. Dvs., κρατήρας και ψυκτήρας αποτελούν στις περιπτώσεις αυτές ένα ενιαίο κατασκευαστικά σύνολο και γιαυτό τα αγγεία αυτά τα αποκαλούμε κρατήρεςψυκτήρες. Στο κάτω μέρος τους φέρουν προχοή, η παρουσία της οποίας δικαιολογείται μόνο αν δεχθούμε ότι διά μέσου αυτής απομακρυνόταν το ζεστό πια νερό του αγγείου, όταν ανανέωναν το ψυκτικό υλικό του. Επομένως το κρασί υποχρεωτικά πρέπει να βρισκόταν στον ψυκτήρα των αγγείων αυτών. Foruten, δεν υπάρχει καμία αμφιβολία ότι τα αγγεία αυτά είχαν λειτουργία ανάλογη με αυτήν των αμφορέωνψυκτήρων που είδαμε παραπάνω. Ο τρόπος ψύξης που μόλις περιγράψαμε ήταν σε χρήση για 80 περίπου χρόνια και πιο συγκεκριμένα από το 530 som 460/50 f.eks.

Οπωσδήποτε οι κρατήρεςψυκτήρες δεν φαίνεται να ήταν ιδιαίτερα συχνοί στην αρχαιότητα. Σποραδικά απαντώνται και σε άλλες εποχές, f.eks. ένας που βρέθηκε στη μυκηναϊκή Τίρυνθα και χρονολογείται στον 13ο αι. f.eks. Η σπανιότητά τους πρέπει να οφείλεται στο γεγονός ότι οι αρχαίοι προτιμούσαν λίγο περισσότερο το κόκκινο κρασί που δεν απαιτεί ιδιαίτερη ψύξη. Κυρίως όμως στο ότι, όπως ήδη είπαμε παραπάνω, το νερό με το οποίο αραίωναν το κρασί φρόντιζαν να είναι «παγωμένο» έτσι ώστε δεν απαιτούνταν καμία φροντίδα για περαιτέρω ψύξη του θείου αυτού ποτού.

Mr. Μιχάλης Α. Τιβέριος είναι καθηγητής Κλασικής Αρχαιολογίας στο Αριστοτέλειο Πανεπιστήμιο Θεσσαλονίκης.

tovima

Sokrates: "Kristus" filosofi

Før du setter noen problem for diskusjon, det ville være litt nærmere den gåtefulle ansiktet av Sokrates. Den symbolske filosofen levde i det 5. århundre f.Kr.. Athen av 'Golden Age', som nesten aldri flyttet, med mindre vi utelukke tjenesten i noen militære kampanjer. Han var sønn av Sophroniscus og Fainaretis, og hans mor vet at han var praktiserende jordmor - en funksjon som sterkt preget i hans liv.

Parallellene med Kristus er en installasjon der man kan gjøre hvis verten deres lever side om side. Begge forlot ingenting i skriftlig form bak dem, De hadde en sirkel (ung alder) studenter, aksepterer ikke godtgjørelse for "undervisning" dem (Sokrates aldri akseptert karakterisering av læreren), deres ideer utfordret tankemønstrene og de mest grunnleggende forestillingene i sin tid, og, selvfølgelig, dømt til døden av deres samfunn på oppdiktede anklager.

Et annet spesielt element er etableringen av Sokrates som det mest grunnleggende vendepunktet og splittelsen i filosofihistorien – slik vi kronologisk definerer menneskets historie i årene før og etter Kristus, slik kan vi skille filosofi, eller rettere sagt filosofene, i før-sokratikken og post-sokratikken, til "naturalister" og "humanister". Vekten av Sokrates-fenomenet forårsaket et skifte i kjernen av tenkernes opptatthet – før ham, filosofer var opptatt av naturfenomener, verden, universet, mens etter ham blir fokuset mennesket og dets tilknytning til tilværelsen. Et ganske kjent standpunkt i saken er følgende:

"Sokrates filosofi fikk stjernene til jorden, og satt i folks hjem

Det siste vi vil liste opp før vi begynner er å bestemme hvilken Sokrates vi skal forholde oss til. Det høres ut som en oksymoron, men nei det er det bare ikke, men det er et av de største problemene i filosofihistorien, også kjent som det "sokratiske problemet". Naturlig, når man ikke legger igjen noe skrift, hans ord og lære er forvrengt og endret av tenkeprismen til menneskene eller studentene som vil registrere ham på historiens sider. For Sokrates sin skyld, denne "gjelden" ble oppfylt av Platons elev, som utpekte ham som hovedperson og sentral foredragsholder i alle hans dialoger/verk.

Og her er spørsmålet. Hvis vi tar Sokrates fra begynnelsen til slutten av alle de platonske dialogene og betrakter ham som én person, åpenbart vil vi ha å gjøre med en fullstendig schizofren personlighet. Hvorfor skjer dette; For i de tidlige dialogene, vi finner en Sokrates fordypet i ærligheten til sin uvitenhet, en tenker som fordyper sine samtalepartnere i kaoset av "Jeg så at jeg ikke så", en lærer som nekter å undervise og som inviterer elevene sine til å finne sin personlige sannhet. Men i de senere dialogene, vi ser en helt annen mann – Sokrates bruker nå uvitenhet som et triks og et våpen for dialektikk, påtvinger og forfølger absolutte begreper og årsaksdefinisjoner. Vi har derfor uvitenhetens Sokrates, og Sokrates av definisjoner og objektiv sannhet (den Nietzsche tilskrev Twilight of the Idols).

Hvorfor skjer dette; En mulig forklaring er at Platon i sine tidlige arbeider ikke hadde tid til å etablere sin egen måte å tenke på og sitt personlige verdisystem, som resulterer i at han siterer og blir styrt av lærerens tenkning, som han fortsatt var sterkt påvirket av. Og, seinere, da han kom til forestillingen om ideens verden, da han definerte den ideelle staten, så tilpasset han ganske enkelt ansiktet til Sokrates til hans tro, han brukte ham som grunnlag for å støtte sin egen tro.

Vi vil ikke analysere det videre, og sannheten er at vi allerede er slitne nok. Den som er mest interessert i det sokratiske problemet, utmerket er boken av François Roustang med tittelen: "Sokrates' hemmelighet for å forandre livet", som hovedsakelig fremhever uvitenhetens Sokrates, som vi skal behandle senere i denne artikkelen.


Den psykoanalytiske prosessen i dag

Psykoanalyse i dag, som etablert av tenkere som Freud og Jung (som selvsagt var påvirket av andre tenkere, som Dostojevskij) definert som en prosess med kausal tolkning av menneskets sjel, som har som mål å finne de dypeste årsakene til vår tenkning og handling, sikte på den essensielle forståelsen av selvet og, Følgelig, forbedringen av livene våre gjennom renselsen og den endogene oppfatningen den tilbyr. For å si det enkelt: vi snakker, vi analyserer handlingene våre, vi skjønner hvorfor vi handler som vi gjør (og derfor, fordi vi ikke er fornøyde), for å forstå, å innse irrasjonaliteten i våre bevegelser, og å bringe inn i livene våre et nytt bevissthetsnivå der vi er sunnere og friere - så mye som mulig- fra fortidens psykologiske traumer og «skygger»..

Er, derfor, en refleksjonsprosess over «hvorfor» – et «hvorfor» som er personlig og subjektivt. På en måte filosoferer vi, vi uttrykker og analyserer vårt "jeg"., prøver å forstå og innse det. Det er en lang prosess, vondt og vanskelig, og som Jung sa:

"Bevissthet kommer ikke uten smerte"

Dette er i det minste holdningen til flertallet av psykoanalysen i dag, som ikke bare er kjernen i den moderne vestlige verden, men som Osho pleide å si: "Religionen til dagens mann". Det vil si troen på at under egoet ligger en avgrunn av bevisstløshet, at menneskelig eksistens kan og må tolkes kausalt. Den har utvilsomt sine røtter i aristotelisk tankegang og, hovedsakelig, i kristendommen. Og her vil vi begynne kritikken og forklare hvorfor uvitenhetens Sokrates, det - mest sannsynlig- autentisk Sokrates, det ville knekke Freud og fullstendig avkriminalisere prosessen med psykoanalyse som helhet.

Det første elementet er at den psykoanalytiske prosessen eksilerer mennesket som pasient – ​​alle som ønsker å delta på psykoanalytiske sesjoner i dag, han kan bare akseptere seg selv som "pasienten" og hans psykoanalytiker som "terapeuten", eller i det minste som en "kjenner", har en høyere bevissthet. Men saken slutter ikke der, siden et av de mest avgjørende punktene i prosessen er "pasientens" innrømmelse av at han faktisk er syk, at han virkelig har et problem å løse. Mann derfor, er fanget i definisjonen av "problematisk" i utgangspunktet, passer inn i sammenheng med ulykkelighet eller -i det minste- av ulykkelighet' annerledes, prosessen blir unødvendig. Som Osho sa, som utilsiktet, har tilsynelatende sin grunn i denne artikkelen:

"Psykoanalyse har ingenting å si om den lykkelige mannen"

Hvilken annen prosess kan vi assosiere psykoanalyse med?; Et rimelig svar er med den kristne bekjennelsen. Likheter og assosiasjoner varierer:

(a)) Definer 'synder/syk' som 'synder/elendig'.

(b)) "presten/healeren", som kan hjelpe ham å tolke hans "guddommelige vilje/underbevissthet"..

c) "Velsignelsen/spesialiteten" til "presten/helbrederen", som gjør ham ansvarlig og i stand til å definere kontekstene og utviklingen av prosessen (og, Angivelig, på mange måter, "høyere" enn "synder/syk").

d) 'er' årsakstilnærmingen til 'synder/syk', i form av "guddommelig vilje/underbevissthet", hans manglende forståelse av hvilke og hans manglende evne til å handle på dem, gjør ham ulykkelig.

(e)) Roten til ulykken til "synder-helbrederen" i hans fortid, og spesifikt i "arvesynd/barndomstraumer", som han selv ikke har den minste grunn til.

Kanskje vi kan finne flere, men jeg tror ikke det er noen grunn. Kanskje det er en dristig påstand, men denne spesielle formen for psykoanalyse er på noen måter en forkledd bekjennelse av kristen type. Dette gjelder selvsagt ikke alle psykoanalytikere, siden det alltid er de som avviker fra absurditeten til flertallet av dagens kunst/tankemåte – som Starets Zosimas i Dostojevskijs Brødrene Karamazov, som var alt annet enn en «vanlig» prest, siden han sjenerøst smilte til «synderne» og behandlet dem som normale mennesker, og ikke som undermennesker som henger på randen av helvete.

Så vi har denne formen for psykoanalyse, som i eksil gir opphav til menneskets sykdom for å ha eksistensgrunn og anvendelse – en prosess som skaper problemer og «dyp rotfestede psykiske sår». (som ikke er annet enn fullstendig overfladisk tull) for å opprettholde "becoming" av dens flyt og evolusjon. En prosess som senker mennesker ned i en myr av unødvendig kompleksitet (som selvfølgelig opphøyes som "vesentlig dybde") og som utdriver ren tanke som "overfladisk" og fullstendig ubrukelig i jakten på bevissthet og forståelse. Et tankesystem som produserer "logiske idioter", som er i stand til å utfolde en myriade av årsaker til deres ulykkelighet, men som ikke kan overlates til lykke selv for et øyeblikk.

Men mot denne psykoanalysen, vi kan bruke Sokrates' dialog.


Den sokratiske dialogen, ellers psykoanalysen av lykke

"Sokrates var den første healeren"
-Francois Roustang

Sokrates som en "healer" (sannsynligvis, han ville heller ikke akseptere denne definisjonen selv) det har ingenting med den moderne psykoanalytikeren å gjøre. Han hevder ikke å vite noe eller å være sin samtalepartner overlegen, på ethvert nivå – og dette er en ærlig og meningsfull uttalelse. Han innrømmer og understreker sin uvitenhet ved enhver anledning. Han hevder og faktisk snakker og handler med bevisstheten om at han egentlig ikke vet absolutt ingenting, om vi snakker om fysisk virkelighet, eller for menneskets eksistens. Dermed, han er ikke i stand til å investere meningsfullt i noe konsept, enn han bare liker å spørre.

Spørsmål, påfølgende spørsmål, dette er alt han har å gi, også de fungerer som slagram i verdihimmelen, troen og "veten" til hans samtalepartner, og ikke som anledninger til å finne verdier eller å oppfatte noe utover hans uvitenhet. Ikke engang konfrontasjon er mulig, siden Sokrates nekter å støtte og støtte noen posisjon – med sin holdning, alt han gjør er å fremheve hesten i samtalepartnerens posisjoner. Prøver å ha en konfrontasjon med ham, det er som å prøve å få refleksjonen i speilet til å slutte å følge deg. Samtalepartneren når gradvis en tilstand gjennom dialog ekte uvitenhet (eller "narkotika", som nevnt av Menon i dialogen med samme navn, karakteriserer Sokrates som en sjøgruve), mens pasienten i moderne psykoanalyse, på slutten av økten, er i en tilstand falsk kunnskap. Sokrates hjelper samtalepartneren til å innse det han ikke vet, mens psykoanalytikeren tror han vet noe. Tankestrømmen til denne eksentriske filosofen er som taoismens vann, den er myk og hard på samme tid, ønsker velkommen, men begrenser og nøytraliserer samtidig.

"Denne tingen begynte å skje med meg siden jeg var barn, en stemme jeg hører inni meg, som når hørt, det hindrer meg i å gjøre noen handlinger, men han underkaster meg aldri hva jeg skal gjøre.»

Og, siden vi nevnte den velkjente demonen Sokrates, la oss holde oss til det, siden hele essensen av hans lære er konsentrert i dette. For det første, å stille sin grunnleggende motstand mot den moderne pasientens skyldstemme. Det moderne mennesket, pasienten, han hører hele tiden i seg selv hva han "burde" gjøre – hvordan han kan være mer kapabel, hvordan livet hans kan bli bedre, hvordan han ville få mer respekt fra de rundt ham, Ms. Den indre stemmen til den moderne pasienten gjør ikke annet enn å drukne ham i en orkan av endeløse "viljer", som igjen tvinger ham til å forestille seg og ønske ideelle forhold, og selvfølgelig, å fornekte dens håndgripelige virkelighet. «Hvis denne ulykken ikke hadde skjedd, nå ville jeg gå", «Hvis jeg ikke hadde gått glipp av bussen, Jeg ville ikke vært sen", «Hvis bare min mor var bedre, Jeg ville vært sunnere", «Hvis jeg bare var mer interessant, Jeg kunne ha ham/henne som partner", Hvis, Hvis, Hvis. Dette er den indre stemmen til mennesket i dag, en hemningsløs monolog av back-to-back An.

Jeg bodde på kanten av stupet
av paranoia, ønsker å vite årsakene,
banker på en dør. Den åpner seg.
Jeg hamret fra innsiden.
-Rom

Men demonen til Sokrates, det er helt annerledes. Den vurderer ikke virkeligheten, dømmer ikke situasjoner, analyserer ikke tanker, han forfølger ikke årsaker. Den har bare to funksjoner: aksepterer og veileder.

Han godtar, fordi han ikke dømmer. Og han veileder, fordi det "roper" når noe står i veien for menneskets sanne "ønsker".. Denne veiledningen så enkel og viktig er roten til den sanneste moral, av etikk som -uavhengig av hvordan og hvorfor- vi har det alle i oss. Men med moral definerer vi selvfølgelig ikke "skyldetikken", "kristen etikk", men gledens etikk, Zarathustras etikk – vår tendens til å motstå alt som ikke føles autentisk, i alt som kommer i konflikt med vårt «vesen» og som vi ikke kan være oss selv innenfor.

Den moderne psykoanalytikeren som hører disse ordene vil le, han vil se på oss ovenfra og si at alt dette er tull, utopier og idealiserte aerologier. Ennå, vi må ha mot til å se ham i øynene og stå opp for vår sannhet. Fordi oss alle, men alle uten unntak, vi vet når vi bare ikke liker noe. Som Vi vet når vi liker noe, når noe er autentisk for oss, når noe gjør vårt "vesen" lykkelig. Vi føler gleden ved å gjøre ting vi faktisk liker, og vi føler ubehaget ved å gjøre noe som rett og slett ikke uttrykker oss som enheter. Og denne følelsen er tusen ganger mer håndgripelig, sant og klart fra alle de rasjonaliserte "erkjennelsene" vi kan komme frem til gjennom den antatte analysen av vårt "underbevisste" selv.

Du vet hva du liker, og det du ikke liker – du føler det, det er så enkelt. Dette er hvisken fra demonen som Sokrates prøver å vekke i sine samtalepartnere, som ikke lenger kan høres gjennom støyforurensningen som har blitt skapt i deres sinn. Tapt i kompleksiteten og dysfunksjonen i deres tenkning, folk bare blir rotete i hver eneste tanke, de forveksler følelser med logikk, de prøver å gi verdi gjennom logiske prosesser – de nådde høyden av galskap, de vil vite hvorfor (!) de er glade for å tillate seg å være lykkelige.

«Hvis du ikke får det du vil, du lider. Hvis du får det du ikke vil ha, du lider. Selv om du får akkurat det du ønsker, og igjen lider du fordi du ikke kan holde det for alltid. Sinnet ditt er årsaken til ubehaget ditt. Han ønsker å være fri fra forandring. Fri for smerte, fri fra forpliktelser til død og liv. Men endring er loven, og alt hykleriet i verden er ikke nok til å forvrenge denne virkeligheten."

Gjennom disse ordene til Sokrates, vi kan oppfatte essensen av hans uvitenhet. Sokrates vet ingenting, fordi han lever i en virkelighet av "bli", fordi den fullt ut aksepterer det stadig skiftende- nå, fri fra fortidens spøkelser og fremtidens fyrverkeri. Men siden du vet noe akkurat nå, hvordan gjelder denne kunnskapen i neste øyeblikk, at livet i seg selv vil ha endret seg; Du kan ikke krysse den samme elven to ganger, fordi du vil ikke være den samme heller, ikke engang det. Du får aldri ideen, tilstanden eller erkjennelsen som vil gi deg glede for alltid - gleden må mestres og tillates å strømme inn i deg hvert øyeblikk. Du bare "er" og det er ingen grunn til å ville "være" på noen annen måte, fordi det ikke er noen annen måte. Og dette er ingen grunn til å sitte på eggene dine, å stå stille, men den største grunnen til å "danse blant stjernene". Livet døper deg og fratar deg rettighetene ved hvert trinn, lar deg bli renset og gjenfødt fra asken din hvert sekund - hvorfor frykte det;

Endring og aksept av endring – en tilværelse i stadig endring, en endeløs transcendens uten mål. I denne prosessen finner innvielsen i lykkekunsten sted.

Dette er paradokset med liv og lykke, og glede finnes bare i det absurde, og ikke til fornuft. hvorfor, som Camus sa:

«Anstrengelsen i seg selv for å nå høyden er nok til å fylle menneskehjertet. Man bør forestille seg Sisyfos virkelig lykkelig"

http://kammenatetradia.com

Hva spiste hær Alexander for energi

Urter for lagring og overlevelse

Βότανα για αποθήκευση και επιβίωση

Følgende urter er næringsrike så vel som medisinske og kan hjelpe oss som konsentrerte matkilder i sesongen når det ikke er mye frukt, grønnsaker, frokostblandinger, nøtter og frø.

Ekstra
Hvordan overlever du på lite mat?, få vitaminer fra en enkelt plante.
Hva gir vi for å gå opp i vekt hos pasienter som ikke spiser?.
Hva spiste Alexander den stores hær for energi - Hva det er 50 ganger søtere enn sukker og vokser i Hellas;
Hva vi bruker ved alvorlige ytre sår og koldbrann.

Alfalfa eller tam, trefoil (Ellovokarpa eller Hedropa)Medicago sativa, alfalfa (Leguminosae)

Alfalfa (Arabisk for "matens far"
Inneholder proteiner, klorofyll, vitaminer A, B12, K, C, P, kalsium, magnesium, fosfor og kalium. Den underjordiske roten til alfalfa kan strekke seg dypt flere meter under jordoverflaten, samler mange mineraler fra jordens tarm. En plante med en mindre kortere rot kan ikke gjøre dette. Alfalfa kan brukes som mat eller kosttilskudd. Inneholder essensielle hormoner og enzymer som er nødvendige for å holde hypofysen og binyrene i funksjon.
Det er en historie som vi har fortalt på mange forelesninger og kurs, for familien, som ble fengslet i en konsentrasjonsleir under nazistenes okkupasjon av Europa. Denne spesielle familien fant styrken til å klare seg til slutten av krigen, hvor de ble løslatt. Nøkkelen var en kløverplante som vokste i hjørnet inne i innhegningen på innsiden av gjerdet. Hvert familiemedlem tok i hemmelighet noen få blader av planten hver dag … slik at kløveren kan fylle på bladene gjennom året. Familien fikk de nødvendige næringsstoffene fra planten. Disse næringsstoffene ble ikke levert av den dårlige kvaliteten og sjeldne sassitia. Familien opprettholdt helsen, mens andre rundt dem døde av underernæring.

Ascophyllum, Blæretare (Tang) Vesikulært blekk, Tare eller godteri (Fucaceae)

Βότανα για αποθήκευση και επιβίωση

Alger tørket og malt til pulver eller granulat
Disse plantene kommer fra havet (innfødt til kysten av Nord-Atlanteren og det vestlige Middelhavet). De inneholder også essensielt protein, vitaminer (inkludert B12), metaller, pluss ca 35 sporstoffer som kroppen trenger for å fungere godt. Det organiske jodet fra algene vil gjenoppbygge og ta vare på skjoldbruskkjertelen. Tare har en salt smak, på grunn av deres høye kaliuminnhold, så de vil smake andre matvarer som en flott salterstatning, uten negative konsekvenser.
Vi vet om et par som bodde på en strand langt unna “Senere i Hellas kom ned fra nord og akaerne som skapte mykenerne”.
Da sopp og andre ville gress var få og sjeldne i innlandet, de overlevde på fersk tare skylt opp fra havet. De laget ofte taresuppe eller taredrikk søtet med honning og ferskvann.

Ptelea eller pyrochrus, vanlig alm (Ulmids)-Rød alm, glatt alm (Ulmaceae)

Βότανα για αποθήκευση και επιβίωση

Alm støv
Den har et høyt proteininnhold og vegetabilsk gelatin. Man kunne godt vokse med Elm alene. Vi har sett flere tilfeller av små barn som går raskt ned i vekt og har blitt avmagret på grunn av en eller annen ødeleggende sykdom. De klarer ofte ikke holde det inne, ingen vanlig mat. Da de ble lagt i almegrøt, en kombinasjon av almepulver, vann og honning laget til en tynn pasta, ikke bare overlevde de, men de gikk faktisk opp i vekt og fikk tilbake helsen. Smaken er også veldig god. Hun er hyggelig, næringsrik og fyller deg.

Βότανα για αποθήκευση και επιβίωση

Jeg søtet byttet, Regolitsa, søt rhizom (Hedropa)-Glycyrrhiza Glabra, Lakris (Leguminosae)

Βότανα για αποθήκευση και επιβίωση

Lakrisrotpulver
Binyrene trenger en "kraft" hver 5 timer, å opprettholde kroppens energi. Hvis et måltid eller annen mat ikke er tilgjengelig, lakrisrot vil gi næring til binyrene.

Βότανα για αποθήκευση και επιβίωση

Alexander den stores hærer bar lakrisrøtter på sine lange felttogsmarsjer, å få energi, styrke og utholdenhet. En meget overlegen energiforsterker, fra dagens bar, sukker, sjokolade, godteri gitt til fattige GI, fra hæren. Lakris stopper effektivt sult og tørst.
En spiseskje lakrisrotpulver i en liter vann (riste godt) og tatt i munnfuller gjennom dagen, det vil opprettholde energien til en person som trenger å være våken, på en lang biltur for eksempel.
Lakriste er en flott forfriskende pick-me-up!
En gruppe kvinner som jobbet nattskift på en kjent radiofabrikk oppførte seg nervøs av koffeinen de tok for å holde seg våkne. De byttet til lakristabletter og fant ut at energien deres kunne opprettholdes hele natten, uten effekten av koffein.
Lakrisrot er et godt valg for en lagringsurt, den har til og med blitt funnet i egyptiske graver!

Medisin er iboende, steculi, lubben (Voraginider)
Symphytum officinale, Comfrey (Boraginaceae)

Βότανα για αποθήκευση και επιβίωση

Rotpulver eller symfytblader
Denne urten er næringsrik, så vel som farmasøytisk. Rotpulveret eller bladene til symphyte, er en uimotståelig mat. Symfytten inneholder høye mengder protein, samt kalsium. Roten eller bladene kan gjøres til en te eller legges til grønne juicer. Flere folkeslag vi kjenner har brukt rotpulveret som fortykningsmiddel i supper og gryteretter: mye mer verdifull enn mel eller maisstivelse.

Althaia det farmasøytiske, vannsnegl (Malahides)-Althaea officinalis, Marshmallow (Malvaceae)

Βότανα για αποθήκευση και επιβίωση

Malverot
Dette er en uvurderlig urt som også kan brukes som plantemat, samt et beroligende bad for å lege de verste åpne sårene, spesielt koldbrann. Algerotpulver kan rekonstitueres i sin naturlige tilstand og brukes som drikke (en te eller tykkere om du vil) som kan holde en fra sult. Den er full av vegetabilske proteiner. Det forbedrer også flyten av mors melk.

Bilder:Wikipedia.org-Kilde: http://articles.herballegacy.com

– Se mer på: http://www.ftiaxno.gr/2013/06/botana-epibiosi.html#sthash.mwGe6ahE.dpuf

Amphipolis.gr | Leter etter Alexander stort

Η αρχαιολόγος Αγγελική Κοτταρίδη γράφει για τη διαρκή αναζήτηση του Μεγάλου Αλεξάνδρου, για το πώς συνδέεται με την ευγενική εκδοχή της παγκοσμιοποίησης και για τα τρία επίπεδα του ψηφιακού μουσείου που είναι αφιερωμένο στον βασιλιά των Μακεδόνων
Leter etter Alexander stort
Το «Φαινόμενο της Αμφίπολης» αξίζει να μελετηθεί σε βάθος, ωστόσο το προφανές συμπέρασμα είναι πως φθάνει η παραμικρή υπόνοια συσχέτισηςόσο ανιστόρητη και επιπόλαιη και αν είναι αυτήενός μνημείου με τον Μεγαλέξανδρο, με την οικογένεια ή το περιβάλλον του, για να καταστεί αυτό, προτού ακόμη αποκαλυφθεί, «μεγαλειώδες», «μοναδικό», «ανεπανάληπτο», «οικουμενικό»άξιο ειδικής, απολύτως προνομιακής «διαχείρισης». Και αυτό σε μια χώρα που αν κάτι δεν της λείπει, τούτο είναι αρχαία μνημεία με πραγματικά τεράστια καλλιτεχνική αξία και ιστορική σημασία
Οσοι, selvfølgelig, ασχολήθηκαν ποτέ σοβαρά με το θέμα γνωρίζουνοι αρχαίες πηγές είναι λαλίστατες στο σημείο αυτόότι το σώμα του Αλεξάνδρου, ο οποίος άφησε την τελευταία του πνοή στη Βαβυλώνα το 323 f.eks, βαλσαμώθηκε και ύστερα από δύο χρόνιατόσο κράτησε η ετοιμασία της πολυτελέστατης άμαξας και των υπόλοιπων απαραίτητων για την «κηδεία»ξεκίνησε το ταξίδι για να επιστρέψει στις Αιγές, τη γη των προγόνων, όπου το απαράβατο έθιμο όριζε να θάβονται οι Τημενίδες βασιλείς των Μακεδόνων
Η πομπή, που θύμιζε περισσότερο λιτανεία ιερής εικόνας παρά ξόδι, διέσχισε τη Μεσοποταμία και τη Συρία, αλλά δεν έφτασε ποτέ στη ΜακεδονίαΟ Πτολεμαίος άρπαξε το Σώμα και έχτισε επάνω του ένα βασίλειο, ο Περδίκκας, προσπαθώντας να ανακτήσει Σώμα και εξουσία, σφαγιάστηκε και οι στρατιώτες του αποδεκατίστηκαν από τους κροκόδειλους στη λάσπη του Νείλου. Στην καρδιά της Αλεξάνδρειας, κοντά στα Ανάκτορα, το Μουσείο και τη Βιβλιοθήκη, μέσα από τον τάφο-ναό του, το Σώμα του Θεού Αλεξάνδρου, αντικείμενο προσκύνησης και λατρείας, εξασφάλισε για επτά αιώνες ευτυχία και ευημερία στην πόλη που ο ίδιος είχε χτίσειΣτο τέλος του 4ου αι. e.Kr.. οι χριστιανοί κατέστρεψαν το Σαραπείο. Τότε χάνονται και τα ίχνη του «Σώματος». Δεν αποκλείεται στην πυρά που έκαψε τον τάφο-ναό του Αλεξάνδρου προσανάμματα να ήταν αρχαία βιβλία της γειτονικής βιβλιοθήκης
Οι ιστορίες συνωμοσίας με απαγωγές και αποκρύψεις του Σώματος είναι ίσως κατάλληλες για σενάρια χολιγουντιανών παραγωγών, αγνοούν ωστόσο παντελώς τη λογική και την ουσία των αρχαίων ταφικών εθίμων. Η κηδεία του νεκρού μέλους της είναι για κάθε αρχαία οικογένεια μια δημόσια πράξη που αποσκοπεί στη συγκινησιακή εδραίωση του status quo. Αυτό ισχύει φυσικά κατεξοχήν για την κηδεία του ηγεμόνα, εφόσον μέσα από τις προσφερόμενες σε αυτόν νεκρικές τιμές περνά η νομιμοποίηση του διαδόχου τουΘα πρέπει, Vel, να συμφιλιωθούμε με την ιδέα ότι ο ναός-τάφος του Μεγαλέξανδρου βρίσκεται θαμμένος κάτω από τα στρώματα αιώνων ζωής της Αλεξάνδρειας και αν ποτέ βρεθούν και αναγνωριστούν τα λείψανά του, ίσως να μην ανταποκρίνονται καθόλου στα όνειρά μας.
Men, πέρα από ιδιοτέλειες, σκοπιμότητες και πολιτικές, πέρα από τη χρήση και την κατάχρηση της πληροφορίας, πέρα από τις ενεχόμενες ομάδες και τα όποια συμφέροντά τους, υπάρχουν εκατοντάδες και χιλιάδες άνθρωποι που παρακολουθούν με αγωνία τα ανασκαφικά ανακοινωθέντα της Αμφίπολης, προσδοκώντας ομολογημένα ή ανομολόγητα να είναι ΕκείνοςΝα ανοίξει ο τάφος και να βρεθεί ο Μεγαλέξανδροςως να μπορεί το «Σώμα» μέσα από το μνημείο να νικήσει για μία ακόμη φορά τον κατηραμένο όφιν των πολλαπλών δεινών που ταλανίζει την καθημερινότητά μας.
ETSI, ο Αλέξανδρος εισβάλλει ξανά στη ζωή μας… selvfølgelig, η αλήθεια είναι πως δεν είχε φύγει ποτέΕκατοντάδες εκατομμύρια αναφορές στις μηχανές αναζήτησης του Διαδικτύου, χιλιάδες βιβλία, εκατοντάδες ντοκιμαντέρ, ταινίες, έργα τέχνης και εκθέσεις ανά τον κόσμο μαρτυρούν ότι ο «ανίκητος» εξακολουθεί να γοητεύει και να συναρπάζει, παρέχοντας ένα απόλυτο πρότυπο. De, πιο πεζά, ότι το «Μέγας Αλέξανδρος» είναι ένα «brand name» υψηλής δυναμικής που μπορεί να εξυπηρετήσει διάφορες σκοπιμότητες
Τη δεκαετία του ’90, ανάμεσα σε δύο μεγάλες περιοδικές εκθέσεις για τους Μακεδόνες και τον Μεγαλέξανδρο (Roma 1995, Νέο Δελχί 1997) μου ζητήθηκε να ετοιμάσω μια πρόταση μεγάλης διεθνούς έκθεσης για τον Αλέξανδρο η οποία δεν έγινε ποτέ, αλλά η τεράστια δουλειά δεν πήγε χαμένη γιατί, μαζεύοντας το διάσπαρτο σε δεκάδες μουσεία υλικό, συνειδητοποίησα ότι στην πραγματικότητα καμιά συμβατική έκθεση αντικειμένων σε ένα μουσείο δεν μπορεί ποτέ να τον «χωρέσει». Από τη Μακεδονία στην Αίγυπτο, στη Βαβυλώνα και στην Ινδία, από τις παρυφές της Κίνας στη Ρώμη και στο Βυζάντιο, από τους Αραβες στην Αναγέννηση και στον Διαφωτισμό, από την ενωμένη Γερμανία του Βίσμαρκ στη νεαρή Ελλάδα της Μεγάλης Ιδέας, από το Μυθιστόρημα στο Κοράνι και στη Φυλλάδα, από τους Λυσίππειους ανδριάντες στις περσικές μινιατούρες, από το μπαρόκ στον ρομαντισμό και τη μοντέρνα τέχνη, ο Αλέξανδρος αιωρείται στο αχανές του χώρου και του χρόνου
ETSI, den 2000 γεννήθηκε η ιδέα ενός ψηφιακού μουσείου αφιερωμένου στη ζωντανή μνήμη του Μεγαλέξανδρου. Η ιδέα ωρίμασε και ύστερα από προσπάθειες δέκα χρόνων, den 2011, εντάχθηκε στο πρόγραμμα της Ψηφιακής Σύγκλισης και έγινε έργο ΕΣΠΑ το «Εικονικό Μουσείο Μέγας Αλέξανδρος: από τις Αιγές στην Οικουμένη» που υλοποιεί η ΙΖ΄ Εφορεία Προϊστορικών και Κλασικών Αρχαιοτήτων. Ενα μεγάλο διεθνές επιστημονικό
συνέδριο με τίτλο «Discovering the World of Alexander the Great», στο οποίο παρουσιάστηκαν από τους κορυφαίους στον τομέα ερευνητές τα αποτελέσματα των πιο σημαντικών ανασκαφών και ερευνητικών προγραμμάτων, 3.500 σελίδες πρωτότυπων κειμένων και 12.000 καταχωρίσεις στη βάση δεδομένων είναι η μέχρι τώρα συγκομιδή της ομάδας εργασίας, ενώ ξεκινά σε συνεργασία με τον ανάδοχο, με κινηματογραφήσεις, φωτογραφίσεις, ψηφιακές αναπαραστάσεις κ.τ.λ., η παραγωγή των «ψηφιακών αντικειμένων» του μουσείου που θα ολοκληρωθεί τον Δεκέμβριo του 2015.
S.τόχος μας στην Ου-τοπία του Διαδικτύου να δημιουργηθεί ο τόπος του Αλεξάνδρου, η «χώρα του αχωρήτου»: Σε μια πρωτοποριακή σύλληψη, διαστάσεις απροσπέλαστες και ασύνδετες στον πραγματικό κόσμο με άξονα συνοχής τον Αλέξανδρο διασυνδέονται και κάνουν φανερή τη συνάφεια, δημιουργώντας έναν ψηφιακό Κόσμο, ένα «Μουσείο» με την πρωταρχική έννοια του όρου, ναό της γνώσης, της τέχνης και της μνήμης, αντάξιο του εμπνευστή και πρώτου πολίτη της Οικουμένης, ένα μουσείο που, εκμηδενίζοντας τις αποστάσεις, μέσα από τη δημοκρατία του Διαδικτύου, θα φτάνει παντού και θα κάνει προσιτούς σε όλους τους «κρυμμένους θησαυρούς», ξεπερνώντας στον κυβερνοχώρο τις συχνά ανυπέρβλητες για τον φυσικό κόσμο δυσκολίες πρόσβασης.
Το ψηφιακό μουσείο αναπτύσσεται σε τρία επίπεδα: Στο πρώτο, εκτυλίσσεται σε ένα διαδραστικό βίντεο η ξενάγηση στο σύνολο του μουσείου (με συνεχή εικόνα-δράση και αφήγηση, περιλαμβάνει όλα τα ψηφιακά εκθέματα εν περιλήψει, δίνοντας τον βασικό κορμό της πληροφόρησης σε πραγματικό χρόνο περίπου πέντε ωρών). Στο δεύτερο επίπεδο, όπου ο επισκέπτης πηγαίνει κατά βούληση, υπάρχουν πλήρως ανεπτυγμένα τα 304 ψηφιακά εκθέματα και όλα τα βίντεο-ντοκιμαντέρ. Στο τρίτο επίπεδο, βρίσκονται βιβλιοθήκες, κατάλογοι εικόνων και πραγματικών αντικειμένων, bilder, design, λήμματα, κείμενα, kilder, βιβλιογραφία, κάθε είδους πληροφορίες, σελίδες διαπιστευμένων χρηστών, όπου μπορούν να παρουσιάζουν αποτελέσματα έρευνας, ανασκαφών, artikler, ανακοινώσεις κ.τ.λ., διάφοροι σύνδεσμοι, fora συζητήσεων, διαδικτυακά παιχνίδια και εκπαιδευτικές δράσεις.
Το αισθητικά άρτιο περιβάλλον, η γλαφυρότητα της αφήγησης, η δύναμη των εικόνων, η γοητεία των μνημείων και των αναπαραστάσεων, συνδυασμένη με τις πολυάριθμες υπηρεσίες που θα εξασφαλίζουν πολυεπίπεδη πληροφόρηση αλλά και ψυχαγωγία, θα κάνουν το ψηφιακό μουσείο ιδανικό καταφύγιο για τον ταξιδιώτη του Διαδικτύου που αναζητά το ταξίδι στον χρόνο, την περιπέτεια της γνώσης, την επαφή με τους ήρωες που σφράγισαν τη μοίρα του κόσμου. Samtidig, η ενσωμάτωση και παράθεση του τεράστιου αρχαιολογικού και ιστορικού υλικού, av kilder, των ευρημάτων και των νέων δεδομένων της επιστημονικής έρευνας εγγυώνται την εγκυρότητα της πληροφορίας και θα συντελέσουν στο να γίνει το ψηφιακό μουσείο ένας κρίσιμος άξονας για την προσέγγιση του θέματος τόσο από το ευρύ κοινό όσο και από τους ειδικούς.
Το περιεχόμενο αρθρώνεται σε επτά ενότητες-«αίθουσες»: πρώτη ενότητα είναι «Οι ρίζες», όπου παρουσιάζεται το πέρασμα της Μακεδονίας από τον μύθο στην Ιστορία με βάση τα ιδιαίτερα εντυπωσιακά και άγνωστα στο κοινό ευρήματα των τελευταίων χρόνων από τις Αιγές, την Αιανή, το Αρχοντικό κ.τ.λ. Δεύτερη «Η Μακεδονία του Φιλίππου Β΄», όπου περιγράφεται η μετάλλαξη του αρχαϊκού βασιλείου σε ριζοσπαστικό μοχλό αλλαγής του αρχαίου κόσμου κάτω από την εμπνευσμένη καθοδήγηση του μεγαλοφυούς βασιλιά. Η τρίτη ενότητα, «Αλέξανδρος ο Φιλίππου», είναι αφιερωμένη στην παιδεία και στα στοιχεία που διαμόρφωσαν την προσωπικότητα του νεαρού διαδόχου. Στην τέταρτη περιγράφεται η «Εκστρατεία της Ανατολής» που ξεκινάει από τις Αιγές το 334 f.eks. και τελειώνει στη Βαβυλώνα το 323 f.eks. Στην πέμπτη ενότητα, που έχει τον τίτλο «Ο πρώτος πολίτης της Οικουμένης», αναπτύσσονται η ιδεολογία και οι πολιτικές του Μεγαλέξανδρου, ενώ στην έκτη, που είναι η μεγαλύτερη και πιο εντυπωσιακή από όλες, περιγράφεται «Ο νέος κόσμος: Η ελληνιστική κοινή». Η τελευταία ενότητα λέγεται «Αθάνατος» και είναι αφιερωμένη στον μύθο του Αλεξάνδρου που φτάνει ως τις ημέρες μας.
Ως αρχιστράτηγος και εντολοδόχος όλων των Ελλήνων ο Αλέξανδρος εκστρατεύει εναντίον των Περσών, δίνοντας νέα διάσταση στην παλιά αντιπαράθεση Δύσης και Ανατολής. Εν τέλει, skjønt, μέσα από την πολιτική του πράξη σαν Κοσμοκράτορας αίρει την αντίθεση και ετοιμάζει τον δρόμο που θα οδηγήσει στην πιο δημιουργική σύνθεση πολιτισμών που γνώρισε ποτέ ο κόσμος με τη δημιουργία της ελληνιστικής οικουμένης, της πιο ανοιχτής και ανεκτικής πολυεθνικής και πολυπολιτισμικής κοινωνίας της ανθρώπινης Ιστορίας.
Ανίκητος πολεμιστής και εμπνευσμένος οραματιστής, ο Αλέξανδρος αποδέχεται «τους άλλους» σε βαθμό που σκανδαλίζει τους δικούς του. Θυσιάζοντας στους θεούς τους, σεβόμενος τα ήθη και τιμώντας τις παραδόσεις τους, κατακτά την καρδιά των υπηκόων του και γίνεται ήρωας στους μύθους των λαών του κόσμου. Η γόνιμη σύνθεση των αντιθέτων, το όνειρο του Κοσμοκράτορα που ενέπνευσε τους γάμους των Σούσων και σφράγισε την κοσμοαντίληψη της πεφωτισμένης ελληνιστικής ηγεμονίας, σήμερα πιο επίκαιρο από ποτέ, κάνει τον εμπνευστή του πρόδρομο και πατέρα της παγκοσμιοποίησης στην πιο ευγενική εκδοχή της.
Χάρη στον Αλέξανδρο, ο ελληνικός πολιτισμός φτάνει ως την Απω Ανατολή και μετασχηματίζεται σε ελληνιστικό, η ελληνιστική κοινή γίνεται κοινό σημείο αναφοράς των λαών από την Ευρώπη ως την Αίγυπτο και την Ινδία. Μια νέα κοσμοαντίληψη γεννιέται με άξονα αναφοράς όχι μεμονωμένα έθνη, αλλά την Οικουμένη. Το ανεξάντλητο απόθεμα του ελληνιστικού πολιτισμού, διάσπαρτο σε τρεις ηπείρους, γίνεται αφετηρία διαλόγου, πηγή ιδεών και ιδεολογιών, μήτρα νέου κόσμου που γεννά αυτοκρατορίες, σφραγίζει την τέχνη, εξελίσσει την επιστήμη και διαμορφώνει τη σύγχρονη κοσμοαντίληψη.
Κέντρα εμπορίου και διαπολιτισμικών ανταλλαγών, οι ελληνιστικές πόλεις ορίζουν το δίκτυο των δρόμων του πολιτισμού και ο ίδιος ο Αλέξανδρος, ο μόνος ανίκητος, θεός κερασφόρος, στοιχειώνει τις περσικές μινιατούρες, παλεύει με στοιχειά και τέρατα για να αναληφθεί εν δόξη στους καθεδρικούς της Ευρώπης και να ξαναφανεί απτόητος στα φωτογραφικά παλίμψηστα του Αντι Γουόρχολ και στις επικές συγκρούσεις του Ολιβερ Στόουν, διατηρώντας πάντα την απαράμιλλη γοητεία του που ξεπερνά τα όρια του χώρου και του χρόνου.
Το εικονικό μουσείο θα φτάνει στους υπολογιστές και στα σπίτια όλων των χρηστών του Διαδικτύου, στα ελληνικά και τα αγγλικά. Φυσική του έδρα είναι το Μουσείο των Αιγών, ο μόνος τόπος όπου ανάμεσα στα κόκαλα του πατέρα και του γιου τουστηριγμένες εξ αρχής σε ισχυρότατα αποδεικτικά στοιχεία, οι ταυτίσεις εδραιώνονται όλο και περισσότερο με το πέρασμα του χρόνου και την εξέλιξη της έρευναςβρίσκονται αυτούσια αντικείμενα που ο Αλέξανδρος είδε και άγγιξε και, hovedsakelig, οι δύο μοναδικές του εικόνεςο καβαλάρης της τοιχογραφίας και το χρυσελεφάντινο κεφαλάκιπου ο ίδιος είδε και διασώθηκαν, μαρτυρίες πολύτιμες της μορφής του! l
**Δημοσιεύθηκε στο BHmagazino την Κυριακή 28 September 2014

Amphipolis.gr | Den erotiske spådomen i antikkens Hellas

«Μ' αγαπάει - δεν μ' αγαπάει;»: Ερωτική μαντεία στην Αρχαία Ελλάδα
Στην ιστορία του έρωτα και των «από αρχαιοτάτων χρόνων» παιχνιδιών του, αναλαμβάνει να μυήσει τους επισκέπτες το Αρχαιολογικό Μουσείο Πέλλας. Έρωτας και μάγια…
Αντί να μαδούν μαργαρίτες, οι αρχαίοι Έλληνες -που ερωτεύονταν κι αυτοί πολύ- είχαν τα δικά τους μαντικά παιγνίδια του έρωτα.
Κι είχαν και τον Θεό τους να υμνούν. Τον ίδιο τον Έρωτα ως θεό, μικρό, στρουμπουλό, φτερωτό, κοιμώμενο, συνήθως μοναχικό, ενίοτε αγκαλιασμένο με την Ψυχή κι άλλοτε μόνο με τα βέλη του…
Κι είχαν κι αυτοί -μικροί και μεγάλοι- τα παιγνίδια τους, μέσω των οποίων επικαλούνταν τη
βοήθειά του- στα «ερωτικά μαντεία» της καθημερινότητάς τους, προτού θυσιαστούν στον βωμό του…
(E), από εκεί και πέρα, τα πράγματα σοβάρευαν. Κι αν ο μικρός φτερωτός Θεός έπαιρνε πλέον τη φαρέτρα με τα βέλη του και έφευγε, αφήνοντάς τους ανίατους, το θύμα κατέφευγε και στους… δαίμονες τους χθόνιους προκειμένου να «δέσει» το ταίρι του…
«Παιγνίδια της αγάπης»
Στην ιστορία του έρωτα και των «από αρχαιοτάτων χρόνων» παιγνιδιών του, αναλαμβάνει να μυήσει μικρούς και μεγάλους το … «καθ ύλην αρμόδιο» (λόγω και της πληθώρας σχετικών ευρημάτων) Αρχαιολογικό Μουσείο της Πέλλας, με αφορμή την επικείμενη ημέρα των Ερωτευμένων.
Η αρχή γίνεται από σήμερα και θα επαναλαμβάνεται καθημερινά ως το τέλος του μήνα, με τους… μικρούς και τα «Παιγνίδια της αγάπης» (εκπαιδευτικό πρόγραμμα για μαθητές Δ΄, Ε΄ και ΣΤ΄ Δημοτικού, καθώς και Α΄ Γυμνασίου).
Πλαταγώνια, ύιγες, και μόρες για τους μικρούς… Κότταβοι και κατάδεσμοι για τους μεγάλους…
«Μ' αγαπάει - δεν μ' αγαπάει;»: Ερωτική μαντεία στην Αρχαία Ελλάδα
Κόκκινες παπαρούνες και η ένταση του έρωτος
Κι αν σήμερα το λέμε… «μάδημα της μαργαρίτας», με το επαναλαμβανόμενο ερώτημα «Μ” αγαπά – δεν μ” αγαπά», μέχρις ότου τελειώσουν τα πέταλα…, οι αρχαίοι το έλεγαν πλαταγώνιο (συναντάται και ως «κουδουνίστρα», αλλά η ερωτική «μαντεία» το χρησιμοποίησε και ως ενδεικτικό της έντασης του πάθους…).
her, χρησιμοποιούνται τα πέταλα μιας παπαρούνας (κόκκινης), ο παίκτης σχηματίζει ένα κύκλο με τον αντίχειρα και τον δείκτη του αριστερού χεριού και τοποθετεί ένα πέταλο παπαρούνας. Χτυπά με το δεξί χέρι τον κύκλο και από την ένταση του ήχου που παράγεται «ακούγεται» και η ερωτική ένταση …
Ήταν και η ίυγξ (ή ίυγα)- δίσκος μεταλλικός ή χάλκινος με δύο τρύπες στο κέντρο, από τις οποίες περνά νήμα. Ο παίκτης κρατά χαλαρά το νήμα, το τεντώνει και το χαλαρώνει απότομα, μέχρι ο δίσκος να αρχίσει να περιστρέφεται και να παράγει ήχο. H ένταση του ήχου είναι αντίστοιχη με τη… ζητούμενη ένταση του έρωτα που νιώθει ο ή… η ποθούμενη.
Τα παιδιά παίζουν με τον Έρωτα
«Τα παιδιά θα έχουν τη δυνατότητα να ενημερωθούν για τα παιχνίδια που έπαιζαν οι ερωτευμένοι για να περάσουν τον ελεύθερο χρόνο τους ή να προβλέψουν κατά πόσο τα πρόσωπα που είχαν στη σκέψη τους ανταποκρίνονταν στην αγάπη τους· από το αθώο πλαταγώνιο των παιδιών, την ίυγγα ή τον ρόμβο, τους αστραγάλους και τη μόρα (δακτύλων επάλλαξις), μέχρι τον κότταβο των ενηλίκων, κάποια από τα οποία παίζονταν μέχρι πρόσφατα και είναι μια καλή ευκαιρία να τα ξαναπαίξουμε», λέει ο αρχαιολόγος του αρχαιολογικού Μουσείου Πέλλας Νίκος Παππάς, ο οποίος ανέλαβε και την ξενάγηση των παιδιών στον… δύσκολο κόσμο των ερωτευμένων.
«Ετοιμάσαμε, Faktisk, για τους ξεναγούμενους και σύγχρονες ξύλινες ύιγες για να παίζουν και να μαντεύουν μόνοι τους τα ερωτικά τους» sier. Παππάς.
Κραταιά ως θάνατος αγάπη

Όσο για τους μεγάλους; Εδώ τα πράγματα είναι πιο… σκληρά, καθώς… «κραταιά ως θάνατος αγάπη». Είναι ο τίτλος της μίας – μοναδικής εκδήλωσης του Μουσείου, που απευθύνεται στους ενήλικες, θα πραγματοποιηθεί το απόγευμα του Σαββάτου 14 Φεβρουαρίου και η ξενάγηση θα γίνει σε όλα τα εκθέματα του Μουσείου.
Στην εκδήλωση για τους ενήλικες, το μοναδικό ίσως παιγνίδι είναι ο «κότταβος» (παιχνίδι επιδεξιότητας που έπαιζαν οι αρχαίοι Έλληνες στα νυχτερινά συμπόσια με πολύ κρασί…).
Pella: Ένα από τα πιο «ερωτικά» μουσεία
Ως ένα από τα πλέον… «ερωτικά» μουσεία, όπως αυτό της Πέλλας (φιλοξενεί στις προθήκες του τα γνωστότερα ανά τον κόσμο αγαλματίδια του έρωτα, συμπλέγματα του Έρωτα και της Ψυχής, της θεάς Αφροδίτης, αλλά και πλήθος αγγείων – ακόμα και μήτρες αγγείων του 3ου και 4ου π.Χ αιώνα από την αρχαία Πέλλα, με εγχάρακτες επιγραφές – προτρεπτικές ερωτικών πράξεων) είναι ίσως το ιδανικότερο για να φιλοξενήσει τη διαχρονική γιορτή του Έρωτα.
«Η Αφροδίτη αποσανδαλίζουσα» – αγαλματίδιο που βρέθηκε σε τάφο της Πέλλας του 4ου αιώνα π.Χ., έρωτες, σειρές εκθεμάτων με το… ενημερωτικό σημείωμα «τα αγγεία απεικονίζουν σχήματα συνουσίας με προτρεπτικές των πράξεων επιγραφές» είναι μερικά μόνο από τα εκθέματά του.
«Το γαρ πολύ του έρωτος γεννά παραφροσύνη…»
Το πρώτο μαρτυρημένο «μακεδονικό κείμενο» (σε γλώσσα δωρική – ελληνική) είναι η κατάρα εννέα στίχων που βρέθηκε εγχάρακτη σε μολύβδινο έλασμα (bindende), τυλιγμένο στο δεξί χέρι νεκρής κατά την αποκάλυψη (den 1986) τάφου του 4ου π.Χ αιώνα από την περιοχή της αγοράς στην αρχαία Πέλλα.
Το εύρημα, που εκτίθεται σήμερα στο νέο Αρχαιολογικό Μουσείο της Πέλλας, skriver: (σε μετάφραση):
«Της Θετίμας και του Διονυσοφώντα τον επίσημο γάμο τον δένω με μάγια γραμμένα και όλων των άλλων γυναικών τον γάμο όσες είναι χήρες ή παρθένοι, ιδιαίτερα όμως της Θετίμας. Κι αποθέτω τα μάγια στον Μάκρωνα και στους δαίμονες. Και αν ποτέ εγώ ξεθάψω και ξετυλίξω και διαβάσω τούτα τα λόγια, τότε να παντρευτεί ο Διονυσοφών και όχι πριν. Γιατί δε θέλω να πάρει άλλη γυναίκα από εμένα, αλλά εγώ να γεράσω μαζί με τον Διονυσοφώντα και καμία άλλη. Σας ικετεύω δαίμονες λυπηθείτε τη Φίλα γιατί είμαι αβοήθητη και με έχουν εγκαταλείψει όλοι οι φίλοι. Φυλάξτε λοιπόν το γράμμα τούτο για να μην μου συμβούν αυτά και για να χαθεί κακώς η Θετίμα, εγώ όμως να γίνω ευτυχισμένη»
Μακριά από δαίμονες αλλά «Κραταιά ως θάνατος αγάπη» είναι και το θέμα της εκδήλωσης του Σαββάτου, που διοργανώνει το Μουσείο για τους ενήλικες επισκέπτες (η εκδήλωση αντλεί τον τίτλο της από το «Άσμα Ασμάτων« του Σολομώντα).
Οι επισκέπτες θα έχουν τη δυνατότητα, μέσα από την εικόνα, τον αφηγηματικό και τον ποιητικό λόγο, την απαγγελία και την υποκριτική, να ταξιδέψουν στο παρελθόν, το οποίο μας δίδαξε την παντοδυναμία του έρωτα
Αφήγηση Νίκος Παππάς (Arkeologen)· Απαγγελία: Τάσος Παπαναστασίου (Ηθοποιός). Στα ενδιάμεσα κενά θα ακουστούν στίχοι και μουσική επώνυμων δημιουργών.
Kilde: The TOC, με πληροφορίες από ΑΠΕ-ΜΠΕ
ΠΗΓΗ = http://maiandros.blog-spot.gr/2015/02/11/m-agapai-den-m-agapai-erotiki-mantia-stin-archea-ellada/#comment-4980

IRAK:DIALOG mellom MUSLIMER og KATESTREPsE tilstand ELLINISTIKA MONUMENTENE i byen av Hatra tredje århundret f.Kr.

Jihadister ødelegger den historiske byen Hatra i Irak
Seks, Irak, i 2002

Den islamske staten fortsatte sin ødeleggelse av verdensarvsteder i Irak lørdag, og angrep denne gangen den nord-irakiske byen Hatra, sa en irakisk arkeologiprofessor..

Hamed al-Jabouri, direktør for avdelingen for arkeologi ved universitetet i Mosul bekreftet at sympatisørene til Den islamske staten ødela de gamle ruinene og gjenstandene til byen. "Dette er en ny forbrytelse begått av Daesh mot Iraks kulturarv," la han til.. «Det er et uopprettelig tap.» Det var ingen offisiell reaksjon på disse nye vanhelligelsene begått av ISIS..

Hatra er et UNESCOs verdensarvsted og ligger 110 km NV for Mosul.Byen ble grunnlagt på 3den BC og er kjent for sine templer.

Ifølge irakiske tjenestemenn og innbyggere gjennomførte terroristene 2 eksplosjoner i området og fortsatte deretter ødeleggelsen med en bulldoser. Den irakiske ministeren for turisme og antikviteter på Facebook, bekreftet angrepet: "den langsomme støtten fra det internasjonale samfunnet i Irak har oppmuntret terroristene til å begå nok en forbrytelse mot antikviteter ved å ødelegge og plyndre i Hatra." presstv

Disse nye katastrofene kommer 2 bare dager etter ødeleggelsen av arkeologiske steder og monumenter i Nimroud med en bulldoser. Den antikke assyriske byen har en historie 3 årtusener. Unesco hadde klassifisert denne handlingen som en "krigsforbrytelse".. Den siste måneden har videoer vist bilder av medlemmer av Den islamske staten som ødelegger assyriske skulpturer som dateres tilbake til 2.600 år i Mosul-museet og hellenistiske skatter.Dette filbildet viser en del av restene av Hatra, en gammel by 110 kilometer sørvest for Mosul i Irak.

Den islamske staten følger en streng tolkning av islam som går ut på at relikvier og representasjoner oppfattes som avgudsdyrkelse og må tilintetgjøres.Tilbedelsen av islam er i første rekke non-figurativ.. (Observasjoner 07/03/15)

O Saeed Mumuzini, en representant for det kurdiske demokratiske partiet i Nineveh-provinsen, uttalte at Isis stjal eldgamle gull- og sølvmynter brukt av assyriske konger og holdt på Hatra.

Hatra med to tusen års historie fra tiden til Seleucid-riket som kontrollerte en stor del av imperiet M.. Alexandrou. Det er kjent for de forseggjorte og imponerende søylene i tempelet .(vergen)

dimpenews.com

Amphipolis.gr | EN MYISI I KABEIRIA MYSTERIER

μπορεί να πετύχει με το συναίσθημα. Η γνώση δεν αξίζει στα μάτια του Πλάτωνα αν δεν χορτάσει αυτή ολόκληρη η ψυχή. Αξίζει τότε περισσότερο από μια επιστήμη, γίνεται ένα άρωμα της ζωής.

Είναι σ’ αυτή την περίπτωση ένας ανώτερος άνθρωπος μέσα στον άνθρωπο, εκείνος που η προσωπικότητα δεν είναι τίποτε άλλο παρά ένα ασθενικό αντίγραφο. Σ’ αυτόν τον ίδιο άνθρωπο γεννιέται ένα ον που τον ξεπερνά· ο αρχέγονος και υπέροχος άνθρωπος. Σ’ αυτό ακριβώς οφείλεται, το ότι στη φιλοσοφία του Πλάτωνα ενσωματώνεται το μυστικό των Μυστηρίων. Ο εκκλησιαστικός πατέρας και συγγραφέας Ιππόλυτος μας δίνει το ακόλουθο χωρίο:

«Ιδού το μέγα μυστικό των ιερέων της Σαμοθράκης (που είναι οι φύλακες μιας λατρείας, ορισμένης, των Καβειρίων Μυστηρίων), μυστικό που δεν είναι επιτετραμμένο να αποκαλύψουν αλλά που το γνωρίζουν οι μυημένοι».

Ας ταξιδέψουμε λοιπόν κι εμείς για λίγο, περνώντας από τους Μυστηριακούς ναούς της Σαμοθράκης. Ας επιχειρήσουμε να γίνουμε παρατηρητές αλλά και σύντροφοι των υποψηφίων και των μυστών στο ιερό τους έργο, και ας πάρουμε το μερίδιο μας από αυτή τη θεία συμμετοχή στην τέλεση των Καβειρίων Μυστηρίων.

Είναι νύχτα και βρισκόμαστε καθισμένοι, σιωπηλοί σε μια κατασκότεινη παραλία της Παλαιάπολης. Εννιά μέρες και εννιά νύχτες καμία φωτιά δεν έχει ανάψει στο νησί. Όλοι περιμένουν την ιερή φλόγα που θα έρθει με πλοίο από τη Δήλο. Ο Καβειριάρχης επικαλείται τις δυνάμεις των Καβείρων, τις δυνάμεις των εσωτερικών πυρών, και ο λαός επαναλαμβάνει με ιαχές. Μακριά, στο βάθος του πελάγου, ένα μικρό φως όλο και μεγαλώνει, πλησιάζοντας προς την ακτή. Η ιερή φλόγα στέλνει την αντανάκλαση της στην ήρεμη θάλασσα. Το πλοίο αράζει απαλά στο λιμάνι και ο ιεροφάντης παραλαμβάνει τη δάδα με το φως και μπαίνει επικεφαλής της πομπής που σχηματίζεται με προορισμό τα άδυτα του Ναού. Από αυτή τη δάδα θα αναφτεί το φως του βωμού στο Ναό, αλλά και όλες οι εστίες των σπιτιών. Η πομπή προχωράει αργά και με τελετουργική χάρη. Μπροστά ο Καβειριάρχης κρατώντας τη δάδα, πίσω τον ακολουθούν οι ιερείς, λίγο πιο πίσω ο υποψήφιος για μύηση και τέλος το πλήθος των κατοίκων του νησιού. Καθώς πλησιάζουν, η επιβλητική μορφή του Ναού προβάλλει στο φως της πανσελήνου.

Η πομπή σταματά πρώτα μπροστά σε μια κρήνη. Είναι η ώρα για τη σωματική κάθαρση. Μετά τον οδηγούν μπροστά από ένα στρογγυλό λάκκο σκεπασμένο με ένα ξύλινο κάλυμμα. Ο ιεροφάντης ανασύρει το κινητό σκέπαστρο και στο βάθος του εμφανίζεται ο ιερός Λίθος. Στα χέρια του υποψήφιου τοποθετούν τώρα μια κούπα με αγιασμένο νερό και εκείνος κάνοντας σπονδές πάνω σ’ αυτόν επικαλείται τη βοήθεια των μεγάλων Θεών στη δύσκολη δοκιμασία που ξεκινά. Σε λίγο θα αρχίσει η προετοιμασία για τον πρώτο βαθμό μύησης γι’ αυτό τον οδηγούν σε ένα μικρό δωμάτιο στα νότια του Ανακτόρου · την «Ιερή Οικία». Εδώ του φορούν πρώτα τη μαύρη χαρακτηριστική στολή που υποδηλώνει το σκοτάδι της άγνοιας που βρίσκεται ο μυούμενος. Μετά του δίνουν να κρατά το ιερό λυχνάρι με χαραγμένο επάνω του το μαγικό αρχικό γράμμα της λέξης Θεός και θάλασσα, το «Θ», που μέσα σε άλλους συμβολισμούς συμβολίζει την οριζόντια διάμετρο στον κύκλο σαν πρώτη εκδήλωση του Θείου.

Από εδώ ο μυούμενος έχοντας αναμμένο το λυχνάρι του από τη μία μόνο άκρη οδηγείται σιωπηλά και ρυθμικά στο Ανάκτορο από την ειδική πόρτα των υποψηφίων. Μπαίνοντας από άλλη είσοδο ήδη, μέσα στη μεγάλη αίθουσα βρίσκονται οι ανώτεροι και παλιοί μύστες· ανακτοτελεστές που καθισμένοι γύρο – γύρο σε πάγκους θα παρακολουθήσουν την τελετή. Εκεί μπροστά στην κεντρική είσοδο βρίσκεται το ξύλινο βάθρο όπου τελετουργικά ανεβαίνει και κάθεται ο υποψήφιος. Σε λίγο αρχίζουν γύρο του τελετουργικοί χοροί που είναι ικανοί να διώχνουν τα κακά πνεύματα. Οι χοροί είναι κυκλικοί και γίνονται με τους ήχους μουσικής και μυστηριακών τραγουδιών. Μια γλυκιά ζάλη τον συνεπαίρνει και απελευθερωμένος από κακές επιρροές είναι έτοιμος για την επόμενη δοκιμασία.

Έτσι από μια ανηφορική δίοδο τον οδηγούν στη βόρεια αίθουσα όπου θα του αποκαλυφθούν τα μυστικά σύμβολα που πρέπει να ερμηνεύσει και θα γίνουν οι τελετουργικές αναπαραστάσεις. Εδώ ο μυσταγωγός μεταφέρει τον δόκιμο στον υπερβατικό κόσμο των πνευμάτων και των Θεών. Του εξηγούν ότι η ψυχή του ήταν πνεύμα που αποσπάσθηκε από τους Θεούς, μπερδεύτηκε στην ύλη και αποπλανήθηκε. Για να ξαναβρεί τον δρόμο της και να ξαναπάρει τη θέση της χρειάζεται μεγάλη προσπάθεια. Βλέπει μπροστά του σαν διαδικασία κάθαρσης να ξετυλίγεται το γνωστό μυητικό δράμα της αρπαγής της Αξιόκερσας – Περσεφόνης από τον Άδη – Αξιόκερσο και την αναζήτησή της από την μητέρα της Δήμητρα. Μαθαίνει να καταλαβαίνει τη βαθιά σημασία των συμβόλων του Πατέρα Ουρανού και της Μητέρας Γης όπως και των Ιθυφαλλικών αναπαραστάσεων του Ερμή – Κάδμιλου.

Ύστερα επιστρέφει από την αίθουσα του ανακτόρου στην «Ιερή Οικία». Εδώ του φορούν τον λευκό χιτώνα του μυημένου και του παραδίδουν ένα ντοκουμέντο που αποδεικνύει την εγγραφή του στον κατάλογο των μυστών που επίσης θα χαραχθεί στις στήλες του κτιρίου. Τώρα μπορεί να ανάψει το λυχνάρι του και από την άλλη άκρη, και τότε θα μπορεί να γίνει υποψήφιος στο δεύτερο βαθμό μύησης, την «Εποπτεία» και αφού ολοκληρωθεί κι αυτή θα το ανάψει και από το κέντρο, έτσι ώστε οι τρεις κάθετες φλόγες να σχηματίζουν ένα «Ε» πάνω στο επίπεδο του λυχναριού συμβολίζοντας τις τρεις βασικές εξελικτικές κατηγορίες των ανθρώπων. Η τελετή αυτή τελείται στο κτίριο που ονομάζεται «Ιερό» στα νότια του Ιερού χώρου, που στην πρόσοψη του ανάβουν πελώριοι πυρσοί.

Οι ιερείς παίρνουν θέσεις έξω από την αίθουσα και οδηγούν τον υποψήφιο μπροστά από τα σκαλιά του ναού όπου καίει ένας μεγάλος δαυλός. Ανεβαίνει σ’ ένα απ’ αυτά. Στο άλλο όρθιος και επιβλητικός βρίσκεται ο Κόης (*) που αυστηρά του ζητά να εξομολογηθεί τις αμαρτίες του, να απαλλαγεί από το βάρος τους ώστε να μπορέσει να ακούσει το λόγο του Θεού. Ο δόκιμος με σταθερή και χαμηλή φωνή του αποκαλύπτει τα βασικότερα αμαρτήματα του και του ζητά τη μεσιτεία του για την απάλειψη τους.

Μετά τη συγχώρεση και τον εξαγνισμό του από τον ιερέα οδηγείτε μπροστά στον άξιο μυσταγωγό. Ήρθε η ώρα που θα σφραγίσει την υπόλοιπη ζωή του μυούμενου. Ο ιεροφάντης τον οδηγεί για να περάσει την πρώτη δοκιμασία, τη δοκιμασία της φωτιάς. Ένας στενόμακρος διάδρομος ξανοίγεται μπροστά του. Δεξιά και αριστερά κατά μήκος του, βρίσκονται φλεγόμενες στήλες και αυτός περνάει μόνος ανάμεσα μέχρι να φτάσει στην άλλη άκρη. Η φωτιά θεωρείται ανέκαθεν σύμβολο εξαγνισμού καθώς και σύμβολο μια νέας αρχής για καινούργια ζωή. Τώρα έχοντας διαβεί το πύρινο πέρασμα, είναι έτοιμος να δεχθεί την κάθαρση του νερού. Λαμβάνει χώρα ένα τελετουργικό λουτρό εξαγνισμού. Το νερό είναι ένα άλλο στοιχείο που έχει περάσει στην καθημερινή συνείδηση της ανθρωπότητας σαν εσωτερικό καθαρτήριο σώματος και ψυχής.

Τώρα είναι έτοιμος να υποστεί τη μεγάλη δοκιμασία. Τον οδηγούν στο πίσω μέρος του κτιρίου για να δει με τα δικά του μάτια και να βιώσει μια ιερή και μυστικιστική αποκάλυψη, όπως δείχνει και η ίδια η λέξη «Εποπτεία» δηλαδή ανώτερη όραση. Κατά τη διάρκεια αυτού του δράματος ο μυούμενος συμπάσχει με τη θεότητα, ταυτίζεται μαζί της και έχει την εμπειρία της δράσης της. Από αυτή τη στιγμή ο υποψήφιος είναι ο Κάδμιλος, ο άνθρωπος που φονεύεται από τα αδέρφια του και μεταφέρεται στον Κάτω Κόσμο. Έτσι οδηγείται στο Ιερό Σπήλαιο του Ναού, όπου πρέπει να μείνει απομονωμένος. Θα τον βοηθήσουν να γυρίσει πίσω τα ίδια τα αδέρφια του μετά από μέρες και με τη βοήθεια του Ερμή θα τον επαναφέρουν στη ζωή. Μα δεν είναι πια ο ίδιος. Είναι ο αναγεννημένος Καδμίλος που γνωρίζει τον εαυτό του και επιστρέφει νικητής στον πάνω Κόσμο. Σε αυτό το σημείο ο μυσταγωγός μπαίνει στην αψίδα και ανεβαίνει πάνω στον Ιερό βράχο. Αποκαλύπτει και διδάσκει στον νέο Επόπτη τους μυστικούς τύπους και τα νέα σύμβολα του βαθμού του. Εκτελεί αόρατες τελετουργίες και συγχρόνως προσφέρει σπονδές στους Θεούς του Κάτω Κόσμου.

Μετά η κουστωδία των ιερέων μεταφέρει τον Επόπτη κάτω από την αψίδα και τον άμβωνα όπου καλυμμένη με ένα ξύλινο σκέπαστρο βρίσκεται η τελετουργική κρύπτη. Κατεβαίνει σιγά – σιγά στο εσωτερικό της ενώ συγχρόνως ακούει το ποδοβολητό του ιερού ζώου. Σε λίγο το χυμένο αίμα τον λούζει ολόκληρο και συνειδητοποιεί ότι ένα πραγματικό βάπτισμα αίματος και φωτιάς καθορίζει το νέο ξεκίνημά του. Από εκεί τον μεταφέρουν θριαμβευτικά στον ιερό θρόνο που βρίσκεται μπροστά στην μυστηριακή φωτιά του Ναού. Τον στεφανώνουν με ένα κλαδί ελιάς και του φορούν μια πορφυρή ζώνη. Αυτά είναι τα σύμβολα της μύησης του. Έχει γίνει γνώστης των μυστηρίων της ζωής και του θανάτου. Μια καινούργια ζωή φωτίζεται μπροστά του, όπως η ιερή φλόγα φωτίζει όλο το νησί.

Ξημέρωνε η ενάτη μέρα και ο λαός περίμενε με αγωνία το άγγελμα της ανάστασης του Καδμίλου. Όταν ο αρχιερέας έβγαινε έξω με την αναμμένη λαμπάδα που κρατούσε, όλος ο λαός με δέος γονυπετούσε να ακούσει από τα χείλη του το άγγελμα της επιστροφής κοντά τους του προ ολίγων ημερών φονευμένου μύστη. ʺ Ήλθε ξανά κοντά μας η ζωή, το φως και η σοφία ʺ ανήγγειλε ο αρχιερέας. Τότε όλοι με ανακούφιση φώναζαν: ʺ Σε σένα έχουμε τις ελπίδες μας. Είσαι για μας ο ΑΛΑΘΗΤΟΣ ΟΔΗΓΟΣ ΜΑΣ. Θα σε λατρεύουμε αιώνια ʺ. Έφτανε η ώρα της ανατολής του ανοιξιάτικου ήλιου και τα συγκεντρωθέντα πλήθη, περίμεναν να ενωθούν τα τέσσερα φώτα. Πρώτα οι τέσσερις ιεράρχες, οι αιώνιοι Κάβειροι. Ύστερα τα τέσσερα φώτα (Søn, λαμπάδων, ψυχών και κάθε ΟΥΣΙΑΣ). Οι τέσσερις κοσμικές αρχές που διευθύνουν τα έξω σύμπαντα. Μαζί ενώνονταν οι τέσσερις ΑΡΕΤΕΣ και θα συναποτελούσαν το μυστήριο της ΘΕΙΑΣ ΚΟΙΝΩΝΙΑΣ. Τέλος ο ήλιος πρόβαλε στον ορίζοντα. Οι νέοι μύστες με τις κόκκινες ταινίες στα οσφύα συνοδεύονταν από τους τέσσερις αρχιερείς που είχαν την κόκκινη ταινία πάνω στο κεφάλι τους και κρέμονταν οι άκρες της πίσω στον τράχηλο τους. Η τελευταία λέξη ήταν:

«ΑΙΩΝΙΟ ΠΝΕΥΜΑ ΣΕ ΛΑΤΡΕΥΟΥΜΕ»

Ας δούμε τις βασικές μυητικές διαδικασίες.

Υπάρχει περίοδος απόσυρσης και καθαρμού που κρατάει εννιά μερόνυχτα. Den 9 είναι ο αριθμός που αντιστοιχεί στη Σελήνη και η οποία με τη σειρά της και η οποία με τη σειρά της σχετίζεται με την κατώτερη φύση του ανθρώπου. Στο πέρας αυτής της περιόδου, έχει επιτευχθεί μια στοιχειώδης ευθυγράμμιση μεταξύ των κατωτέρων και των ανωτέρων όψεων. Τότε έρχεται το ιερό πλοίο με τη φλόγα από τη Δήλο, δηλαδή από τον τόπο του Ήλιου. Είναι η στιγμή που μπορεί να κατέλθει ο Θείος Σπινθήρας του πνεύματος, τότε είναι που μπορεί να επικοινωνήσει ο άνθρωπος με τις ανώτερες όψεις του εαυτού του. Το φως έρχεται να σκορπίσει τα σκοτάδια της νύχτας, δηλαδή της κατώτερης φύσης και ο λαός του νησιού κάνει μια καινούργια αρχή πανηγυρίζοντας. Στην τελετή της μύησης, ο υποψήφιος πρέπει να δοκιμαστεί σκληρά, γιατί θα του αποκαλυφτούν βαθιά μυστήρια. Ο Ιεροφάντης, αυτός που θα μπορούσαμε να χαρακτηρίσουμε εσωτερικό οδηγό του ανθρώπου, τον καθοδηγεί για να περάσει τις καθαρτήριες δοκιμασίες. Η πρώτη είναι η διάβαση του πύρινου περάσματος, δηλαδή η κάθαρση μέσα από το στοιχείο της φωτιάς.

Από τα πιο υψηλά πνευματικά επίπεδα μέχρι τα πιο υλικά, η φωτιά θεωρείτο ανέκαθεν καθαρτήριο στοιχείο. Η πυρά είναι σύμβολο εξαγνισμού καθώς και σύμβολο μιας νέα αρχής για καινούργια ζωή. Χρησιμοποιήθηκε από τις περισσότερες, αν όχι όλες, μυστηριακές λατρείες του κόσμου. Οι αρχαίοι Πελασγοί συνήθιζαν να πηδάμε πάνω από αναμμένες φωτιές και να φωνάζουν “αφήνω πίσω τις αμαρτίες”. Αυτό θυμίζει και τις σημερινές γιορτές του Άγιου Ιωάννη. Ο μύθος της θεάς Δήμητρας λέει πως όταν ήταν φιλοξενούμενη από το βασιλιά της Ελευσίνας, την περίοδο που έψαχνε τη Περσεφόνη, θέλησε να κάνει αθάνατο το παιδί του βασιλιά περνώντας το σώμα του πάνω από φωτιά. Ο Απολλόδωρος επίσης λέει ότι συνηθιζόταν να περνάνε οι γονείς τα παιδιά τους πάνω από φωτιές για να τα εξαγνίσουν. Αυτή η εξαγνιστική όψη της φωτιάς διαστρεβλώθηκε από τους ιεροεξεταστές του Μεσαίωνα που τη χρησιμοποίησαν σαν κύριο μέσο εξόντωσης των “μάγων” και των “μαγισσών”, γιατί πίστευαν ότι έτσι απελευθερωνόταν η ψυχή από τις αμαρτίες.

Στην Ινδία είναι καθιερωμένο το κάψιμο του νεκρού σώματος για να απελευθερωθεί γρήγορα η εσωτερική ύπαρξη. Το ίδιο έκαναν και διάφορες φυλές ερυθροδέρμων της Αμερικής, για να πάνε οι ψυχές των νεκρών τους στα λιβάδια των ουρανών. Μα και στην εσωτερική διδασκαλία θεωρείται η πιο ορθή μέθοδος για την απελευθέρωση της Ατομικότητας, όπως αναφέρει και ο Δάσκαλος Θιβετανός σε ένα από τα βιβλία της Αλίκης Μπέιλη. Μετά από τη δοκιμασία της φωτιάς, ο υποψήφιος εξαγνίζεται με το στοιχείο του νερού, ακολουθώντας μια ιδιαίτερη τελετουργική διαδικασία. Το νερό είναι άλλο ένα στοιχείο που έχει περάσει στην καθημερινή συνείδηση της ανθρωπότητας σαν εσωτερικό καθαρτήριο. Πέρα από τον εσωτερικό καθαρμό του σώματος που προσφέρει, εξαγνίζει και τον εσωτερικό άνθρωπο, γιατί είναι στοιχείο που απορροφάει τις επιρροές εύκολα. Όλες σχεδόν οι ελληνικές λατρείες είχαν καθιερώσει τον εξαγνισμό με το νερό, και στις περιόδους των μυστηρίων γέμιζαν τα ποτάμια από πιστούς, κάτι που γίνεται ακόμα και σήμερα στο ιερό ποτάμι των Ινδών, τον Γάγγη. Ας μη ξεχνάμε βέβαια ότι και ένα από τα βασικότερα χριστιανικά μυστήρια, η βάπτιση, είναι ουσιαστικά ο καθαρμός του ανθρώπου από το προπατορικό αμάρτημα.

Μετά τη δεύτερη κάθαρση, ο μυούμενος, που τώρα ενσαρκώνει το ρόλο του Καδμίλου, φονεύεται από τα αδέρφια του και μεταφέρεται στον Κάτω Κόσμο, συμβολικά στο σπήλαιο του Ναού. Εδώ έχουμε το συμβολικό θάνατο της προσωπικότητας, που θυμίζει το φόνο του Όσιρη από τον αδερφό του Σετ. Είναι μια αλληγορική έκφραση του ταξιδιού του ανθρώπου στο θησαυροφυλάκιο της Εσωτερικής Ύπαρξης. Στον κόσμο που βρίσκονται θαμμένες όλες οι παλιές μνήμες του και εμπειρίες. Όλα τα απώτερα συναισθήματα και οι κρυμμένοι πόθοι τα χαμένα του ιδανικά. Εκεί ο υπό μύηση έρχεται σε επαφή με όλο αυτό τον κόσμο, με τον κόσμο που ψυχολογικά θα λέγαμε ότι αποτελεί το υποσυνείδητο του. Ifølge legenden, στον Κάτω Κόσμο ξαναβρίσκει τα αδέρφια του, τα οποία μάλιστα τον βοηθούν να απελευθερωθεί από το θάνατο και να επανέρθει στη ζωή σαν ένας αναστημένος ήρωας.

Τι κρύβεται πίσω από την ύπαρξη των αδερφών; Τι σημαίνουν οι πράξεις τους; Από τη μια σκοτώνουν τον Καδμίλο, ενώ από την άλλη τον βοηθούν να αναστηθεί. Αυτοί οι στενοί συγγενείς που σκοτώνουν και ανασταίνουν συνάμα, στην πραγματικότητα αποτελούν κάποιες όψεις του εαυτού του ίδιου του υπό μύηση. Στη συνειδητή του ζωή, το άτομο δεν έχει καταφέρει να εξισορροπήσει τις όψεις αυτές και να τις εναρμονίσει μέσα του. Så, η ανισορροπία γίνεται αιτία θανάτου της προσωπικότητας. Μπαίνοντας, skjønt, στον κόσμο του υποσυνείδητου, η συσσωρευμένη γνώση που αποκτά τον φέρνει σε μια εξισορροπητική σχέση με τον εαυτό του. Γνωρίζει τον εαυτό του. Και από εκείνη τη στιγμή γίνεται κύριος όλων των όψεων του και επιστρέφει νικητής στον Πάνω Κόσμο. Παίρνει τη θέση του λοιπόν στο χώρο των μυημένων και του αποκαλύπτονται τα σύμβολα της μύησης: το κλαδί της ελιάς και η πορφυρή ζώνη.

Η ελιά είναι από τα ιερά δέντρα της θεάς Αθηνάς και συμβολίζει τον υγιή νου και την εξύψωση του σε υψηλές συνειδησιακές καταστάσεις που αγγίζουν τη θεία ύπαρξη. Η στέψη με κλάδο ελιάς, φανερώνει ότι το άτομο διαθέτει σύνεση, λογική, εγκράτεια και επιθυμία για πιο υψηλές καταστάσεις συνείδησης. Η πορφυρή ζώνη υποδηλώνει ότι παρά την αναζήτηση του μυημένου για ανώτερες καταστάσεις ύπαρξης, δεν παύει ο ίδιος να βρίσκεται μέσα στον κόσμο της ύλης και πρέπει να δημιουργήσει ό,τι καλύτερο μπορεί σε αυτόν. I tillegg, η πορφυρή ζώνη, συμβολίζει τη φλόγα της επιθυμίας του ατόμου για υπηρεσία και πρόσφορα στους συνανθρώπους του. Όταν ο άνθρωπος επιστρέφει μυημένος πια στον Πάνω Κόσμο, ολόκληρο το νησί έχει φωτιστεί από το φως της φλόγας της Δήλου. Επιστρέφει, dvs., στον κόσμο της συνείδησης που έχει φωτιστεί τώρα από το πνευματικό φως και που του προσφέρει μια αναγεννημένη ζωή γνώσης και Σοφίας.

Έτσι μπορούμε να αποδώσουμε εσωτερικά το κεντρικό τυπικό των Καβειρίων μυστηρίων. Από μια άλλη εσωτερική σκοπιά, τα μυστήρια αυτά σχετίζονται με τις στοιχειακές δυνάμεις της γης και της φωτιάς σε μια αρμονική λειτουργία. Δείχνουν το μόχθο που πρέπει να καταβληθεί για την επίτευξη αποτελεσμάτων είτε υλικών είτε πνευματικών. Επομένως μπορούμε να πούμε πως υπήρχαν τρεις βαθμοί μύησης στα Καβείρια. Ο πρώτος αντιστοιχεί στο φόνο του Καδμίλου από τα αδέρφια του. Πρόκειται για το θάνατο της προσωπικότητας εξαιτίας της ανισορροπίας της. Ο δεύτερος αντιστοιχεί στο πέρασμα στον Κάτω Κόσμο, όπου μεταφέρεται ο νεκρός Καδμίλος και εκεί ανακαλύπτει τις χαμένες όψεις του, το λησμονημένο του εαυτό. Ο τρίτος και τελευταίος είναι η απελευθέρωση του, η ανάσταση και η σωτηρία του. Είναι το επίπεδο της αυτό-ανακάλυψης, όπου ο ήρωας, γνωρίζοντας τον εαυτό του, επανέρχεται στον υλικό κόσμο για να αρχίσει μια νέα δημιουργική ζωή.

Ιωάννης Παπανικολάου
(*) Ο μέγας ιεροεξεταστής.

(Kilder: Τα Καβείρια Μυστήρια, Περικλής Ροδάκης – ΟΣαμοθράκη, KarlLehmann – Ιστορική επισκόπηση της νήσου Σαμοθράκης, Αχιλ. Σαμοθράκης – Τα Καβείρια Μυστήρια, Γιώργος Σιέττος – Τα αρχαία Ελληνικά Μυστήρια, Κ.Κουρτίδης – Τα μυστήρια των Καβείρων, (C). Πλάνας (Artikkel) – Το κρυμμένο νόημα των αρχαίων Μυστηρίων, Φιλολ. σύλλογος «Ιάμβλιχος» – mysteriene, Historie, Arkeologi, Έφη Καλαμποκίδου)